Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Møyland

2026-10-24T23:41:34Z

Kristaga:

'''17 Møyland'''

'''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».

'''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

'''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

'''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 5
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 2
| | 6
| | 4
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 8 t, trær 4t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 9
| |
| | 8
| |
| | 32
| |½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t, 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 4
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 7à 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 3
| | 15
| |
| | 8
| | 1
| |
| | 1⅛ t hvete, ¾ t rug, 2 ⅛ t bygg, 13 ½ t havre 10 ½ t poteter
| | 5 à 8 8 4 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 3
| | 15
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 1 t rug, 2 ⅝ t bygg, 18 t havre, 13 ½ t poteter, 45 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 5
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 20
*1845: 18
*1865: 19
*1891: 31

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
*1820: God havn, skog til husbehov.
*1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 a====
''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

===Bruk 2===

''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

====BRUK 2 a====
Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

===Bruk 3===

''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).

===Bruk 4, Svebrekke===

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var
[[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]
Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1917. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.
[[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]
Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

====Ny oppdatering:====
Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen
[[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]]
''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d. 2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, d. 2008, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled, d. 1999; bopel bnr. 9 på Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen

''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.
[[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]
'''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

'''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====
Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
* '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====
Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).

14.03.2023 - solgt til ''Simen Kjærås''

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

''Anton Abrahamsen Møyland'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, d. 1960, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902, d. 1981; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. 1997 ug.

''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]

''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]
[[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

'''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====
Gården har nå i følge NIBIO inklusive "Stigen" totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

* '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===
Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===
Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===
Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.

===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===
Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til
[[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]
lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922, d. 2008. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''

Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''

Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)

Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''

Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)

Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''

Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904, d. 1987. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, d. 2018, sosionom, g. 1956 m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g. 1959 m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934, d. 2023, bopel Solås (Søndre Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

''Bjørn Steinar Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g. 1962 m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.

''Norab Eiendom as'' 2014–.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

'''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

'''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.

===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

''Nils Anton Kjæraas'' 1945—. F. 1911 i Struten, d. 2004, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød d. 2020. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

''Tove Kjæraas Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-2016. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

''Kristian'' og ''Tove Sjauff'' overtok Hegereid 2018.

===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.

===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.

===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===
Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.

''Birger Flaatnes'' 1981—1988.

''Thomas William Wilson'' 1988—2001.

''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.

===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.
Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930, d. 2019. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''

17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.

===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.

''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.

===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.
Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.

===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961.

''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.

''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.

===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.

===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===
Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.

''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.

''Svein Arne Brekke'' 1983—2022. Svein Arne, f. 1955.

25.10.2022 solgt til ''Kirsten Marie Brekke-Tatasoa''

===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.

===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===
Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G. 1957 m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad f. 1938. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.

====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====
Bortfestet i 1965 til

''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

''Bjørg Smedsrud'' 1996–.

====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.

''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.

====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.
Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971
Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.

====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til

''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.

====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

''Kristian Halum'' 1972-2000.

''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Olga Kortgård'' 1966-1994.

''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.

====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.

====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.

''Arne Allerød'' 1972-1974.

''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.

''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.

====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arnljot Pettersen'' 1968-1987.

''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.

''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974.

''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 196? til

''Vidar Helmersen'' 196?-1971.

''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.

''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.

====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.

''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.

''Synnøve Hauan'' 1985-1988.

''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.

''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.

====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 1975 til

''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.

====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

''Jan Oddvin Rekevik'' og "Sverre Simonsen'' 1977-1984.

''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.

''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.

''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.

====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Tore Hvaal'' 1970—76.

''Marit'' og ''John Hunsrød'' 1976—96. Barn: 1. Ellen f. 1973. 2. Nina f. 1977 (se [[Stålerød]] bnr. 16).

''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996—. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.

====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====
Bortfestet i 1970 til

''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.

===Bruksnr. 28 Gosen===
Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.

====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====
Bortfestet i 1964 til

''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.

====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====
Bortfestet i 1969 til

''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006.

Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990.

Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet.

Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====
Bortfestet i 1976 til

''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.

''Gerd Skoglund'' 1993 -.

===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===
Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.

===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===
Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''

===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til

''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.
I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.
Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.

===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.

===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.

''Astrid Vindvad'' 2011-.

===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.

====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====
Solgt i 2004 til

''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.

====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====
Solgt i 2004 til

''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.

====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====
Solgt i 2003 til

''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til

''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====
Solgt i 2003 til

''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.

====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====
Solgt i 2004 til

''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.
Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====
Solgt i 2004 til

''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.

====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====

Solgt i 2004 til

''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.

====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====
Solgt i 2003 til ?

''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.

====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====
Solgt i 2003 til

''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.

====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====
Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til

''Bertha Trollsås'' 2004-2008.

''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.

====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====
Solgt i 2004 til

''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.

====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====
Solgt i 2005 til

''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===
Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.

===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.

===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.

===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.

===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.

''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.

===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.

14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''

===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.

===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.

===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.

''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.

===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.

===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.

===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.

===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.

===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.

===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.

19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''

===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.

===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.

===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.

===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.

''Erik Karlson'' 2013-.

===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.

===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.

===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013–19. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. De selger til foreldrene til Hans Halvor

''Finn'' og "Mai-Britt Røyne'' 2019–. Finn f. 1947 og Mai-Britt f. 1952.

==Husmenn==

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.

Møyland

2026-10-24T23:40:15Z

Kristaga: /* Seksjon 12, Klokkeråsen 13 */

'''17 Møyland'''

'''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».

'''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

'''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

'''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 5
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 2
| | 6
| | 4
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 8 t, trær 4t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 9
| |
| | 8
| |
| | 32
| |½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t, 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 4
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 7à 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 3
| | 15
| |
| | 8
| | 1
| |
| | 1⅛ t hvete, ¾ t rug, 2 ⅛ t bygg, 13 ½ t havre 10 ½ t poteter
| | 5 à 8 8 4 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 3
| | 15
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 1 t rug, 2 ⅝ t bygg, 18 t havre, 13 ½ t poteter, 45 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 5
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 20
*1845: 18
*1865: 19
*1891: 31

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
*1820: God havn, skog til husbehov.
*1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 a====
''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

===Bruk 2===

''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

====BRUK 2 a====
Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

===Bruk 3===

''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).

===Bruk 4, Svebrekke===

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var
[[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]
Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1917. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.
[[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]
Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

====Ny oppdatering:====
Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen
[[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]]
''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d. 2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, d. 2008, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled, d. 1999; bopel bnr. 9 på Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen

''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.
[[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]
'''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

'''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====
Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
* '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====
Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).

14.03.2023 - solgt til ''Simen Kjærås''

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

''Anton Abrahamsen'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, d. 1960, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902, d. 1981; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. 1997 ug.

''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]

''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]
[[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

'''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====
Gården har nå i følge NIBIO inklusive "Stigen" totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

* '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===
Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===
Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===
Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.

===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===
Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til
[[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]
lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922, d. 2008. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''

Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''

Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)

Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''

Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)

Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''

Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904, d. 1987. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, d. 2018, sosionom, g. 1956 m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g. 1959 m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934, d. 2023, bopel Solås (Søndre Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

''Bjørn Steinar Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g. 1962 m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.

''Norab Eiendom as'' 2014–.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

'''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

'''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.

===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

''Nils Anton Kjæraas'' 1945—. F. 1911 i Struten, d. 2004, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød d. 2020. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

''Tove Kjæraas Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-2016. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

''Kristian'' og ''Tove Sjauff'' overtok Hegereid 2018.

===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.

===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.

===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===
Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.

''Birger Flaatnes'' 1981—1988.

''Thomas William Wilson'' 1988—2001.

''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.

===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.
Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930, d. 2019. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''

17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.

===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.

''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.

===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.
Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.

===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961.

''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.

''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.

===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.

===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===
Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.

''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.

''Svein Arne Brekke'' 1983—2022. Svein Arne, f. 1955.

25.10.2022 solgt til ''Kirsten Marie Brekke-Tatasoa''

===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.

===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===
Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G. 1957 m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad f. 1938. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.

====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====
Bortfestet i 1965 til

''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

''Bjørg Smedsrud'' 1996–.

====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.

''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.

====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.
Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971
Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.

====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til

''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.

====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

''Kristian Halum'' 1972-2000.

''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Olga Kortgård'' 1966-1994.

''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.

====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.

====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.

''Arne Allerød'' 1972-1974.

''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.

''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.

====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arnljot Pettersen'' 1968-1987.

''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.

''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974.

''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 196? til

''Vidar Helmersen'' 196?-1971.

''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.

''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.

====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.

''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.

''Synnøve Hauan'' 1985-1988.

''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.

''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.

====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 1975 til

''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.

====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

''Jan Oddvin Rekevik'' og "Sverre Simonsen'' 1977-1984.

''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.

''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.

''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.

====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Tore Hvaal'' 1970—76.

''Marit'' og ''John Hunsrød'' 1976—96. Barn: 1. Ellen f. 1973. 2. Nina f. 1977 (se [[Stålerød]] bnr. 16).

''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996—. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.

====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====
Bortfestet i 1970 til

''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.

===Bruksnr. 28 Gosen===
Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.

====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====
Bortfestet i 1964 til

''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.

====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====
Bortfestet i 1969 til

''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006.

Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990.

Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet.

Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====
Bortfestet i 1976 til

''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.

''Gerd Skoglund'' 1993 -.

===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===
Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.

===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===
Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''

===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til

''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.
I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.
Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.

===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.

===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.

''Astrid Vindvad'' 2011-.

===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.

====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====
Solgt i 2004 til

''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.

====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====
Solgt i 2004 til

''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.

====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====
Solgt i 2003 til

''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til

''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====
Solgt i 2003 til

''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.

====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====
Solgt i 2004 til

''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.
Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====
Solgt i 2004 til

''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.

====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====

Solgt i 2004 til

''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.

====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====
Solgt i 2003 til ?

''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.

====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====
Solgt i 2003 til

''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.

====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====
Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til

''Bertha Trollsås'' 2004-2008.

''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.

====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====
Solgt i 2004 til

''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.

====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====
Solgt i 2005 til

''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===
Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.

===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.

===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.

===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.

===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.

''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.

===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.

14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''

===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.

===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.

===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.

''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.

===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.

===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.

===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.

===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.

===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.

===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.

19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''

===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.

===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.

===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.

===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.

''Erik Karlson'' 2013-.

===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.

===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.

===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013–19. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. De selger til foreldrene til Hans Halvor

''Finn'' og "Mai-Britt Røyne'' 2019–. Finn f. 1947 og Mai-Britt f. 1952.

==Husmenn==

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.

Andebu prestegård

2026-10-24T23:34:38Z

Kristaga:

==='''16 Andebu Prestegård'''===

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form ''Andabu'' skulle være eieform av et personnavn ''Andi''; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i ''Andabu'' har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet ''Andi'', som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at ''Anund'' er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett ''Andabu''; de eneste ganger navnet ''Andabu'' finnes, er i forbindelsene ''Andabu sokn'' eller ''Andabu kirkja''. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet ''Andabu'', som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at ''Andebu'' er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «''på Andebu''» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer ''Andebu''». Men om selve navnets ''betydning'' kan fortsatt intet helt sikkert sies.

'''Oldtidsminner.''' På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».

Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.

'''Bålag:''' Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.

'''Skylden.''' I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 4
| | 20 kuer, 9 stuter
| | 16
| | 15
| | 7
| | 12
| |
| |
| |
|- valign="top"
!
| Tolf husmann :
| |
| | 2
| | 2
| | 3
| |
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 4
| | 26
| |
| | 12
| |
| |
| | 100
| |2 skj. hvete, 3 t bl.korn, 30 t havre, 8 t havre
| |
|- valign="top"
!
| 2 husmenn:
| |
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| |
| | 20 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 4
| | 30
| |
| |
| |
| |
| |
| | 24 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 11 plasser)
| | 7
| | 44
| |
| | 22
| |
| |
| | 3
| | ¼ t hvete, 1½ t rug, 4 ½ t bygg, 43 t havre, 50 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1 (+ 10 plasser)
| | 7
| | 62
| |
| | 24
| |
| | 2
| | 400 skpd.
| | 2 t hvete, 1 t rug, 3 ½ t bygg, 41 ¼ t havre, 44 t poteter
| | 6 10 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 1 (+ 10 plasser)
| | 8
| | 41
| | 22
| | 21
| |
| |
| |
| | 1 ½ t hvete, 1 ⅝ t rug, 4 ⅜ t bygg, 41⅝ t havre, 100 skålpd. grasfrø, 44 t poteter, 2 mål turnips
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 1
*1904: 13
*1950: 35

'''Antall personer.''' På selve prestegården:
*1801: 10
*1865: 13
*1875: 12
*1891: 13

På husmannsplassene:
*1801: 39
*1865: 60
*1875: 53
*1891: 48

'''Andre opplysninger.'''
*1575: Tillagt prestebordet var bl.a. ''Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød'' og ''Kråkerød'', og disse ble nok da drevet under prestegården.
*I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. ''Flåtten'' [østre], ''Kullerød'', ''Møyerød'', ''Skjeggerød'' og ''Moland'', av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»
*1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»
*I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Kråkerød'', ''Flåtten'', ''Møyerød'' og ''Kullerød''; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles ''Kirkerød'' og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles ''Hogsrød'' og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» —
*1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland.
*1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke.
*1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning.
*1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

''Eiendomsretten'' til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke (1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.
[[Fil:Flyfoto_Andebu_presteg%C3%A5rd.jpg|mini|400px|Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]
Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)

I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under [[Nordre Haugan]] (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. 11). ''Kullerød'' ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I ''Kirkerød'' eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om ''Hogsrød'', se under Østre Flåtten. Om husmannsplassene ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Ødegården'' og ''Hagen'' og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.

Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.

I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i ''Sandar'': Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i ''Tjølling'' hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.

Til prestens underhold (''prestebordet'', eller ''prestebolet'') var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i ''hovedsognet'' parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i ''Høyjord'' sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i ''Kodal'' sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i ''Sandar'': Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i ''Vivestad'': halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i ''Skjee'': part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.
Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.
Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.

En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i ''tienden'', i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.

Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:

Tiende og landskyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 rdl.

Offer på de 3 høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 »

Aksidenser (tilfeldige inntekter) . . . . . . . . . . . . . . . 80 »

Tils. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 rdl.

Derfra fragår:

Ordinær presteskatt . . . . . . . . . . . . . 13 rdl.

Frivillige gaver . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Akademi-skatt . . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Konsumpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 7 »

Skatt av prestegården og landskylden . . . . 4 »

Kapellanens lønn . . . . . . . . . . . . . . 80 » 100 rdl.

I behold 190 rdl.

Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.

Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.

Presteenkens pensjon 30 rdl.

Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.

I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.

23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)

6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.

Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.
Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.

Prestegården hadde selvsagt en stor ''husholdning'' med mange ''tjenestefolk''. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.

I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.
Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.
I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

'''Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.'''

Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.

I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.

I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.

[[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]
Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.

Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977 000.

'''Reduksjonen av prestegårdens areal.'''

Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5-31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.

For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.

Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.

Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.

==Forpaktere==

Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var

Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.

Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende

«''Forpagtnings-Kontrakt''.

Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:

1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end 1/3 Part af den dyrkede Mark, hvoraf 1/3 Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.

2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.

3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.

4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.

5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.

6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.

7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tage fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».

8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.

9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.

10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.

11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.

12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte besøge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.

13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.

14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.

15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.

16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.

17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, afleverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.

18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.

19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.

20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.

21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.

22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.

Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.

23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.

24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.

25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.

26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.

27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.

28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.

Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.

P. N. Thaulow (sign)

Som Forpagter

Elias Jørgensen (sign)»

Til Vitterlighed:

M. Thaulow (sign)

A. Petersson

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.

Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:

«Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:

1. Afgiften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.

2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.

3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.

4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.

5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.

6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.

7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.

8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.

9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.

10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.

Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.

C. H. Møiland (sign).»

Til Vitterlighed:

Claus J. Myhre (sign)

M. W. Birch (sign)

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).

[[Fil:CH_M%C3%B8yland.jpg|mini|Forpakter C.H. Møiland med barna av 1. ekteskap. Fra venstre Kristian, Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.]]

''Christoffer H. Møiland'' var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han [[Møyland]], bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se [[Hundsrød]], gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.

I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.

C. H. Møiland forpaktet Hundsrød 1927—1931 og forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.

''Kristian Sommerstad'' var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.

''Einar Gran'' hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.

''Kristian Bettum'' var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.

''Karsten Brein'' overtok forpaktningen i 1947. Var fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Gjerstad, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, har jobbet i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fosen Trafikklag, Fosen ASA, Bastø Fosen og Torghatten ASA og vært sjef i Bastø-Fosen AS fra 1995 til 2012, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Trondheim fra 1985. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000.

''Rolf Fevang'' 1981-1989. For personalia, se bnr. 1 nedenfor.

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.
[[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]

__TOC__

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===

Utgjør idag kun tomten som selve prestegårdens bygning står på, [[Medium:016.001.003.jpg|se kartet her]] og del av Kjærlighets-stien samt skogområdet på Håsken som eies av Opplysningsvesenets fond, tils. 568 mål. Gården forøvrig ble overført til nytt bruksnummer, bnr. 92 i 1989 og solgt til ''Grethe og Rolf Fevang ''i 1990. For oppdatering av bruket og personalia se gnr. 16 bnr. 92; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården]]

Hovedbygningen med to mindre hus ble utskilt med 2,2 mål tomt i september 2021, se bruksnr. 270.

===Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 55 øre)===

Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til ''Edvard K. Flåtten'' (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til ''Edvard H. Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til ''Olaf Skatvedt'', Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).

''Rolf Skatvedt''

''Borghild Skatvedt'' 1972—1988.

''Roar Skatvedt'' 1988—

===Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til

''Anders Gustav Olsen'' 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887—93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken ''Karen Olava Larsdatter'' i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn

''Anton Andersen'' 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til

''Anton Gran'' 1967—2000. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor i Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor i Moafeltet.

''Jan Magnar Gran'' 2000—2020.

18.02.2020 - overdratt til ''Bjørn Erik Gran''

Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 2,72), (Solberg) se Østre Flåtten===

(I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.
[[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].

===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===
[[Fil:016.005.001.jpg|mini|Eika ved Ødegården]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til ''Randine Eriksdatter'' (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn

''Edvard Kristiansen'' 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen

''Kristian E. Ødegården'' 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Marthine Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
''Arvingene'' etter Agnes Marthine: ''Lars Kjærås Struten'', ''Nils Anton Kjæraas'', ''Sigurd Kjæraas'' og ''Gudrun Berg'' f. Kjæraas solgte i 1980 til

''Hans Anders Kjærås'' 1980—1987. F. 1950, g. 1983 m. Astrid Thornæs f. 1950 d. 2010. Ekteskapet oppløst.
Sønn; Mads Andre f. 1985.

''Staten ved fylkeslandbruksstyret'' 1987—1988.

''Kristine Langseth'' 1988—1989. Personalia; se bnr. 12.

====Oppdatering 2014 Ødegården ====

* '''Bebyggelse:''' Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.
* '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.

===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===
[[Fil:016.006.002.jpg|mini|Opprinnelig framhus nå lagerhus.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann

''Ivar Andersen'' 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt [[Ødegården]] (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen

''Anders I. Skjeggerød'' 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn

''Odd Skjeggerød'' 1965—2000. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.

''Ragnhild Skjeggerød'' 2000—2000.

''Øyvind Skjeggerød'' 2000—.

Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.

'''Marknavn:''' Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.

==== Feste nr. 1, «Tomt nr. 1» ====

I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til ''Bjarne Sølversen''. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen. Festet ble i 1955 overført til bnr. 39

====Feste nr. 2, «Tomt nr. 2» ====

Festet av ''John Lund'' og i 1978 overtatt av datter Solveig Stendalen og deretter i 1982 av Oddbjørn Johansen i 1983. Tomten overført til bnr. 222 i 2014 hvor personalia for Oddbjørn Johansen finnes.

==== Feste nr. 3, «Tomt nr. 3» 1,0 mål ====

Festet av ''Bjørn Skjeggerød'' i 1972. Overtatt av ''Øyvind Skjeggerød '' i 2000 og senere av ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' i 2008.

==== Feste nr. 4, « Flåtten » 0.9 mål, også kalt «Ulvekula» ====
[[Fil:016.006.001.jpg|300px|mini|Skjeggerød 2014]]
Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1989 til ''Terje Soma'' som overlot det til ''Bjørn Skjeggerød'' og senere i 2014 overtatt av ''Aina Skjeggerød'' som har eiendommen idag. Areal ca. 0,9 mål.

==== Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 10,3 mål.====

Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1991 og overtatt i 1992 av Andebu Idrettslag. Hjemmel overtatt av ''Øyvind Skjeggerød'' i 2000.

Festetomta ble kjøpt av Andebu Idrettslag i 2012 og fikk bnr. 221. Deler av eiendommen benyttes til grusbane.

====Oppdatering 2015 Skjeggerød====

Bruksnr. 6 er forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorden de siste 50 år er forpaktet bort og det planlegges for nye tomter. Ifølge Gårdskart-skog og landskap er eiendommen på 130 mål, hvorav ca. 60 mål skog, 60 mål innmark og 10 mål diverse.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er endret til lagerhus og et nytt framhus er satt opp. Uthuset på ca. 300 m2 , ble tent på i 2007 av 3 stk ungdommer, 2 fra Andebu og 1 fra Svinvoll.
* '''Drift:''' Gården ble drevet av Odd Skjeggerød 1965 til 2000. Øyvind Skjeggerød drev den noen år for Odd, før han kjøpte den i 2000. S. å. ble den forpaktet bort , først til Odd Kennet Askjem, senere Bjørn Erik Gran som fremdels forpakter den.

===Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 0,86)===

Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til ''Anton Mikkelsen Hagen''. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til [[Søndre Holt]] (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner ''Kristian Olsen Hotvedt'' (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. 11. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).

''Kolbjørn Hotvedt'' —69.

''Thor Hotvedt'' 1969—79.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' 1979—97.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' fra 1997-2008 med hver sin 1/2 part.

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===
[[Fil:016.008.001.jpg|300px|mini|Molaand 1953.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til ''Hans Johansen Hogsrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn ''Jørgen H. Hoksrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. ''J. H. Christiansen'', Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant ''Anders Mellbye''. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til

''Nils Skjauff'' 1939—62. F. 1897 på Tveitan i Kodal, d. 1962, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem.;Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Øvrige personalia, se også Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn

''Trygve Ragnar Skjauff'' 1963—2004. F. 1935, d. 1992, g.m. Solbjørg, f. Gjermundrød 1938, d. 2012. Barn 1. Mariann f. 1956, g.m. Åge Wiik i Tjølling. 2. Nils Christian Skjauff, f. 1960, sokneprest, bosted Krødsherad.

''Solbjørg Skjauff'' 2004—2006. Persnalia se gnr. 97, bnr. 13 "Eik".

''Leif Gunnar Fevang'' og ''Gunvor Hoel'' 2006—. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, sønn av Rolf og Grete Fevang, samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982. Eiendommen ble etter 2006 slått sammen med Prestegården bnr. 92 og senere i 2010 ble bygningene med 3 mål tomt skilt ut som bnr. 203.

Bnr. 8 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014 Moland ====
Bruksnr. 8 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda og skog er solgt i 1996 til bnr. 92 prestegården, men «Storås skog» (Skjeau)(92.10) på 368 mål ifølge Gårdskart-skog og landskap ble i 1963 overdratt til bror Håkon Frank Skjauff som solgte seg ut i 2013 til Helge Grønlid.

* '''Bebyggelse:''' Framhusene er vesentlig opp-pusset og uthus ombygget i dag til verksted for "Bjørns Bil og MC".
* '''Drift:''' Opphørte i 2006 som eget gårdsbruk, tillagt bnr. 92.

===Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til ''Edvard Kristensen'' Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til ''Karl Julius Jakobsen''. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til ''Johan Bjerknes'' og ''Rasmus Johnsen '' Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt ''Borgen Mølle'' og ''Ingvald Bjerknes''. S.å. for kr. 1300 kjøpt av

''Kristian Hagen'' 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, d. 1988, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, d. 2019, g. 1950 m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924, d. 2012; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, d. 1988 ug. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g. 1955 m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925, d. 2012; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, d. 2023, g. 1955 m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922, d. 2007; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn

''Ansgar Hagen'' 1975—89. F. 1930, snekker. Personalia se bnr. 28 ; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._28.2C_Hagen_.28skyld_47_.C3.B8re.29|Hagen]].

''Terje Sandquist'' 1989— etter arv.

Bnr. 9 har et areal på 5 mål.

===Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til

''Anton Josefsen'' 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til

''Edvard Olsen'' ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.

Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til ''Ole A. Flåtten'' (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder ''Emil Levorsen''. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann ''Ole Klevjer'', Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken ''Marie Klevjer'' i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til ''Trygve Ragnar Skjauff'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr. Opphørte som eget bruk etter 1975 da det ble slått sammen bnr. 8 "Moland".

====Bruksnr. 10, «Moland øvre Tomt nr. 1» (skyld 1 øre)====

Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.

===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til
[[Fil:Andebu_posthus.jpg|400px|mini|Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem. Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.]]

''Kristian O. Hotvedt'' 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31
(se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt''. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og nydyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909–12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927–42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønnen Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.

====Dramatisk forsøk på postran====

Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle'». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.

''Kolbjørn Hotvedt'' 1942—70. F. 1906, d. 1984, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, d. 2013 Nøtterøy, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, d. 1979, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønnen Thor. Se fortellinger av Kolbjørn her.
[[Medium:016.011.005.jpg|Fra barndommen]] og [[Medium:016.011.006.jpg|med krokete knær i Møylandbakken]]

''Thor Hotvedt 1970–79''. F. 1949, d. 1979, utdannet telegrafist, og arbeidet på Meterologisk institutt etter å ha sluttet til sjøs. Gift 1971 m. Karin Margaret Dahl, f. 1951 i Ramnes, førskolelærer. Barn: 1. Bjørnar, f. 1971, seniorrådgiver i utenriksdepartementet. I fem år jobbet han som ambassadesekretær, først i Brasil, så i Sør-Afrika. Gift 1999 med Alessia Franqillo, f. 1973 i Novara i Italia, kommunikasjonsrådgiver. 2. Anniken f. 1975, adjunkt, gift 2001 med Knut Olav Sundby, f. 1974 i Råde i Østfold, pedagogisk/psykologisk rådgiver. Enken tok over boet.

''Karin Margaret Dahl'' 1979–97 gift 2. g. 1983 med Sigbjørn Myhre, f. 1954, bygningsingeniør, personalia se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. Verv i Andebu sparebank, styremedlem i 2005–2014, styreleder 2014–. Barn: Håvard Dahl Myhre, f. 1984, personalia se gnr. 18 [[Askjem]] bnr. 10 Tunheim.

Jordene ble forpaktet bort til Karins bror, Geir Mørken fra Ramnes 1980–86. Fra 1986 drev Sigbjørn gården, og fra 1988 forpaktet han i tillegg ca. halvparten av gården Tunheim, gnr. 17 bnr. 8.
I 1975 ble det bygget nytt bolighus på Åsgaard/ Askjem, senere utskilt som gbnr. 18/98.
Det gamle våningshuset på Åsgård ble revet 1983 for å gi plass til gang og sykkelsti. Andebu kommune ønsket mer sentrumsutvikling og i 1987 ble det inngått avtale med kommunen om å feste bort 20 dekar i sentrum. Som følge av denne avtalen måtte låven rives i 1989 og nytt redskapshus med korntørke ble satt opp nedenfor bolighuset fra 1975.

I 1985 bygde de nytt hus i Askjemfeltet, Hasselveien 6, og bodde der fram til 1997. De drev da gården, og huset på gården ble fra 1986–2007 utleid.
I 1997 ble det en avtale med Andebu kommune om makeskifte, kommunen fikk jordet sør for Herredshuset, vest for Kodalveien i bytte med gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gbnr.17/8. Ved makeskifteavtalen ble Åsgård og Tunheim sammenføyet til ett gårdsbruk, Tunheim. Driften av gjenstående jorder på Åsgård inngår heretter i [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|Tunheim, gnr. 18 bnr. 10]].
Etter at Andebu Varesenter ble bygget i 1967 har det gradvis blitt bygget nytt i Andebu sentrum, bensinstasjon, sentrumsbygg, leiligheter, apotek, vinmonopol osv. Til sammen er nå ca 30 dekar av tidligere Åsgård blitt benyttet til byggeområde for sentrumsformål. [[Fil:016.172.002.jpg|200px|mini|Resten av Åsgård ved "Slottet", Bnr. 172 i Andebu sentrum]] I tillegg er jordet syd for Herredshuset på ca. 15 dekar overtatt av Andebu kommune.

Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. '''Antikviteter:''' Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredte lin. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng. Se bilde av Andebus trolig siste gårdsdreng; [[Medium:016.011.004.jpg|Hilmar]].

==== Oppdatering 2015 Åsgård.====
Mye av forandringene i gården er beskrevet ovenfor.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble revet i 1983 for plass til ny sykkelsti, se foto , [[Medium:016.011.003.jpg|Åsgård på 50-tallet, sett fra Jens Skarsholts hus]], Driftsbygningen ble revet i 1989 som følge av sentrumsutviklingen og redskapshus satt opp nedenfor det nye framhuset av 1975. Det kombinerte våningshuset/butikk på andre siden av veien har eget bnr. 81 og har bare fungert som en del av Åsgård.

* '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 "Tunheim" da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. fl.

===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===
[[Fil:016.012.004.jpg|200px|mini|Kullerød]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.

Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til

''Ellen Andrine Jørgensdatter'' 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.

''Ole Kullerød'' (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen

''Ludvig O. Skatvedt'' 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken

''Kristine Langseth'' 1951—2014. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926, d. 1989. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.

''Håkon Langseth'' 2014—2020. F. Skatvedt 1945, d. 2020, g.m. Sidsel Setre, skilt 1991. Barn: 1. Vivian Langseth, f. 1975 i Andebu, se nedenfor. 2. Lise Langseth Lie, f. 1980 Andebu, g.m. Andreas Lie f. 1979; deres barn er Isak, f. 2010 Andebu, og Alma, f. 2013 Andebu; bosted Andebu. Gården ble overdratt 02.10.2020 til datteren

''Vivian Langseth'' 2020-. F. 1975, sambo m. Are Jardar Leegaard, deres datter Andrine Langseth Leegaard, f. 1995. Vivian g.m. og skilt fra Roger Bjørkmo; deres barn er Emil, f. 2001 Andebu, Ludvig, f. 2004 Andebu; bosted Andebu.

Bnr. 12 har ifølge opprinnelig bygdebok 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.
[[Fil:016.012.003.jpg|200px|mini|Høyna i Kullerød]]
'''Marknavn:''' Knutebakkæne (syd og øst mot elva).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 ku, 2 ungdyr. '''Avling''': ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2014 av bnr. 12====

Sammenføyet med bnr. 5 Ødegården og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 samt bnr. 112 i 1996.
Har i 2013 ifølge Skog og landskap 128 mål produktiv skog, 56 mål fulldyrket mark og 34 mål diverse, totalt 218 mål.

* '''Bebyggelse:''' Uthuset ble revet og nytt fjøs med låve ble satt opp på 80-tallet. Bryggerhuset ble bygd nytt på slutten av 80-tallet og framhuset er påbegynt restaurert 1994.

* '''Drift:''' Dyreholdet varte helt til begynnelsen av 90-tallet. Etter dette ble jorden forpaktet bort, første gang til Arne Edvard Askjem. Se foto:[[Medium:216.012.002.jpg|Tunge tak i høyna]] (Håkon og Leif Langseth med Tor Himberg).

===Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til ''Johan Jakobsen'' (personalia, se [[Stulen]], Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn ''Olaus Johansen'' (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til ''Johan Klausen'' Gran (personalia, se [[Stulen]], bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til ''Anton Jakobsen Solheim'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger. Overtatt av ''Asbjørn Hagen'' i 1975 og av ''Terje Sandquist'' i 1989 som arv.

===Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til

''Halvor Anton Johansen'' Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker ''Einar Løverød'' (personalia, se [[Løverød]], gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til
[[Fil:016_014_001.jpg|mini|Everkets bestyrerbolig.]]
''Andebu komm. Elektrisitetsverk'' 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:

Driftsbestyrer ''Ludvig O. Johnsen'' bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.

Elverksjef ''Reidar K. Rødland'' 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av ''Ragnar Johan Aske'' fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.

Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Bergs fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.

Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå

montør ''Karl Kassem'', f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg. Eiendommen ble overtatt av'' Andebu kommune'' 1987/88 og sammenføyet med bnr. 32 i 1995.

Berglis areal: I følge Skog og landskap 1,8 mål, hage og naturtomt.

===Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til ''Hans Jakobsen'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn ''Jakob Sperrås'' (se [[Østre Flåtten]], bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til ''Hartvig Haugerød'' (personalia, se [[Askjem]], bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn

''Hans Haugerød'' 1944—82. F. 1903 på Moland, d. 1987, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, d. 1997, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936, d. 1997; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, d. 2017, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934, d. 2012, (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Arne Johnny, f. 1944, d. 2021, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.

''Bjørn Olav Åsenden'' kjøpte stedet i 1982 for så å selge videre i 1986 til

''Anita Karisen Nyhus'' og ''Einar Nyhus'' hvor

''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.

07.10.2020 Solgt til ''Marius Miksys''. 1/2 mål.

===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===
[[Fil:Hjalmar_Trolldalen_fam.jpg|mini|Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, hustru Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål
(gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).

[[Fil:016.016.001.jpg|mini|Granheim i høyonna.]]
Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu Elverks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i tolv år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo. De hadde tidlig automobil hos Trolldalen se [[Medium:016.016.002.jpg|Trolldalens bil på Granheim]].Se også [[Medium:016.016.003.jpg|Biografi av Hjalmar Trolldalen, side 1,]] og [[Medium:016.016.004.jpg|Side 2.]]

''Hella Trolldalen'' 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren

''Solveig Bjørnstad'' 1953—2005. F. 1914, d. 2005, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn. Solveig Trolldalen var en av ytterst få jenter som torde å hoppe på ski, og var sammen med Dr. C. T. Scott faste prøvehoppere i Møylandbakken som hadde såpass størrelse som en 45 meters bakke.

'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen '' 2006—. Personalia se bnr. 71.

Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2014 av bnr. 16 Granheim====
* '''Bebyggelse:''' Husene er revet til fordel for Granheimtunet. (Stuen var rikt dekorert med rosemaling.)
* '''Drift:''' Gårdsbruket er opphørt. Gjenstående areal 23 mål, hvorav 17 er til tunet og resterende til veier og friområder.

====Granheimtunet, 5,8 mål====
[[Fil:016_016_000.jpg|mini|Granheimtunet.]]
Andel av Granheimtunet 1 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 1) er i 2006 solgt fra'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' til'' Edh Invest AS''. Salget omfatter også andel av Granheimtunet 2-10 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 2-10).

=====«Seksjon nr. 1»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Magnar Svendsrød'' og ''Gerd Ase Svendsrød''. Magnar Svendsrød f. 1943, typograf, sønn av Lars Svendsrød, f. 1908 Andebu, d. 1993 og Margit Svendsrød, f. 1916 Andebu, d. 2009. G. m. Gerd Åse Svendsrød, f. Fjøreide 1945 Sem (Tbg), datter av Henrik Fjøreide, f. 1908 Tønsberg, d. 1984 og Klara Fjøreide, f. 1912 Tønsberg. Barn: 1. Elin Svendsrød, f. 1969 Ramnes, g. m. Frank Nordby, f. 1963, bosted Re. 2. Kjetil Svendsrød, f. 1975 Ramnes, gift/samboer m. Kristin Hove Ødegård,+ f. 1982, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 2»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Jorun Jellum'', pensjonist, f. Tveitan 1943, datter av Håkon Tveitan, f. 1904 og Gjertrud Tveitan, f. 1902 Kodal; i 1991 skilt fra Hans Jan Fon, f. 1942, sønn av Else og Matias Fon i Re. Barn: 1. Jørn Mathias Fon, maskinentreprenør, f. 1968 i Re(Tbg), g.m. Kari Anne Myhre Fon, barnehageassistent; bosted Høyjord. 2. Lena Kristin Fon, salgssekretær, f.1969 i Re (Tbg), samboer m. Tom Roger Olsen, prosjektingeniør, f. 1969, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 3»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Gunnar Markman'' og ''Hjørunn Markman''. Overført i 2013 til '' Hjørunn Markman'' som har solgt videre til?

=====«Seksjon nr. 4»=====

Overført i 2008 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Anne Klausen Brynjulfsen''.

=====«Seksjon nr. 5»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Kathrine Therkelsen'' og ''Thomas Almenning''.

=====«Seksjon nr. 6»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Heidi Aalstad Bærland''.

=====«Seksjon nr. 7»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Linda Figenschou''.

=====«Seksjon nr. 8»=====

Overført i 2008 fra EDH invest AS til'' Anne Klausen Brynjulfsen'', barnehageassisient, f. 1963, datter av Martha Annie Klausen, f. 1933, og Reidar Klausen, f. 1923 i Stokke. G. 1989 m. Roger Brynjulfsen, f. 1942, bryggeriarbeider på Ringnes/Farris og sønn av Bjarne og Ragnhild Brynjulfsen, Andebu. Separert 2008. Barn: 1. Maria Brynjulfsen, student, f. 1990 i Andebu (Tbg); bosted Bergen. 2. Anna Brynjulfsen, student, f.1994 i Andebu (Tbg); bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 9»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til''Abbas Saeed Farah Abdu'' og videreført til'' Helene Rødsand Winge'' i 2009.

=====«Seksjon nr. 10»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Marit Røberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' og videreført til ''Marianne Prestegården'' og ''Tormod Finnskog'' i 2012.

==='''Bruksnr. 17, Tingvoll(skyld 8 øre). Andebu Herredshus''' ===
[[Fil:016.017.001.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 2014.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til ''Andebu kommune''. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Sammenføyet også med bnr. 41 i 1995. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.
[[Fil:016.017.014.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 1927.]]
For å se plantegninger av opprinnelig herredshus, trykk på [[Medium:016.0017.012.jpg|Plan 1.ste etage]]. [[Medium:016.017.013.jpg|Plan 2.dre etage]].

Arvid Askjem har beskrevet interiøret og forandringene på herredshuset detaljert i peroden fra det ble bygd og særlig fra krigen, fram til 1970 slik; [[Andebu Herredshus|Andebu herredshus historie.]]

Noen bilder fra interiøret i 2015. [[Medium:016.017.008.jpg|Trappen med elgehode]], [[Medium:016.017.010.jpg| Kommunestyresalen.]], [[Medium:016.017.011.jpg| Spisesalen med maleri av Hans Holmen. ]]

Noen eksteriørbilder fra vinteren ; [[Medium:016.017.003.jpg|Vinter på 50 tallet]], [[Medium:016.017.004.jpg|Vinter på 60 tallet]], [[Medium:016.017.005.jpg|Håndmåket snø]].

Vaktmestre ved Herredshuset har vært:
[[Fil:016.017.002.jpg|200px|mini|]]
Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland gnr. 17, bnr. 10.

Byggmester Tidemand Hillestad 1936—61. F. 1902, d. 1986, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.

Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, d. 1997, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935, d. 2015.

Einar Liverød 1968—71. F. 1936, d. 2016, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943, d. 2021.

Torolv Unset Jørgensen 1972-1982
I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet. Areal ca. 7,0 mål. [[Fil:017.017.014.jpg|200px|mini|Vindu i fengslet i kjelleren.]].

Bertil Ward 1982-1992. Ward var trønder. Arbeidet mange år i gartneri i Sandefjord før han kom til Andebu. Bodde i vaktmesterboligen til Andebu skole til sin død.

Gunnar Horntvedt 1992-2005. Personal se gnr. 18. Bnr. 46.

Leif Halvorsen 2005-. Halvorsen har arbeidet mange år i Televerket før han begynte som vaktmester. Bor i Løkkeveien i Høyjord.

Vaktmestrene har nå kontor i tidligere vaktmesterbolig til Andebu skole.

Fra begynnelsen var det 2 fengsel-seller i kjelleren. [[Medium:016.017.016.jpg|Se døren til fengslet i kjelleren. ]]

===Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Andebu Telefonforening'' A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av ''Staten v/Televerket''. Areal ca. 1,1 mål.

===Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre)===
[[Fil:016.019.001.jpg|200px|mini|Vegvesenets eneste kulturminne i Vestfold.]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til ''Vestfold Fylkes Veivesen''. Steintak. Veivesenet drev lenge pukkverk her. Areal 15,6 mål. Se bildet til høyre fra vegvesenet i Kullerødlia. Trykk 2 ganger på bildet for å få leselig skrift, og piltast øverst til venstre 2x. for å komme tilbake.

===Bruksnr. 20, Tingvang (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til ''Andebu Herredshus''. Jfr. bnr. 17.

===Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til ''Tønsbergs Handels- og Privatbank''. Senere solgt til ''Tønsberg Turistforening'', som i 1947 for kr. 20 000 solgte til ''Tønsberg Bryggeris Hytteforening''. Eiere fra 1972: ''Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn''. Den siste gikk ut som eier i 1973. ''Arne og Aase Aas'' kjøpte i hytta 1982 men solgte den til ''Bente og Arve Sørensen'' i 1990.

4.09.2003 - solgt til ''Karin Helene Engmark'' og ''Petter Andersen''

25.06.2024 - solgt til ''Tom Fossum''

Hytte som har blitt helårsbolig. Areal ca. 7 mål.

===Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre)===
[[Fil:016_022_001.jpg|200px|mini|Vesteråt.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til

''Ole Bergan'' 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.

Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene ''Eva Kjærås og Liv Gjersøe'', som s.å. solgte den til banksjef ''Kåre Herman Wold'', fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.

'' Andebu kommune'' overtok eiendommen i 1981 og anla heldagsbarnehage der.

Areal ca. 5 mål.

===Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,31) "Fyllplass"===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til

''Kristian Gulliksen'' 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til ''Opplysningsvesenets fond''. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn

''Gunnar Gulliksen'', som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, ''Marthe Gulliksen''. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, d. 1992, g. 1949 m. Martha Nilsine Olsen fra Haukerød, f. 1922, d. 2000; bopel Sandefjord. I 1960 for kr. 11 000 solgt til ''Andebu kommune'', som anla off. søppelplass på ca. 5 mål her.

Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog. Etter makeskifte med Kristine Langseth om Kjørkåsskogen er situasjon i 2013; Areal: 3 mål innmark og 15 mål skog, hvorav ca. 5 mål tjener som fyllplass for hageavfall.

===Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til ''Edvard Kristiansen Ødegården'' (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen ''Kristian E. Ødegården'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). I 1981 i felleskap overtatt av ''Sigurd Kjærås, Gudrun Berg, Lars Kjærås, Nils Kjærås og Hans Anders Kjærås'' I 1987 overtok ''Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre'' som solgte til ''Kristine Langseth'' i 1989.

Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark. Etter makeskifte med Kristine Langseth`s Kjørkåskogen er det blitt sammenføyet (1989) med bnr. 12.

===Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre)===
[[Fil:016_025_001.jpg|200px|mini|Fjelly.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til ''K. Hotvedt'', Åsgård, som overdro tomta til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønnen

''Jens Skarsholt'' 1961—99. F. 1919 på Ø. Flåtten, d. 2014, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922, d. 2021. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på [[Skarsholt]], bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Solgt til dattersønn m/samboer

''Are Jardar Leegaard'' og ''Marianne Gjelstad Pettersen'' 1999–2006. De overtok hver sin 1/2 del i 1999. Are Jardar Leegaard er sønn av Laila og Roger Leegaard. Se [[Stålerød]] bnr. 27. De selger i 2006 til

''MTC Maritime Trade & Consult AS'' 2006–.

===Bruksnr. 26, Moholt (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til ''Hans Falck'', Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord). I 1963 overtatt av sønn ''Trygve Ragnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 8), og s. å. overført bnr. 8.

===Bruksnr. 27, Silju (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til ''Hella Trolldalen''; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Overtatt av datter'' Solveig Trolldalen'' i 1953. Areal ca. 3 mål.

===Bruksnr. 28, Hagen (skyld 47 øre)===
[[Fil:016.028.001.jpg|200px|mini|Hagen.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann ''Anton Kristiansen'', f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, ''Kristian Hagen'', som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til ''Mathilde Hagen'', som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til ''Sven Einar Idland'', som straks solgte til ''Kristian Hagen'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn

''Ansgar Hagen'' 1977—. F. 1930, d. 2017, pensjonert snekker, sønn av Elise Hagen f. Nesengen 1896 og Kristian Hagen f. 1895 Andebu, g. m. Målfrid Hagen, f. Klepsvik 1930 Austevoll i Hordaland, d. 2007 datter av Hilleman og Gjertrud Klepsvik fra Austevoll. Barn 1. Rune Hagen, f. 1960 Andebu, sambo m. Ann-Carin Johansen, bosted Andebu. 2. Trond Hagen, f. 1961 Andebu, g. m. Tove-Lisbeth Engblom Hagen, f. 1964, bosted Vear Stokke. 3. Frode Hagen, f. 1963 Andebu, g. m. Saengchan Phaguram, bosted Andebu. 4. Jan Ove Hagen, f. 1964, bosted Andebu. 5. Lillian Hagen, f. 1967 Andebu, bosted Oslo.

Hagen er i 2014 ifølge Skog og landskap på 20 mål totalt hvorav 15 mål fulldyrket areal.

===Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre)===

Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til ''Edvard Olsen Askjem''; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger. Overtatt av sønn ''Arne Askjem'' og videreført til hans sønn'' Arne Edvard Askjem'' i 1981. ''Odd Kenneth Askjem'' (Arne Edvards sønn) overtok i 1999.

===Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger. Overtatt av sønn ''Asjørn Hagen'' i 1975 som solgte videre til ''Terje Sandquist'' i 1989.

===Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.). Overtatt av ''Jens Skarsholt'' i 1961 og solgt til ''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' i 1999. Videresolgt til ''Mtc Maritime Trade & Consult AS i 2006'', som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til ''Andebu Elverk''. Overtatt av ''Andebu kommune'' 1987 og sammenføyet med bnr.14 i 1995.

===Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt''. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. I 1998 overført fra ''Kolbjørn og Asta Emilie'' med 1/4 til hver av barna ''Kari, Grethe og Kåre'' og 1/8 til hvert av Tors barn ''Bjørnar og Anniken Dahl Hotvedt'' for deretter og bli 1/1 overtatt av ''Kari Hotvedt'' som i 2000 selger videre til ''Are Jardar Leegaard''.

===Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til ''Olav Ruggesæter'' (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her. Overtatt av ''Knut Ruggesæter'' i 1983 og sammenføyet med bnr. 73.

Areal 8 mål.

===Bruksnr. 35, Galteryggens vestkant (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Ragnar Halle'', Elta. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. Overtatt av ''Oddvar Aske'' i 1991 og sammenføyet med gnr. 10 bnr. 2 samme år.

===Bruksnr. 36, Myrvang II (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 37, Myrvang III (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 38, Tyinn (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Odd Skjeggerød'' i 1955.

===Bruksnr. 39, Skogly (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Ivar Skjeggerød'' i 1955.

'''===Bruksnr. 40, Andebu skole (skyld 10 øre)==='''
[[Fil:016_040_001.jpg| Andebu skole]]

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Barneskolen startet opp i 1958 og nybygget fra den gang betegnes idag som bygg A.

1958 '''Bygg A.''' Opprinnelig nybygg. Se bygget t. v. på bildet.

1975 Utvidet med rom 1 og 2 samt 2 grupperom.

1978 Ny avdeling med musikkrom/sløydsal/heimskunnskap bygget.

1979 Administrasjonsavdeling utvidet med 32 m².

1992 Påbygd arbeidsrom for lærere.

1997 Påbygd mot nord, toaletter og avdeling for 6-åringer.

2001 Nytt klasserom i eksisterende bygg A og personalrom i 2.etasje.

2002 Ny inngang og ny administrasjon.

2002 '''Bygg B.''' Nytt bygg mot sør inneholdende klasserom og bibliotek. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.002.jpg|B-blokka]].

2003 Klasserom på flatt tak mot Herredshuset.

2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]].

Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.
Torp Skole ble nedlagt 2003.

{| class="wikitable"
|+Rektorer siden starten har vært

! style="background:#ffdead;" | Fra-til
! style="background:#ffdead;" | Navn
|-
! 1958-1964 || Johannes Solberg
|-
! 1964-1986 || Arne Jensen
|-
! 1986-1991 || Kåre Hotvedt
|-
! 1991-2014 || Inger Hillestad
|-
! 2014-2014 || Ole Kristian Nalum (Konstituert Elisabeth Rød)
|}

===Bruksnr. 41, Tingvang II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Sammenføyet med bnr. 17 i 1995.

===Bruksnr. 42, Andebu pensjonistbolig (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Kommunen bygde en boligblokk i 2 etasjer med 8 leiligheter for pensjonister i 1969. Arketekt Ole Bjønness og oppført av byggmester Bjarne Ask, Sandefjord,

==='''Bruksnr. 43, Andebu alders- og sykehjem.''' «Pleiehjemmet» (skyld 17 øre)===
[[Fil:016_043_001.jpg|200px|mini|Hjemmet 1959]]
Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Etableringen av et aldershjem i Andebu var blitt overmodent etter lang politisk behandling, om plassering ikke minst, som det fremgår av den korte "før-historikken" nedenfor :

'''Historikk før 1959.'''

Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et "hvile- og gamlehjem" i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933.

Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge "4 skjønnsomme menn" til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal.

Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være utsikter til fri tomt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ved to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.

Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene.

Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124 000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.

'''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''

For fullstendig referat se ; [[Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989]].

'''1959–2013 Oppdatering. '''

For videre historie og oversikt over styreledere og leger fram til nå,

Andebu Pleie- og Sykehjem:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

{| class="wikitable"
|+Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Ledelse/styrer
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Årstall
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Tone Vaagsland || Styrer || 1959 || 1960
|-
! Margrethe Gran || Styrer || 1960 || 1968
|-
! Betzy Andersen || Styrer || 1968 || 1970
|-
! Borghild Bringaker ||Styrer || 1970 || 1972
|-
! Magnhild Trolldalen || Styrer || 1972 || 1981
|-
! Ellen Sofie Kjær || Styrer || 1981 || 1988
|-
! Turid Søgnen || Styrer || 1987 || 1998
|-
! Bodil Fischer || Styrer || 1999 || 2003
|-
! Thor Henry Thorød || Virksomhetsleder || 2004 || 2012
|-
! Feri S Adloo || Virksomhetsleder || 2012 || dd
|}

{| class="wikitable"
|+Sykehjemslege/tilsynslege
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Rolf Jæger || Tilsynslege || 1978? || 1998
|-
! Jan Petter Seip Lindås || Tilsynslege || 16.08.2001 || 04.12.2006
|-
! Christian van der Osten || Tilsynslege || 04.12.2006 || 15.11.2007
|-
! Alf Martin Haraldsen || Tilsynslege || 15.11.2007 || dd
|}

''' Bygningsmessig utvikling''':

[[Fil:016_043_002.jpg|400px|mini|Hjemmet 2013]]

[[Medium:016_043_1959.jpg|Sit.kart. 1959]] - Aldershjemmet bygd med sep. betjeningsbolig inkl. 6 hybler. Arkitekt: Ole Bjønness, Entrepr: Byggmester Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1968.jpg|Sit.kart. 1968]] - Pensjonistblokk med 8 leiligheter. Se bnr. 42.

[[Medium:016_043_1977.jpg|Sit.kart. 1977]] - 2 nye fløyer med 12 enerom, kapell flyttet. Arkitekt: Ole Bjønnes, Entreprenør: Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1992.jpg|Sit.kart. 1992]] - "Tusenfryd" 12 s.plasser for demente. Planlagt av Teknisk etat. Bygd av Vålebygg AS.

[[Medium:016_043_1994.jpg|Sit.kart. 1994]] - Nytt mønetak m.m. Planlagt av Teknisk etat. Entreprenør: Bygg og maskin AS v/Arne Sti.

[[Medium:016_043_2000.jpg|Sit.kart. 2000]] - Ny sykeavd.fløy m. 14 sengerom og nytt vaskeri. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2001.jpg|Sit.kart. 2001]] - 6 nye omsorgsleiligheter, sammenbygging og heis. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2002.jpg|Sit.kart. 2002]] - Rehab. avdeling med 5 nye rom, nytt kjøkken og innglassing av atrium. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS. Legekontorer kom inn i kjeller i 2003.

===Bruksnr. 44, Solhaugen (skyld 1 øre) 1,3 mål===

Utskilt fra bnr. 9 og solgt til ''Kristian Hagen'' i 1958, overtatt av ''Ansgar Hagen'' og i 1986 av ''Frode Hagen''.

===Bruksnr. 45, Granheim (skyld 1 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Kjell Skjeggerød'' i 1959. Overtatt av ''Astrid Synnøve Skjeggerød'' i 1974 og av sønn ''Vidar Skjeggerød'' i 1989, og hans kone ''Turid Skjeggerød'' i 2004.

===Bruksnr. 46, Moholt (skyld 1 øre) 1,1 mål===

Utskilt fra bnr. 26 og solgt til ''Edvin Skjauff'' i 1961. Overtatt av ''Harald Larsen'' i 1975 og solgt videre til ''Erik Julius Nystuen'' i 1991. ''Ingunn Vestly Thorvaldsen'' og ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' ovetok hver sin 1/2-del i 1994.

=== Bruksnr. 47, Bakkebo (skyld 1 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Marit og Ansgar B. Andersen''. Overtatt av ''Kåre Eugen Johnsen'' i 1978 og senere av kona ''Ella Regine Johnsen'' i 1993 som s.å. overdro eiendommen til ''Andebu kommune''.
Boligen, en liten tømmerbygning,er nå revet.

=== Bruksnr. 48, Andebu Pleiehjem «Pensjonistbolig» (skyld 3 øre) 3,5 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Andebu kommune'' i 1964 for pensjonistboliger.

=== Bruksnr. 49, Eikly (skyld 1 øre) 2,02 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1965 av Agnes Solberg og festet til ''Karsten Solberg'' i 1986 og sammenføyet s.å. med bnr. 68. Overtatt av ''Anita Solheim Bråvoll'' og ''Terje Svein Olsen Bråvoll'' med hver sin 1/2-del i 1999 som solgte videre til

''Ruben Larsen'' og ''Trine Stålerød Larsen'' i 2004. Ruben Larsen, f. 1971 i Levanger, flyttet fra Os i Hordaland i 1989, begynte da på Gjennestad Gartnerskole, kjøpte bolig i Kodal i 1992. Han flyttet til Andebu i 2004, er gartner og snekker. G. m. Trine Larsen Stålerød, f. 1969 og oppvokst på småbruket Fjell i Vestre Andebu, apotektekniker og sykepleier, datter av Åge og Inger Lise Stålerød. Barn: 1. Emilie Stålerød Larsen, f. 1998 i Andebu; bosted Andebu, 2. Ida Marie Stålerød, f. 2000, bosted Andebu. Ruben Larsen er utdannet gartner, og er særlig interessert i jakt og friluftsliv, samt sport som langrenn.

==='''Bruksnr. 50, Andebu Varesenter''' (skyld 9 øre) 5,9 mål===
[[Fil:016_050_001.jpg|400px|mini|Andebu Varesenter AS.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1967 av Kolbjørn Hotvedt og festet s. å. til ''Andebu Varesenter AS''. Bnr. 50 avstod i 1970 deler av tomten til bnr. 60, B.P.-stasjonen. Festet ble s. å. overtatt av ''Kefas AS'' fra Tor Hotvedt og Karin M. D. Myhre. 1985 overtar Andebu Varesenter AS festet igjen mens det i 1990 blir ''Varecenteret AS'' som står som fester med Sigbjørn Myhre og Karin M. Dahl Myhre som utleier.

Andebu Varesenter AS ble planlagt for 50 år siden i 2014 av forutseende kjøpmenn som var forut for sin tid, litt for langt forut dessverre, for etter at det ble bygget og åpnet i 9 aug. 1967, se foto, [[Medium:016.050.011.jpg|fra åpningsdagen]], gikk det overende allerede i 1970 etter krav fra grossistkjeden Kefas. De overtok stikk i strid med grossererfunksjonen sin, og truet formannen i Varesenteret, som dengang var Hynne til å skrive under på konkursbegjæringen, selv om det viste seg etterpå at dividenden var over 50 %, som var mer enn godt nok for en akkordforhandling, der pionerene ville beholdt eierskapet.

Andebu Varesenter var det aller første varehuset i Norge av sitt slag , og ble etterhvert via Familiekjeden av 1979, starten på den vellykkede Menykjeden som ble dannet i 1994/05. Meny omfatter i 2014 ialt 200 forretninger over hele landet, og hadde ifjor en omsetning på hele 17 milliarder.

Kjøpmennene som startet opp var følgende: Leif Kolkinn, Kolbjørn Hotvedt, Mathias K. Torp, Åsmund Tolvsrød, Anton Hynne, Sverre Hynne, Per Medhus, Sverre Knudsen, Reinhart Johansen, Jørgen Hallstvedt og Sverre Krømke, som trakk seg snart fra kontrakten sin.

'''Andebu Varesenter AS''':
[[Fil:016.050.009.jpg|200px|mini|Annonse]]
1. Planlagt 1964. Trykk for å se ; [[Medium:016.050.002.jpg|Avisutklipp]]

2. Startet opp 1967. Se; [[Medium:016.050.003.jpg|Avisutklipp 1]]; [[Medium:016.050.004.jpg|Avisutklipp 2]]; [[Medium:016.050.006.jpg|Avisutklipp 3]]; [[Medium:016.050.008.jpg|Avis-og kalenderfoto]]

3. Disponent er Steinsholt fra 1967 til Varesenteret gikk konkurs 1970. [[Medium:016.050.007.jpg|Avisutklipp]].

4. Kefas overok i 1970. Butikksjef var Per Arne Olsen, (Løberg?).

5. Kefas gav opp i 1979.

6. Overtatt 1979 av Walter Fussdahl, Sjur Gran og Arne Natland.

7. Butikksjef i 1982 var Reidar Skjeggerød t.o.m. 1983.

8. Reidar Skjeggerød overtar 1983 Walter Fussdahl`s 3-del.

9. Butikksjef 1984-1989 var Morten Samuelsen.

10. Påbygd 150 m² i 1985 med kiosk etc.

11. Utleid 1989 til Odd Horntvedt. Leidde virksomheten og var butikksjef t.o.m. 2009.

12. Påbygd 500 m² i 2 etasjer i 1999. Sentrum anlagt i kjeller.

13. Post i butikk 2001.

14. Morten Samuelsen var butikksjef 2009-2014.

15. Norgesgruppen ASA kjøpte i 2010 bygget og overtok driften.

16. Tone Strand er butikksjef 2014-.

=== Bruksnr. 51, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978/79 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 54 i 1985. Lise Møyland Hansen, f. 1959 Andebu, daglig leder i Fargerike H. Bygg, datter av Rigmor Møyland, f. 1937, og Arvid Møyland, f. 1934, personalia se; [[Søndre_Holt#Bruksnr._10_.26_.2815.29.2C_Sol.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l|Solås Gnr.3 Bnr. 10.]] G. m.Roy Hansen, f. 1956 Ramnes, maskinfører, sønn av Laila Hansen, f. 1937, og Leif Hansen, f. 1934, bosted Horten. Barn: 1. Malin Møyland Gran, f. Hansen 1982 i Andebu, butikkslakter; g.m. Kjetil Gran, f. 1978, dyrebilsjåfør; bosted Andebu. 2. Christell Møyland Hansen, f. 1985 i Andebu, butikkmedarbeider, sambo m. Olav Nedberg Fredriksen, f. 1982, biloppretter; bosted Vestfossen.

=== Bruksnr. 52, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem'' og s. å. sammenføyd med bnr. 55. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen''.

=== Bruksnr. 53, Siljuveien (skyld 1 øre) 1,0 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad.

=== Bruksnr. 54, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 51 i 1985, hvor personalia finnes.

=== Bruksnr. 55, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem''. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen'' og sammenføyd med bnr. 52 i 1985.

===Bruksnr. 56, Slottet (skyld 11 øre) 12,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 til ''Kolbjørn Hotvedt'', og overtatt av ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990. Arvingene Kåre, Grethe og Kari overtok i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/3 på hver til Kari Hotvedt, Kåre Hotvedt og Grethe Hovinbøle. Arealet er i 2014 på 6,5 mål.

=== Bruksnr. 57, Andebu Ungdomsskole (skyld 3 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 av Kolbjørn Hotvedt og s. å. solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med gnr. 17, bnr. 20 i 1995.

===Bruksnr. 58, "Kinnås" Syrinveien 2 (skyld 2 øre) - 2,6 mål===

Bruksnr. 58 ble utskilt av Solveig Bjørnstad i 1968 fra bnr. 16, Granheim og solgt til ''Odd Henrik og Aase Kolkinn''.[[Fil:16.58_Kinn%C3%A5s.JPG|300px|mini|Kinnås.Syrinveien 2, (tidl. Bokeveien 2).]] Odd f. 1946 på Trollhaug, sønn av Merete og Leif Kolkinn, personalia se gnr. 16 feste nr. 10 [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]], ft. pensjonist, utdannet skipsarkitekt/ingeniør 1967 fra DSS Oslo. G. 1968 m. Aase Kolkinn f. Trollsås på Horntvedt i Stokke 1946, d. 2022, syerske ved Brager konfeksjonsfabrikk 1961, førstesyerske ved Tønsberg Pelsindustri og renholder i 20 år ved Andebu Ungdomsskole, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim.
Odd H. ble i 40 år med Kaldnes-systemet, 20 første år på Kaldnes mek. Verksted AS, delaktig i prosjektering og bygging av spesialskip (se foto) [[Medium:Dyvi_Swan_(1024x768).jpg|Dyvi Swan med 2 «jackups»]], borerigg- og offshoremoduler, og de siste 20 årene som teknisk sjef i Kaldnes Miljøteknologi AS hvor han var sentral i utviklingen av selskapet sammen med dir. Torbjørn Westrum og prof. Hallvard Ødegaard. Den nye banebrytende biologiske renseprosessen som har mottatt internasjonale priser, blir over hele verden kalt for Kaldnes-prosessen. Foto [[Medium:016.058 Gardermoen RA.jpg|Gardermoen RA]]. Eier hytta «Bloksberg» på Solløkka i Lahellefjorden, se foto: [[Medium:16.58_Soll%C3%B8kka_.jpg|Solløkka]].
Interesser; veteranhus, -biler, -mopeder og oljemaling. Se fotos: [[Medium:Stabbur 16.58.jpg|Stabburet]], og [[Medium:16.58_Victor_1958.jpg|Vauxhall Victor 1958]], og [[Medium:16.58_Zundapp.jpg|Zundapp 1962]], og [[Medium:Bergsvannet.jpg|Maleri Bergsvannet]]. Har vært formann i teknisk styre i en årrekke på 70-tallet.

Hjemmeside: http://www.kolkinn.com .

Barn: 1. Heidi Kristina, f. 1971, Andebu, bioingeniør ved Sentralsykehuset i Vestfold, g. m. Øivin Hansen f. 1969, siv øk. fra BI i Oslo, informasjonssjef ved Andebu Sparebank. Bosted Bergstien 5 i Andebu. 2. Gro Elin, f. 1972, Andebu, interiørkonsulent, medeier og daglig leder av Fruene AS, g. m. Roar Skjelland, f. 1970, siv. øk. fra BI i Oslo, driftssjef i Home & Cottage. Bosted Hasselveien 1 i Andebu.

Videofilmer fra harejakta i Bjørkedalen før og nå : [[Bjørkedalen|Bjørkedalen]], og i gamle dager i: [[Daleåsen|Dalaåsen]] som fortalt av Henrik Kolkinn.

===Bruksnr. 59, Senterbygg Brannkassen (skyld 1 øre) 0,5 mål===

Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenter i 1969 for Andebu Brannkasse ''v/Anton Hynne, K. Hotvedt og R. Johansen'', og overtatt av ''Andebu Brannkasse'' i 1997. ''RGS Trio A/S'' tok over i 1985 og arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 60, B.P.-stasjonen (skyld 6 øre) 2,9 mål===
[[Fil:016_060_001.jpg|200px|mini|Andebu Bensinstasjon]]
Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenters tomt av Kolbjørn Hotvedt i 1970 for B.P.-stasjonen og s. å. overført til ''Tor Hotvedt''. ''Norsk Brændselolje A/S'' overtok i 1970 og endret s.å. navn til ''Statoil Norge A/S'', mens ''Asta Hotvedt'' overtok fra 1990. Arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''. Senere i 1999 overtok ''Statoil Detaljhandel A/S''.
De som har drevet bensinstasjonen er:

2005–2011. Vidar Ness (Vidar Næss Autoservice AS).

2011–. Andre Svavik

===Bruksnr. 61, Prestegårdsfeltet I (skyld 5 øre) 4,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12 av Kristine Langseth til ''Andebu kommune'' i 1973.

====Feste nr. 1, Kjørkåsveien 12 «Tomt nr. 1» - 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Hans Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108, i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 2, Kjørkåsveien 10 «Tomt nr. 2» 1,1 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Helge Haukjem'' 1974. Overført til bnr. 110 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 3, Kjørkåsveien 8 «Tomt nr. 3» 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Turid Bringaker'' 1974. Overført til bnr. 111 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 4, Kjørkåsveien 16 «Tomt nr. 4» 0,05 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Arne Hansen'' 1974. Overført til bnr. 148.

====Feste nr. 5, Kjørkåsveien 14 «Tomt nr. 5» 0,6 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Brynjar Gregersen'' 1974, overført til bnr. 149
i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 6, Kjørkåsveien 5 «Tomt nr. 6» 0,13mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Åge Norum'' 1974. Overført til bnr. 109 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 7, Kjørkåsveien 6 «Tomt nr. 7» 0,5 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''John Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' i 1992 med hver sin 1/2 del. 1 1995 overtok ''Hege Saltnes'' og ''Knut Rune Saltnes'' med hver sin 1/2 del. Overført til bnr 150 og inkluderer bnr. 78.

===Bruksnr. 62, Solhauen (skyld 1 øre) 2,9 mål===

Utskilt fra Kristian Hagen til ''Ansgar Hagen'' i 1973 og sammenføyd med bnr. 44 i 1986.

===Bruksnr. 63, Askjemfeltet I (skyld 64 øre)===
[[Fil:016.016.016.jpg|200px|mini|Askjemfeltet 1 nov. 2014.]]
Utskilt fra bnr. 16, Solveig Bjørnstad for utleie til ''Andebu kommune'' i 1975, og overtatt av'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' i 2006.

====Feste nr. 1, «Bjørkeveien 2» 1,07 mål====
[[Fil:016.063.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 2]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1975 til ''Kåre Skjelland'', f. 1945, pensjonist, har ralskole- og handelsskole utdannelse, sønn av Ågot og Abraham Skjelland, f. hhv. 1917 og 1916 i Andebu. G.m. 1) Astrid Thornæs, f. 1950 på Gran Hadeland, d. 2010 Andebu; skilt. G. 2) 2005 m. Maien Eva Skjelland, f. Andersen 1947 i Stokke, datter av Ragnhild Andersen, f. Bråten 1917, og Anders Eckoff Andersen, f. 1916. Barn: 1. Morten Skjelland, f. 1972 i Andebu, bosted Porsgrunn. 2. Mette Skjelland, f. 1975 i Andebu, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 2, «Bjørkeveien 1» 0,96 mål====
[[Fil:016 063 002.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 1]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Åge Nilsen'' 1975.

====Feste nr. 3, «Bjørkeveien 4» 0,87 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bent-Erik Bentsen'' 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' overtok med hver sin 1/2 del i 1993 mens ''Dag Kolkinn'' og ''Maria Kolkinn'' tok over i 1996 med hver sin 1/2 del. Dag Kolkinn, f.1952 i Andebu, d. 2009, lærer fra Halden lærerskole, personalia; se gnr.16 bnr.1 fnr.10. [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] G. m. Maria Kolodynska Polen. Barn. 1. Mikael Kolkinn, f.1992 i Andebu (Tbg), student ved Høyskolen på Bakkenteigen, elektrolinje; bosted Holmestrand. Eiendommen ble overtatt av ''Maria Kolkinn'' i 2005 som solgte videre til ''Are Johannes Lysøbakk'' og ''Ulrikke Lund'' i 2009. Ulrikke Lund til ''Kathrine Lie'' og ''Thomas Lennart Eriksson'' overtok i 2011. Foto, se [[Medium:016 063 004.jpg|Bjørkeveien 4]].

====Feste nr. 4, «Bjørkeveien 3» 0,81 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''John Moland'' 1975, og videre til ''Ingvald Hjorteseth'' i 1977.

====Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 0,03 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Paulsen'' 1977 som arrondering.

====Feste nr. 6, «Bjørkeveien 5» 0,94 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Oddvar Haugerød'' i 1975.[[Fil:016_063_006.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 5]] Overdratt til ''Per Ivar Lindgaard'' og ''Inger Hammergren Steingrimsen'' i 2003 og videresolgt til ''Terje Aamodt'' og ''Elin Kaalsaas Aamodt'' i 2006. Terje Aamodt er f. 1975 i Sarpsborg, er ingeniør; g.m. Elin Kaalsaas Aamodt, f. 1977 i Tønsberg. Barn: 1. Oliver Kaalsaas Aamodt, f. 2004 Tbg., bosted Andebu. 2. Melinda Kaalsaas Aamodt. f. 2008 Tbg, bosted Andebu.

===== «Granheimveien 1» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._93_Granheimveien_1_.280.77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 93.]]

=====«Granheimveien 3» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._43.2C_Granheimveien_3_.280.2C84_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 43.]]

===== «Granheimveien 5»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._47.2C_Granheimveien_5_.280.2C7_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 47.]]

===== «Granheimveien 7»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._44.2C_Granheimveien_7_.280.2C97_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 44.]]

===== «Granheimveien 9»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._45.2C_Granheimveien_9_.280.2C77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 45.]]

====Feste nr. 7, «Granheimveien 11» 0,78 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Ragnar Stein'' i 1975. Er for tiden pensjonist, f. 1944. Sønn av Olav Stein, f. 1899 i Andebu, og Marie Stein, f. 1909 i Kragerø. G. 1970 m. Randi Synnøve Stein, f. 1944, datter av Borghild Edvardsen, f. 1921 i Ramnes, og Roy Holst. Barn er Jonny Anton Stein, f. 1960 i Andebu (Tbg), bosted Rødovre i Danmark. Foto se; [[Medium:016_063-007.jpg|Granheimvn. 11]]

====Feste nr. 8, «Granheimveien 13» 0,81 mål====

Utskilt av bnr. 16 for utleie til Andebu kommune i 1975 og bortfestet s.å. til ''Magnar Berg''.[[Fil:016_063_008.jpg|200px|mini|Granheimveien 13]] Overtatt av lærer ''Gunnar Rørvik Straand'' i 1993, men ble i 1999 delt likt av ''Tone Nørgård Straand'' og ''Gunnar Straand''.
''Asgeir Moland '' overtok i 2012, f. 1984, lager/innkjøpsfunksjonær ved Carlsen Fritzøe, sønn av Knut Moland, f. 1949 (personalia se gnr. 18 bnr. 37, [[Askjem#Bruksnr._37.2C_Askjemveien_60_.282.2C2_m.C3.A5l.29|Askjemveien 60]] og [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre moland]]) og Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu (Tbg), (personalia se gnr. 20 bnr.2 [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søi`gården]]). Samboer m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande (Vstf.), resepsjonssjef på Rica Sandefjord (Park), datter av Harald Bråthen, f. 1954 i Sande, og Anne Engelkor, f. 1964, i Sande. Barn 1. Syver Moland, f. 2013 i Andebu (SiV). Line Synnøve er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002 og var lærling ved Nordia hotell Horten 2002–2004. Spilte i Sande musikkorps 1992–1999. Asgeir er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002. Lærling hos Byggmakker Carlsen Sfj. i butikkfag 2002–2004. Gjorde førstegangstjeneste 2005–2006 i Hans Majestet Kongens Garde, og har holdt på med brevduer i perioden 1997–2004 og ble Norgesmester i 2001.

====Feste nr. 9, «Granheimveien 6» 1,20 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Aage Finsand'' 1976. Overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' og ''Heidi Kristiansen'' i 1992, men ble senere overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' i 1999. Foto se; [[Medium:016_063_009.jpg|Granheimvn. 6]]

====Feste nr. 10, «Granheimveien 8» 1,00 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Nordbotten'' 1976. Foto se; [[Medium:016_063_010.jpg|Granheimvn. 8]]

====Feste nr. 11, «Granheimveien 10» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Øya'' i 1976.[[Fil:016-063-011.jpg|200px|mini|Granheimveien 10]] Overtatt av ''Dag Ole Kjebekk'' og ''Kristin Louise Gevelt '' i 2003 som senere samme år overdro festet til

energimontør ''Håvard Møyland'', f. 1981. Sønn av Nils Møyland (personalia se gnr. 17 bnr. 2) og Malmfrid Bøje Møyland, f. 1948 i Sjåk, d. 1989 i Andebu. G.m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn: 1. Ida Nordheim Møyland, f. 2008 i Andebu (SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland, f. 2010 i Andebu (SiV).

====Feste nr. 12, «Granheimveien 12» 0,93 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1976 til ''Johnny Skarsholt'', f. 1950 i Andebu (Tbg), salgssjåfør/konsulent, sønn av Anders Skarsholt, f. 1923 og Ragnhild Skarsholt, f. 1921. G.m. Mary Anne Gutu Skarsholt, f. 1952 på Barkåker (Tbg), datter av Alf Henry Gutu, f. 1919 på Barkåker (Tbg), og Aase Gutu, f. 1924. Johnny og Mary Anne ble skilt 1989. Barn: 1. Nina Skarsholt f. 1975 Tønsberg, sykepleier, bosted Andebu. 2. Jon Erling Skarsholt, f. 1980 i Andebu (Tbg), barnevernspedagog, g.m. Kristin Barlindhaug, f. 1981, frisør/stylist; bosted Oslo.

''Mary Anne G. Skarsholt'' overtok eiendommen i 1990. Bilde av huset: [[Medium:016_063_012.jpg|Granheimvn. 12]]

====Feste nr. 13, «Granheimveien 14» 0,99 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje og Berit Gåsholt'' i 1976.[[Fil:016_063_013.jpg|200px|mini|Granheimveien 14]] Overtatt av ''Terje Gåsholt'' i 1996 og ''Øystein Bø'' i 1997.

====Feste nr. 14, «Granheimveien 16» 0,97 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Einar Vegger'' i 1976.[[Medium:016_063_014.jpg|Granheimvn. 16]] ''Roy Therkelsen'' overtok i 1985.

====Feste nr. 15, «Granheimveien 18» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Hans Asbjørn Fevang'' i 1976.[[Fil:016_061_015.jpg|200px|mini|Granheimveien 18]] Overtatt av vaktmester ''Ole Kirkenær'' i 1988. F 1948, utdannelse; lærerskole og praktisert 1971-1999, sønn av Martin Kirkenær, f. 1899, og Anna Kirkenær, f. 1909 på Løten. G. m. renholder Bjørg Kirkenær, f. 1951 i Andebu, datter av Ole Hotvedt, f. 1919, og Liv Hotvedt f. 1921. Barn 1. Heidi Kirkenær, sykepleier, f. 1977 i Gjøvik, g.m. grunnarbeider Tor Pedersen, f. 1978; bosted Andebu. 2. Marte Kirkenær Trygsland, resepsjonssjef, f. 1979 i Gjøvik, g.m. anleggsleder Thomas Trygsland Olsen, f. 1980 i Lier.

====Feste nr. 16, «Granheimveien 20» 0,74 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til'' Grete Andersen'' i 1976 som returnerte festet til ''Andebu kommune'' i 1978. Overtatt av ''Trond Erlend Vegger'' i 1978 og senere overført til bnr. 132.

====Feste nr. 17, «Granheimveien 15» 0,80 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Aadne'' i 1977. F. 1953 i Andebu (Tbg). Elektroinstalatør, sønn av Johan Aadne, f. 1910, og Martine Aadne, f. 1911 (personalia; se [[Vestre_Hallenstvedt#Bruksnr._8_.28skyld_mark_4.2C22.29|Vestigården]]). G.m. Eva Aadne, f. 1954 på Sem, frisør, datter av Arthur Bergan, født 1921 Sem, og Sofie Bergan, f.1924 Sem. Barn: 1. Rita Aadne Ludviksen, f. 1978 i Andebu (Tbg), g.m. Jon Arvid Ludviksen; bosted Oslo. 2. Trine Lise Aadne, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Olaf Hansen Haugan, bosted Sandefjord. Bilde av eiendomen; se [[Medium:016_063_017.jpg|Granheimvn.15]]. Egil og Eva Aadne flyttet 2012 til Sandefjord, mens Eva driver fortsatt egen frisørsalong i Andebu sentrum.
Feste nr. 17 er i 2012 overdratt til ''Mette Sukke'' og ''Ole Håkon Sulutvedt''.

====Feste nr. 18, «Granheimveien 17» 0,75 mål====
[[Fil:016_063_018.jpg|200px|mini|Granheimveien 17]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arvid Løberg'' i 1976. Overtatt av arvingene ''Odd Bjarne, Asbjørn, Einar og Arne Gunnar Løberg'' med 1/4 part hver i 1999 som overdro det til ''Thor Arne Bach'' og ''Hege Johansen'' med hver sin 1/2 del i 2000. Thor Arne Bach overtok det hele i 2011.

====Feste nr. 19, «Granheimveien 19» 0,85 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje Nilsen'' i 1977. Terje Nilsen, f. 1955 Nøtterøy, bilmekaniker, sønn av Bent og Finn Nilsen Nøtterøy.; flyttet fra Andebu til Tønsberg. G. 1976 m. Marit Klausen, f. 1956 i Andebu (Tbg), datter av Gudrun og Bjarne Klausen. De ble skilt i 1992. Barn 1. Thomas Nilsen, f. i 1976 Andebu (Tbg), bosted Tønsberg. 2. Monica Ree, f. Nilsen 1980 i Andebu (Tbg), g.m. Kenneth Ree, bosted Andebu. Festet overtatt av ''Marit Klausen'' i 1993.

====Feste nr. 20, «Granheimveien 21» 0,70 mål====
[[Fil:016.063.020.jpg|200px|mini|Granheimveien 21]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bengt Eilertsen'' i 1977. Overtatt av ''Gunnar Aanonsen'' i 1985. ''Oddleiv Norvald'' og ''Ragnhild Høstfloth'' overtok med hver sin 1/2 part i 1988.

I 1997 overtok ''Pål Skoli'' og ''Janneke Skoli Eilertsen'' med hver sin 1/2 part. Pål Skoli, f. 1972 i Kodal, mekaniker, flyttet til Andebu sentrum 1978, sønn av Kjell Skoli, f. 1952 i Kodal og Lisbeth Skoli, f. 1953 i Kodal. G.m. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, datter av Bengt Eilertsen og Heidi Eilertsen, f. Gravdal, bosted Skifabrikkgata 1. Barn: 1. Vetle Mathias Skoli, f. 1996 i Andebu, skoleelev TIP, bosted Andebu. 2. Maren Sofie Skoli, f. 2000 i Andebu, skoleelev, bosted Andebu. Pål Skoli har industrimekanikerfagbrev, fagbrev som kjemiprosessoperatør og arbeider som servicemekaniker hos Fuglesang AS. Har som hobby fiske- og friluftsliv.

====Feste nr. 21, «Granheimveien 23» 0,73 mål====
[[Fil:016_063_021.jpg|200px|mini|Granheimveien 23]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Ellefsrød'' i 1977, personalia se [[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Skaubo]] og gnr. 42 bnr 6, Hedde.
''Martin Tangen'' overtok i 1985. F. 1918 på Tangen i Hedrum, d. 2013 i Andebu. Utdannet møbelsnekker, men var yrkesaktiv som bygningssnekker. G.m. Anne Dorthea, f. Holand 1918 på gnr. 113 Nedre Holand, d. 2013 i Andebu. Barn: 1. Anne Marie, f. 1946, gm. Harald Haakestad, f. 1941, fra Tjølling; ekt. oppløst. 2. Solveig, f. 1949, gm. Bjørn Brathagen, f. 1947 i Hedrum. 3. Astrid, f. 1951, gm. Gunnar Gallis, f. 1948 i Andebu, personalia se gnr. 41 bnr. 8. 4. Heidi Merethe, f. 1959, gift 1) Knut Kværne, f. 1946 i Sandefjord; ekt. oppløst, 2) Ronny Bakkehaug f. 1960, bosatt Holmestrand. Tangen videreførte til
''Leszek Bujak'' og ''Zdzislawa Barbara Mitziolek'' i 2012. Leszek Bujak, sveiser, f. 1969 i Borowa i Polen, sønn av Adam JR; samboer m. Zdzislawa Barbara Mitziolek, renholder, f. 1974, datter av Jan og Jadwiga Janiccy i Polen. Barn: 1. Mateusz Pawel Mitziolek, f. 2003 i Polen, sønn av Bartosz og Zdzislawa Barbara, bosted Andebu, 2. Adam Bujak, f. i Andebu, sønn av Leszek Bujak og Zdzislawa Barbara Mitziolek, bosted Andebu.

====Feste nr. 22, «Granheimveien 25» 0,68 mål====
[[Fil:016_063_022.jpg|200px|mini|Granheimveien 25]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Borghild Bringaker'' i 1977. Overført til ''Lars Anders Berg'' i 2002 som videreførte til

''Paul Kristian Berg'' i 2004. Paul Kristian er for tiden pensjonist, f. 1925 Andebu, sønn av Lars Berg, f. 1885 på Berg og Sigrid Berg, f. 1891 (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). G.m. tidl. lærer, nå pensjonist, Margrete Berg, f. 1924 på Nedstrand i Ryfylke, datter av Marie og Anders Musland fra Nedstrand Ryfylke. Barn 1. Lars Anders Berg, banksjef f. 1966 i Andebu, samboer m. Tone Pedersen Kerre, sykepleier, f. 1969, (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). 2. Sigmund Berg, pianostemmer, f. 1969 i Andebu, g.m. Cathrine Ellefsrød, lærer, f. 1972; (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 37, Kirrilbakken).

====Feste nr. 23, «Granheimveien 27» 0,86 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Hagen'' i 1977. F. 1934. Hagen var i en årrekke lærer i naturfag og matematikk på Andebu ungdomsskole.

====Feste nr. 24, «Granheimveien 29» 0,73 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Bjarne Løberg'' i 1977.

====Feste nr. 25, «Granheimveien 31» 0,82 mål====
[[Fil:016_063_025.jpg|200px|mini|Granheimveien 31]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Rødland'' i 1977, f. 1951 i Andebu (Tbg), EDB-konsulent, sønn av Reidar Rødland, f. 1905, d. 1975 og Agnes Rødland, f. 1912, d. 1993. G.m. Laila Rødland, f. 1953 i Evje, d. 2020, lærer, datter av Arnfin og Marie Risdal. Barn: 1. Ingrid Rødland Jørnsen, f. 1977 i Andebu (Tbg), sosionom, g. m. Henning Jørnsen, f.1974, revisor, bosted Revetal. 2. Øyvind Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), sosionom, g.m. Maribel Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), bakteriolog, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 26, «Bokeveien 1» 0,74 mål====
O
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Rolf A. Jæger'' 1979. Festet omfatter også gnr. 18 bnr. 33 fnr. 16. Jæger var i mange år kommunelege i Andebu. Overtatt av ''Rune Hansen'' og ''Toril Rasmussen'' med hver sin 1/2 del i 1999. ''Rune Hansen'' overtok Toril Rasmussens del i 2006. Viderefestet til ''Tommy Fredriksen'' og ''Linda Beate Isaksen'' 2008 som i 2013 solgte til ''Lukasz Piotr Basista'' og ''Wioleta Basista''.

====Feste nr. 27, «Granheimveien 24» 0,8 mål====
[[Fil:016_063_027.jpg|200px|mini|Granheimveien 24]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Yngvar Knippen'' i 1979. Festet er også del av gnr. 18 bnr. 33 feste 22. F. 1948 i Andebu, seniorrådgiver i postverket, sønn av Gunnar Knippen, f. 1911, og Lovise Knippen, f. 1918. G. m. hjelpepleier Wenche Knippen, f. 1953 i Stokke, datter av Sigurd Eriksen, f. 1924, d. 2011, og Gunvor Eriksen, f. 1927 i Stokke. Barn: 1. Eirik Knippen, sjåfør, f. 1977 på Nøtterøy, g.m. barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Bu, f. 1979; bosted Andebu. 2. Marius Knippen, terminalarbeider, f. 1981 i Andebu, samboer m. terminalarbeider Anne Kathrine Roppestad, f. 1976; bosted Larvik.

====Feste nr. 28, «Granheimveien 26» 0,24 mål====
[[Fil:016.063.028.jpg|200px|mini|Granheimveien 26 med Dodge og Honda]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre Gallis'' i 1979 som del av en tomt som også er også del av gnr. 18 bnr. 33 fnr. 24. F. 1952 i Andebu (Tbg), verkstedsleder hos Unibuss, sønn av Odd Gallis, f. 1912, og Randi Gallis, f. Kristiansen 1914 på Kongsberg, personalia se gnr. 41, bnr. 8 [[Berg#Bruksnr._8.2C_Lensmannsg.C3.A5rden|Berg]]. G. 1975 m. omsorgsarbeider Marit Irene Gallis, f. 1953 i Re, datter av Øystein Lunde, f. 1920 i Vivestad, d. 2012, og Ella Lunde, f. Skarsholt 1924 i Vivestad. Barn: 1. Terje Lunde Gallis, avdelingsleder i montasjefirma, f. 1977 i Andebu (Tbg), samboer m. student Tale Haugan, f. 1974, med bosted Gravdal Andebu. 2. Erlend Lunde Gallis, teknisk konsulent i Toyota, f. 1980 i Andebu (Tbg), samboer m. sykepleier Kristin Gjestad, f. 1982 i Tromsø, bosted Trollhaug Andebu.

====Feste nr. 29, «Kjærlighetsstien 5 - 7 - 9 - 11» 5,6 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Pensjonistboliger'' 1979. På denne eiendommen ble det bygd fire små tomannsboliger. Byggmester Anton Hillestad oppførte boligene for Andebu kommune.

====Feste nr. 30, «Kjærlighetsstien 1 & 3» 1,1 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Funksjonærboliger'' 1979. Overtatt av ''Andebu kommunale Boligstiftelse'' i 1998.

===Bruksnr. 64, Trafotomt (skyld 4 øre) 4,0 mål===

Utskilt fra bnr. 23 til ''Andebu kommune'' i 1975 og overført til ''Vestfold Kraftselskap '' i 1977 og viderført til ''Vestfold Kraft Nett A/S'' i 1998.
Strømmen som blir brukt i Andebu blir her transformert ned til lavere spenning og herfra sendt ut til brukerne.

===Bruksnr. 65, Tomtearrondering (skyld 1øre) 0,83 mål===

Utskilt fra bnr. 58, Odd H. Kolkinn i 1975 til ''Andebu kommune'' for arrondering tomter i Askjemfeltet 1978.

====Bruksnr. 65, Tomt nr. 1 arr. (skyld 1øre) 0,23 mål====

Utskilt fra b.nr. 58 Odd H. Kolkinn til ''Trond Erlend Vegger'' i 1980.

===Bruksnr. 66, Andebubanen (skyld 40øre) 39,6 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1975 til ''Andebu kommune'' for idrettsanlegg. Areal i 2013 ifølge Skog og landskap er 35,2 mål. Eiendommen ble ekspropriert av Andebu kommune. Andebu idrettslag disponerer et areal på 15 mål til idrettsbane. På fotballbanen ble det lagt kunstgras i 2009.
Deler av restarealet disponeres av Andebu skole.

===Bruksnr. 67, Slottet II (skyld 2 øre) 1,77 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1975 til ''Kåre Hotvedt''.

===Bruksnr. 68, Eikely II (skyld 3 øre) ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975 til ''Agnes Solberg''.Sammenføyd med bnr. 49 i 1986. Utgått.

===Bruksnr. 69, Televerket (skyld 1 øre) 1,00 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1976 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Samme år overført til ''Den Norske stat v/Televerket''

===Bruksnr. 70, Tomtearrondering (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1978 til ''Solveig Bjørnstad''. Samme år overført til ''Andebu kommune'' og sammenføyd med bnr. 58, Kinnås til ''Odd H. Kolkinn'' i 1979.

===Bruksnr. 71, Soltun (skyld 1 øre) 1,58 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 for ''Solveig Bjørnstad''. Bortfestet til ''Arne Trolldalen'' og ''Finn Trolldalen'' i 1982/83. og overført ''Finn Trolldalen'' i 1985. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._16.2C_Granheim_.28skyld_11_.C3.B8re.29|Granheim]].
Finn Trolldalen, f. i Stavanger 1947, øyenlege i Sandefjord, sønn av Arne Trolldalen, f. 1914, og Kirsten Trolldalen, f. 1916. G.m. Elisabeth Joan, f. Lees 1947, datter av Joan Lees, f. 1923, og Hans Johan, f. 1912. Flyttet til Andebu 1983. Barn: 1. Arne, f. i Bærum 1972. 2. Kristin, f. i Gjøvik 1975.

===Bruksnr. 72, (skyld 1 øre) 0,15 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Videreført til ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990 og s.å. videre til ''Andebu Elverk''.

===Bruksnr. 73, Løkka 2 (skyld 1 øre) 1,23 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1981 til ''Solveig og Anton Gran''. Videreført til ''Knut Ruggesæter'' i 1986 og senere sammenføyd med bnr. 34 i 1986.

===Bruksnr. 74, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,0 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 75, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,9 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 76, Gang/sykkelvei RV 305 – 5,1 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 77, Ødegården – 6,1 mål===
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård og ble gitt bnr. 5, men småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser. Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.

Etablert i 1987 for ''Hans Anders Kjærås'' og s. å. overført til ''Rolf H. Therkelsen'' og deretter i 1994 overtatt av ''Steinar Hansen''. Han solgte videre til

''Tor Anders Solheim'' og ''Evelyn Aasrum Solheim'' i 2012. Tor Anders Solheim, f. 1969 i Tønsberg, d. 2015. Var selvstendig næringsdrivende entreprenør og utdannet skogsagronom, sønn av Toril og Ragnar Solheim, Høyjord; g.m. Evelyn Aasrum Solheim, f. 1971 i Andebu, datter av Johannes Aasrum og Eva Stålerød Aasrum, Andebu. Barn: 1. Theodor Aasrum Solheim, f. 1999, bosted Andebu. 2. Mathilde Aasrum Solheim, f. 2004, bosted Andebu.

===Bruksnr. 78, Kjørkåsveien nr. 6 – 0,2 mål===

Etablert i 1987 for Andebu kommune og overdratt i 1988 til ''Kristine Langseth'' og senere overført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' i 1995. Videreført til ''Anders Høiberg'' og ''Trine Bjørgan Høiberg''i 2004. Eiendommen er et tilleggsareal og ble overført til bnr. 150 i 2007 da den ble kjøpt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''.

===Bruksnr. 79, Andebuveien 11 – 2,1 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Bergljot Askjem''. I 1997 overtatt av ''Arvid Askjem'' og ''Ingrid Johanne Wegger'' med hver sin 1/2 part. ''Arvid Askjem'' overtok det hele i 1998. Tidligere feste nr. 15 hvor personalia finnes.

===Bruksnr. 80, Kjærlighetsstien 2 – 8,1 mål===

Etablert i 1988 fra feste nr. 1 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen''. I 1993 overtatt av ''Inger Bergan Nicolaysen'' og ''Jan Petter Jahre'' med hver sin 1/2 part.

===Bruksnr. 81, Fjell - Andebuveien 981 – 2,3 mål===
[[Fil:016_081_001.jpg|200px|mini|Fjell.]]
Etablert i 1988 til ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Asta Emilie Hotvedt''. I 1998 overtatt av ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hovinbøle'', ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Hotvedt Sundby'' og s.å. videreført til ''Kari Hotvedt''.

Dette var i en periode framhuset på Åsgård, da det gamle ble revet 1983, og det var her Kristian Hotvedt drev en liten kolonialforretning etter krigen i et par årtier. Bygningen er nå imidlertid utleid til frisørsalong og en boligenhet. Andebu Elektro AS overtok i 2003. Tidligere feste nr. 11.

===Bruksnr. 82, Bergstien 6 "Manhattan" – 2,4 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Kåre Skatvedt'' og i 2012 videresolgt til ''Kjetil Moe, Elisabeth Dahl og Jørgen Dahl Moe''. Tidligere feste nr. 32, etablert i 1961 for Erik Sparre.

07.02.2022 - Solgt til ''Prosjekt Bergstien 6 As''

===Bruksnr. 83, Bergstien 8 (Tidl. Trollstien 8) – 4,0 mål===
[[Fil:016.083.001.JPG|200px|mini|Trollstien 8.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Thor Wrangsund'' som etter sin død overlot det til sin sønn ''Steinar Wrangsund''. Tidligere fest nr. 33. I 2009 kjøpte ''Snekkerkompaniet AS'' eiendommen som oppførte et treetasjes leilighetskompleks med 18 selveierseksjoner som stod ferdig i 2012.

====Bergstien 8, seksjon 1 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Halvdan Næss'' og ''Petrine Wilhelmine Olsen''.

====Bergstien 8, seksjon 2 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Birger Sukke''. F. 1949 i Høyjord(Tbg), sønn av Harry Sukke, f. 1923 i Høyjord (Tbg), og Kristine Sukke, f. 1920 i Høyjord (Tbg). G.m. Else Sukke, f. Skorge 1950 i Sandefjord, datter av Harald Skorge, Bråvoll, f. 1918, og Solveig Skorge, Bråvoll, f. 1920. Barn: 1. Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord (Tbg), elektriker, samboer m. Sølvi Reidun Hansen, f.1968, bosted Andebu. 2. Jørn Sukke, f. 1971 i Høyjord (Tbg), elektroingeniør, samboer m. Mona Gran Sukke, f 1971 i Høyjord (Tbg), bosted Andebu.

====Bergstien 8, seksjon 3 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen var i mange år eier av gården Nedre Gjermundrød gnr. 22 bnr. 1. Flyttet til Trollstien fra Klokkeråsen.

====Bergstien 8, seksjon 4 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Martin Taranrød''.

====Bergstien 8, seksjon 5 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''. Bjarne Aulesjord, f. 1939, d. 2022 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Elida og Ole Aulesjord. G. 1964 m. Anne Lise Aulesjord, f. Ellefsen 1943 i Andebu, pensjonist, datter av Nils Ellefsen, f. 1915, og Hilda Ellefsen, f. 1918 i Andebu, personalia se gnr. 42, bnr. 1. [[Lerskall#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C24.29|Lerskall]]. Barn: 1. Ronny Aulesjord, f. 1969 i Andebu (Tbg), d. 2016, industriarbeider, samboer m. Kari Hotvedt, bosted Andebu. 2. Cecilie Aulesjord, f. 1974 i Andebu (Tbg), dataingeniør, bosted Sandefjord. Solgte sin tidligere eiendom på Lerskall til Antje Heinrich og Jørn Erik Bøe.

====Bergstien 8, seksjon 6 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Torbjørn Skjelland''. F. 1932, pensjonist, sønn av Thora Skjelland f. 1902 og Kristoffer Skjelland f. 1887, g. m. Solveig Skjelland f. Foss 1939 Barkåker, datter av Gunborg Foss f. 1902 Arnadal. Barn 1. Merete f. 1965 2. Roar f. 1970, personalia se; [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Fjellbo]]

====Bergstien 8, seksjon 7 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Marit Horntvedt'' og ''Karl Horntvedt''. Karl Horntvedt, f. 1927 Stokke, d. 2019, pensjonist og tidligere tømrer, flyttet til Høyjord 1930, sønn av Kristian Horntvedt, f. 1895 og Nora Olava Horntvedt, f. 1898. G. 1950 m. Marit Horntvedt, f. Bakkeland 1931 i Høyjord, husmor, datter av Asbjørn Bakkeland, f. 1907 og Agnes Marie Bakkeland, f. 1903 i Høyjord. Barn: 1. Tore Asbjørn, f. 1951 i Høyjord (Tbg), kjemi-ingeniør, g.m. Liv Horntvedt, f. Christensen 1951, postbetjent, bosted Skjetten. 2. Grete, f. 1955 i Høyjord (Tbg), husmor, g. m. Bent Henry Sørsdal, f. 1954, d. 2022, pølsemaker, bosted Vivestad. Solgte sin tidligere eiendom «Kronli» til Albertas Tamulis og Rasele Tamuliene.

====Bergstien 8, seksjon 8 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Furuheim''. F. 1937 Andebu, pensjonist, sønn av Karoline og Halvor Furuheim; g. 1972 m. Anne Margrethe Furuheim, f. Skau 1948 i Høyjord, pensjonist, datter av Ellen Skau, f. 1917 i Høyjord, og Arne Skau. f. 1915 Høyjord. (Solgte sin tidl. eiendom til Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli).

====Bergstien 8, seksjon 9 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Marie Setre'' og ''Svein Willy Setre''. Svein W. er f. 1942 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Ingolf og Kristiane Marie Setre. G.m. Helga Marie Setre, f. Hansen 1946 i Sandefjord, AF-pensjonist, datter av Kåre og Synnøve Hansen, Sandefjord. Barn: 1. May Lisbeth Setre, f. 1964 i Andebu (Tbg). 2. Monica Setre, f. 1967 i Andebu (Tbg). Solgte sin tidligere eiendom til Rune Hogstvedt & Marie Rødberg.

====Bergstien 8, seksjon 10 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Reidar Næss''.

====Bergstien 8, seksjon 11 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Heidi Aas'' og ''Trond Aas''. Trond Aas, f. 1962 i Ramnes(Tbg),daglig leder, flyttet til Andebu 1990, sønn av Kristen Aas, f. 1930 i Ramnes og Solveig Aas, f. 1936 i Ramnes. G.m. Heidi Aas, f. Brynjulfsen 1965 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938 i Andebu, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942 i Andebu. Barn: 1. Martin Aas, f. 1989 i Andebu, prosessoperatør, samboer m. Hanne Thorstein Gjerdrum f.1990, kokk; bosted Sandefjord. 2. Sebastian Aas, f. 1992 i Andebu (Tbg), prosessoperatør, samboer m. Therese Solly, f 1994 i Andebu (Tbg), student; bosted Andebu.

====Berglstien 8, seksjon 12 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anny Brudal''. F. Brudal 1945 i Andebu (Tbg), pensjonist, datter av Dagny Hermansen Sønseth, f. 1924, d. 1992 i Høyjord, personalia se gnr. 84 bnr. 2. G. 1967 m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Borghild Brudal, f. 1905 i Burvald Andebu, d. 1970, og Johan Henrik Brudal, f. 1909 i Hedrum, d. 1995 i Andebu. Barn: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968 i Andebu (Tbg), g. m. Morten Samuelsen, f. 1960, kjøpmann/dalig leder; bosted Teie. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970 i Andebu (Tbg), g.m. Thomas Olavessen, f. 1970 i Tønsberg, tømrer/daglig leder; bosted Stokke. (Solgte s. å. "Sønset" gnr. 84 bnr. 2).

====Bergstien 8, seksjon 13 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arild Gulli''. F. 1949 i Andebu (Tbg), flymekaniker, sønn av Arne Gulli, f. 1921, d. 2002 i Andebu, og Jenny Gulli, f.1924, d. 1995, personalia se gnr. 21 bnr. 2. G. m. Eli Helliesen Gulli, f. 1951 på Høyland Sandnes, tannhelsesekretær, datter av Kjellaug Helliesen, f. 1932 på Sandnes, d. 2012, og Thor Helliesen, f. 1925 på Sandnes. Barn: 1. Malin Gulli, f. 1971 Andebu (Tbg), namsmann, samboer m. Rune Sigbjørnsen, f. 1965, politimann; bosted Nesodden. 2. Jane Gulli Rindedal, f. 1975 i Andebu (Tbg), kokk, g. m. Frode Rindedal, f. 1971, siv. ingeniør; bosted Andebu. 3. Tom Arild Gulli, f. 1984 i Andebu (Tbg), flytekniker, samboer m. Elinor Abrahamsen, f. 1986, pedagogisk leder; bosted Sandefjord.

====Bergstien 8, seksjon 14 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Bjørndal'' og ''Astri Elisabeth Bjørndal''. Arne, f. 1932 i Kodal, bonde, sønn av Ivar Bjørndal, f. 1894, og Ruth Bjørndal, f. 1903, personalia se [[Bjørndal]], gnr. 117 bnr. 2. G.m. Astri Elisabeth, f. Holm 1930 i Brunlanes, datter av Julie og Erik Holm, Gimle i Larvik. Barn: 1. Per Ivar Bjørndal, f. 1955 i Kodal, faglærer, bonde og barnehagedrift, gift m. Inger Grete Rotli, radiograf; bosted Bjørndal Kodal. 2. Hanne Birgitte Bjørndal, f. 1959 i Kodal, miljøarbeider. 3. Lars Bjørndal, f. 1964 i Kodal, sjåfør, sambo m. Kristin Langlid, sykepleier; bosted Byneset Trondheim. 4. Elisabeth Frednes, f. Bjørndal 1967, storskolen i Sandefjord, g.m. Terje Frednes, anleggssjåfør; bosted Sandefjord. Solgte gården i Kodal til Per Ivar Bjørndal.

====Bergstien 8, seksjon 15 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Fredrik Eskedal''. Eskedal er sønn av Ragnhild og Anker Eskedal.

====Bergstien 8, seksjon 16 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Ring Nystuen'' og ''Bjørn Nystuen''. Bjørn Nystuen, f. 1940 i Elverum, d. 2022, pensjonert spes. lærer, flyttet til Andebu 1966, sønn av Asbjørn Nystuen, f. 1898, d. 1965, og Sigrid Beate Nystuen, f. 1910, d. 1994. G.m. Helga Nystuen, f. 1941 i Oslo, datter av Margaret Ring Søyland og Konrad Johannes Søyland. Barn: 1. Cecilie Nystuen Lie, f. 1965 i Oslo, tannlegeassistent, g.m. Bjørn Lie, f. 1967; bosted Vear i Stokke. 2. Erik Nystuen, f. 1967 i Andebu, avd.leder, g m. Monika Riise Nystuen, f. 1969, aktivitetsleder; bosted Horten. 3. Truls Nystuen, f. 1968 i Andebu, bygningsnekker, g.m. Aina Smedsrud Nystuen, skoleassistent; bosted Andebu. 3. Sverre Nystuen, f. 1971 i Andebu, avd. leder Elverk, samboer m. Sara Bengtsson, f. 1979 i Sverige, lærer; bosted Varberg Sverige. 4. Wenche Nystuen, f. 1973 i Sandefjord, tannlegeass./sykepleier, samboer m. Roar Skjelland, f. 1972, daglig leder i grustak; bosted Andebu.
Bjørn Nystuen tidl. lærer og audiopedagog. Har 1 årsstudium med veiledningspedagogikk og 1/2 årsstudium med tegnspråk/lingvistikk. Har vært avd. leder for hørselspedagogen i Vestfold, bygd app.enheter for hjelpemiddel til hørselshemmede, vært konsulent for døvblinde, vært veileder/rådgiver for autisme. Tidligere bosatt i Askeveien 7 (Gnr.18, bnr.38, fnr.8)

====Bergstien 8, seksjon 17 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''John Ring Søyland''. F. 1941 i Oslo, pensjonist fra 2005, flyttet fra Trondheim i 2012, er sønn av Johannes Konrad Søyland, f. 1888, d. 1976, og Margaret Dagny Søyland (f. Ring) f. 1900, d. 1984.

====Bergstien 8, seksjon 18 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Kjetil Moe''. F. 1965 i Tønsberg, snekker, sønn av Knut Moe, f. 1930 i Høyjord, og Marit Moe, f. 1935 i Andebu. G. 2008 m. Elisabeth Dahl Moe, f. 1966 i Larvik, tannhelsesekretær, datter av Sven-Åge Dahl, f. 1945 i Andebu og Rønnaug Dahl, f. 1941 i Andebu. Barn: 1. Jørgen Dahl Moe, f. 1996 i Andebu (SiV), skoleelev og bosted Andebu. Kjetil Moe er prosjektleder i Snekkerkompaniet AS Barkåker; se websiden http://www.nordbohus.no/tonsberg.

01.09.2021 - Solgt til ''Anne Gåsholt Borgen'' og ''Tor Borgen.''

===Bruksnr. 84, Bankbakken 3 – 2,8 mål===

Etablert i 1968 fra bnr. 1 ''Andebu Prestegård'' som feste nr. 26, utgått fra feste nr. 25 "Bjørgo" og s. å. overført til'' Anny Skarsholt''. Overført i 1988 til dette bnr. Anny Skarsholt, f. 1922 i Tyssedal i Fjaler, lærer, flyttet til Andebu i 1922, datter av Johannes Solberg, f. 1894, og Sofie Amanda Solberg, f. 1899. G.m. Jens Skarsholt, f. 1919 i Østre Flåtten, d. 2014, sønn av Gunvald Skarsholt, f. 1895 og Gunvor Hotvedt Skarsholt, f. 1895. Barn: 1. Gunnar Skarsholt, pesonalia se gnr. 65 bnr. 1 «Vesleeng». 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Se også bnr 25. Tomten ble videreført til Opplysningsvesenets Fond 1988 og så overdratt til ''Gunnar Skarsholt'' i 2007.

===Bruksnr. 85, Bankbakken 11 – 3,3 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Gunnar Hotvedt''. ''Tor Aaberg'' og ''Nina Hotvedt Aaberg'' overtok med hver sin 1/2 part i 1999. ''Nina Hotvedt'' overdro i 2002 til ''Tor Aaberg'' som 2011 solgte til ''Odd Kenneth Kolstad Askjem''. Personalia se Askjem gnr.18, bnr.1.[[Askjem#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C99.29|Borrone]] Er sambo m. Hege Nystuen, f. 1984 Sørum kommune, datter av Irene og Rolf Erik Nystuen.

===Bruksnr. 86, Andebu Sparebank - Bankbakken 2 – 3,1 mål===
[[Fil:016_086_002.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank før 2015.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Andebu Sparebank''.

Kortversjon av bankens historie, tilbakeblikk etter 150 års drift :

Andebu Sparebank ble etablert 19. november 1863. Prest og ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen og regnes som [[Fil:016_086_003.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank etter utvidelsen.]]grunnlegger av banken. Han døde imidlertid rett etter at bankplanen var godkjent i departementet sommeren 1863 og fikk således aldri oppleve åpningen av banken.
Bankens grunnfond var ved opprettelsen på 309 spesidaler og virksomheten ble ledet av en direksjon på fem medlemmer valgt av innskyterne. Lensmann H. W. Larsen ble bankens første formann og Niels Nilsen Myhre var kasserer. Fram til 1882 holdt banken til i Communalstua ved prestegården. I 1882 flyttet banken til Gulli, i boligen til kasserer Ole Sørensen. Samme år ble åpningstiden utvidet til en dag i uken.
I 1909 ble Hjalmar Trolldalen ansatt som kasserer og banken flyttet til Askjem (Borone). I tillegg til ukentlige åpningstider hadde man nå en bankdag pr måned i Høyjord og Kodal. I Kodal fikk man disponere et rom hos Edv. Trevland i Kodal og i Høyjord hos Samuel Ektvedt på Heimdal. I 1910 var bankens formue på 42 700 kroner og forvaltningskapitalen på 388 000 kroner.
I 1911 fikk banken lokaler i hjemmet til Hjalmar Trolldalen på Granheim. Hjalmar Trolldalen sluttet som kasserer fra 1918, men ble valgt inn i direksjonen og fikk tittelen administrerende direktør. Fra 1918 tiltrådte Ole Bergan i stillingen som kasserer. Lokalene på Granheim beholdt man, men det ble etter hvert klart at det trengtes mer plass. I desember 1923 inngikk man derfor et samarbeid med Andebu Kommune om å bygge det nye herredshuset. Her fikk banken nye tidsmessige lokaler fra 1927.
Ved Hjalmar Trolldalens tidlige død i 1926 valgte styret å ikke videreføre stillingen som administrerende direktør, men gå tilbake til den gamle ordningen med et styremedlem tilstede ved hver åpningsdag. Styret besluttet også å ansette Erling Gulli som assistent.
Andebu Sparebank hadde god vekst fra 1910 og kom gjennom 30-årene uten store tap. Under andre verdenskrig var virksomheten svært begrenset, men banken hadde stor fremgang etter krigen. Dette medførte også behov for mer ressurser, og Ole Bergan ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i 1950. I femårsperioden, fra krigen sluttet til 1950, var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner til 6,7 millioner. Åpningstidene i 1950 var fremdeles to ganger i uken på hovedkontoret samt to dager i måneden i Kodal og Høyjord.

På slutten av 50-tallet viste det seg at herredshuset ikke lenger kunne romme både bank og kommune. Dermed startet man planleggingen av et nytt bygg i bankbakken 2. Dette bygget sto ferdig til innflytting i 1960, en ny assistent ble ansatt og først da startet man med daglige åpningstider. I de første årene brukte man bare deler av bygningen til bankdrift. Postkontoret holdt til i vestre fløy fram til 1970, og bygget rommet hele tre leiligheter.[[Fil:150.jpg|mini|Jubileumsvaluta 150 ander]]
Ordningen med «annekser» i Høyjord og Kodal varte helt fram til 1973, da de ble erstattet med bankbuss. Bankbussen hadde stopp på både Heimdal, Kolstad, Bøen, Torp skole, Vidaråsen, Bråvoll, Prestbøen, Hvitstein, Trevland og Sagmyra. Her kunne kundene gjøre de vanligste banktjenestene med innskudd, uttak og betaling av regninger.
Bankbuss-ruta ble redusert da banken etablerte en egen filial i Kodal i 1983. Kodalfilialen ble utvidet i 1997 og har i dag tre ansatte. Bankbussen var i drift helt fram til 1999 da den ble nedlagt av sikkerhetshensyn. Samme år fikk imidlertid kundene tilgang på nettbank.

Ved bankens 100-årsjubileum i 1963 var formuen på 725 000 kroner. Veksten de neste 25 år var – i likhet med velstandsutviklingen - formidabel. Årstallene for utlån var henholdsvis 8,2 millioner kroner i 1963 og 167,2 millioner i 1987. På samme tid var antall ansatte økt fra 4 til 18 og forvaltningskapitalen vokst fra 12,4 til 245 millioner kroner. Ole Bergan gikk av som banksjef i 1964 og overlot roret til mangeårig kasserer Erling Gulli. Da han gikk av fire år senere ble Kåre Wold ansatt. I 1980 ble Arne Gjone ansatt som banksjef og da han gikk i 2002 begynte dagens banksjef Børre Grovan.[[Fil:016_086_004.jpg|200px|mini|Andebu Sparebanks resepsons-skranke.]]

På slutten av 70-tallet ønsket mange banker å slå seg sammen til større enheter. I Vestfold resulterte dette i Sparebanken Vestfold som slukte de aller fleste banker i fylket. Også i Andebu ønsket ansatte og styre å være en del av fusjonen. Vedtaket ble imidlertid stanset i forstanderskapet i 1980, ikke minst takket være forstanderskapets formann Thor Wrangsund.
Beslutningen har vist seg å være et lykkelig valg for banken og lokalsamfunnet. Det har vist seg at man kan drive godt som en liten bank, så sant man har samarbeidspartnere på viktige områder. For Andebu Sparebank har det vært viktig å delta i allianser, ikke minst i Eika Gruppen som ble etablert i 2000.

I 2005 etablerte Andebu Sparebank et eget rådgivningskontor i Sandefjord. Kontoret ble etablert i Dronningensgate sammen med Aktiv Eiendomsmegling. I dag er Sandefjord det største markedet utenfor Andebu. Rådgivningskontoret består av tre ansatte og holdet til i Kirkegata 4 sammen med Andebu Sparebank Eiendomsmegling som ble etablert i 2011.
I bankens jubileumsår 2013 har organisasjonen vokst til 26 ansatte som håndterer ca 8000 kunder og en forvaltningskapital på ca 3 mrd kroner. Bankens formue har økt fra 309 spesidaler til 250 millioner kroner. Banken bidrar til lokalsamfunnet med nære banktjenester, arbeidsplasser og ikke minst betydelige gaver til lag og foreninger. Bankbygget i Andebu har også blitt for lite, så renoveringen av bankbakken 2 startet 2013 og stod ferdig tidlig i 2015. Se bilder av interiøret her; [[Medium:016_086_005.jpg|Andebu Sparebanks velvalgte interiør/farger.]], [[Medium:016_086_006.jpg|Ventesone/minglerom i 1. etg]] og [[Medium:016_086_007.jpg|Styrerom i 2. etg. med Eika`s år-ringer i glassveggen.]]

===Bruksnr. 87, Bankbakken 9 – 1,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til'' Magnar Torbjørn Holthe'' som i 2000 kjøpte tomten av Opplysningsvesenets Fond. Videresolgt til ''Sverre-Johan Farstad'' og ''Mette Sukke Farstad'' med hver sin 1/2 part i 2000. Overført fra Sverre-Johan Farstad
til ''Mette Sukke Farstad'' i 2007. Videresolgt av Mette Sukke i 2012 til ''Hans Egil Bøe'', f. 1955 Nøtterøy, sønn av Hans Odd Bøe, f. 1927 i
Høyjord, og Elsa, f. Pedersen 1930 på Nøtterøy.

===Bruksnr. 88, Solefall – 2,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og s. å. overført til ''Kristian Løverød''. Byggmester Løverød bygde om huset til 2 leiligheter og etablerte en ny liten boenhet på tomten som ble redusert til 1,54 mål etter at bnr 115 ble opprettet for nok en mindre bolig.

===Bruksnr. 89, Midtgård – 3,5 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og 1989 overført til'' Anker Eskedal''. ''Fredrik Eskedal'' overtok i 1989 som overlot det til ''Midtgård Borettslag'' 2000. Se foto; [[Medium:016_089_001.jpg|Midtgård]] .

===Bruksnr. 90, Andebu Sentrumsbygg – 5,1 mål===
[[Fil:016_090_001.jpg|200px|mini|Andebu Sentrumsbygg]]
Etablert i 1989 utskilt fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre''. ''Andebu Sentrumsbygg A/S'' overtok så leien 1989 og framfestet det til ''Andebu kommune'' i 1993. Trond Vegger var byggherre for dette store bygget. Hovedentreprenør var Anton Hillestad. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 part i 1997. Se foto; [[Medium:016_090_002.jpg|Sentrumsbygget]]

====«Seksjon nr. 1»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Nils og Harriet Gran'' i 1990. ''Nelly Seth'' overtok i 2000. Overdratt til døtrene ''Tove Seth'' og Oddveig Seth'' i 2002 som s. å. videreførte til ''Borghild Bringaker''.

====«Seksjon nr. 2»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Solveig Medhus'' i 1990. Videreført til '' Geir Bjørnar Johansen'' i 2010.

====«Seksjon nr. 3»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Lars Svendsrød'' og ''Margit Olava Svendsrød'' i 1990. Videreført til ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' i 2010.

====«Seksjon nr. 4»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Erling Vegger'' og ''Ingjerd Kristine Vegger'' med hver sin 1/2 del i 1990.

====«Seksjon nr. 5»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og bortfestet til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd-V. Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1991. ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' overtok i 1992, ble senere ble overført til ''Gjesdal kommune'' i 1995.

====«Seksjon nr. 6»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Steinar Dahl''. ''Andebu kommune'' overtok 1994 som senere ble overført til ''Andebu kommunale stiftelse'' i 1998. Videreført til ''Øyvind Disch Thorvaldsen'' og ''Ida Janova Wåden'' i 2002, til ''Ruth Smedsrud'' i 2005. Sønnene ''Jan Oddvar Smedsrud'', ''Svein Widar Smedsrud'' og ''Trond Einar Smedsrud'' overtok i 2010.

====«Seksjon nr. 7»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og av ''Anil Sharma'' i 1991. Videreført til ''Håvard Høibach'' i 2008. Gikk videre til ''Vitalijs Seleznovs'' i 2011.

====«Seksjon nr. 8»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Sonja Irene Aspelund''. Videreført til sønnene ''Kjell Aspelund'' og ''Jan Aspelund'' i 2011.

27.07.2011 - solgt til ''Alf Arne Hallerud'' og ''Nancy Mariann Eriksen''

10.06.2014 - solgt til ''Torild Elisabeth Myhre''

20.04.2018 - solgt til ''Gunn Thingsbek''

16.08.2021 - solgt til ''Stiftelsen Signo'' for 2 080 000 kr

====«Seksjon nr. 9»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''.

====«Seksjon nr. 10 - 26»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990.

===Bruksnr. 91, Andebu sentrum park – 3,2 mål===
[[Fil:016.092.001.jpg|mini|Andebu Prestegåd.]]
Etablert i 1989 fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre'' I 1993 framfestet til ''Andebu kommune''. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 del i 1997. Arealet ligger på samme sted som uthuset på Åsgård og det gamle postkontoret lå.

==='''Bruksnr. 92''', Andebu Prestegård – 1234 mål===

Etablert i 1989 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og solgt til ''Rolf og Grethe Fevang'' for kr. 1,81 mill. i 1990 med 890 mål på Håsken inkludert Moland bnr. 8 & 10, som sammenføyd med eiendommen i syd ved kirken, utgjør ialt 1234 mål. For detaljert kart, se [[Medium:016.092.003.jpg|Andebu prestegård syd]] og [[Medium:016.092.002.jpg|Andebu prestegård nord]] som fram til 1989 har vært forpaktet bort.

''Rolf Fevang'' 1989-2005. F. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. Steinbråten 1935, og Gunnar Gjelstad, f. 1931. Barn: 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård. 2. Maria Viik, f. 1982 i Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg. 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g.m. Håvard Myhre, f. 1984; bosted Andebu (Tunheim).
Forpaktet gården fra 1981-1989 som da hadde ca 230 mål dyrket mark. Utvidet i 1985 med 55 mål dyrkningsjord i Bruenga. Se foto av arbeidene her:[[Medium:016.092.004.jpg| Dosing av "elvebunn" i Bruenga]] og [[Medium:016.092.005.jpg|Planering i Bruenga]] Startet i 1984 med okseoppdrett samt med 13 melkekuer og 35-40 ungdyr. Fra 1998 startet opp med andeproduksjon i nytt bygg med en kapasitet på 5000 ender pr. innsett eller 20 000 kyllinger. [[Fil:016.092.006.jpg|mini|Andebu Prestegård]] Stabburet ble i 1987 flyttet fra plassen oppe ved hovedveien ned til framhuseet. Se bilder fra flyttingen: [[Medium:016.092.011.jpg|Stabburet på vei]] og [[Medium:016.092.012.jpg|Stabburet på plass]] Bygget i 1989 nytt redskapshus på 280 m2 samt bygde på 35 m2 på våningshuset, som i 1991 ble utvidet med 110 m2 samt fikk kjeller. Fjøset ble totalrestaurert i perioden 1995-97 og driftsbygningen på 935 m2 for andeproduksjon ble ferdig i 1998. Se foto: [[Medium:016.092.007.jpg|Låve og andehus]]
Bosted for Rolf og Grete etter 2005 er [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16, Gnr.18,bnr.33,tomt 15]] Eiendommen solgt i 2005 for 4,35 mill. kr. til sønnen
[[Fil:016.092.010.jpg|mini|Våningshuset oppgradert]]
''Leif Gunnar Fevang'' 2005-. F. 1978 i Tønsberg, flyttet til Andebu 1981, bonde, utdannet energimontør og agronom. Samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Spikkestad, datter av Ingeborg og Roald Hoel. Barn: 1. Marie Hoel Fevang, f. 2006 i Andebu. 2. Ludvig Hoel Fevang, f. 2010 Andebu. 3. Erlend Hoel Fevang, f. 2013 i Andebu. Ryddet 125 mål av Håskenskogen i 2001. Økte dyrket areal med 10 mål i Bruenga i 2008 og kjøpte samme år jord/skog fra Moland, bnr. 8 og 10 slik at dyrket areal da utgjør ca. 500 mål totalt. (På Moland ble all jorden drenert og arealet økt med 3-4 mål). Bygget i 2009 korntørke inn i eksisterende låvebygning. 2011-2012 bygget et 1250 m2 stort ammekufjøs med plass for 92 kuer pluss kalver. Se bilder fra byggingen her: [[Medium:016.092.008.jpg|Bygging av 1250 m2 ammekufjøs]] og [[Medium:016.092.009.jpg|Ferdig ammekufjøs]] Utvidet våningshuset i 2013 med ca 75 m2 og totalrestaurerte bygningen. Se foto av framhuset her. Besetningen i 2016 er på 65 kuer og 100 dyr, okser/ungdyr.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er vesentlig forandret og oppgradert siden forrige bygdebok ref. ovenfor.
* '''Drift:''' Driften er vesentlig økt, dobling av dyrkrt mark og omfatter i tillegg til større dyrehold også produksjon av and siden forrige bygdebok, ref ovenfor.

===Bruksnr. 93, Orheimfeltet – 13,2 mål===
[[Fil:016.093.001.jpg|mini|Orheimfeltet på 70-tallet]]
Etablert i 1989 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Veier utgjør 2,7 mål etter fordeling til tomtene.

====Feste nr. 1, Orheimveien 1 «Tomt nr. 1» 1,73 mål====

Festet for Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre og Kirsti Teveldal'' 1972. Overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 118.

====Feste nr. 2, Orheimveien 3 «Tomt nr. 2» - 1,17 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Valter Rud'' 1979. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim»

====Feste nr. 3, Orheimveien 5 «Tomt nr. 3» - 1,00 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Gunnar Garpestad og Edit K. Garpestad'' 1972. Overtatt av ''Edit Kristine Garpestad'' 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 151 i 2006.

====Feste nr. 4, Orheimveien 7 «Tomt nr. 4» 0,66 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Johan Paulsen'' og ''Aud Julie Paulsen'' 1972. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 140.

====Feste nr. 5, Orheimveien 2 «Tomt nr. 5» - 1,10 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' 1973. Overtatt av ''Kari Lilleby'' i 1997. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 152 i 2006.

====Feste nr. 6, Orheimveien 4 «Tomt nr. 6» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Leif Sølversen'' 1968. Overtatt av ''Ragnar Lensberg'' i 1972 og ''Toralv Unset Jørgensen 1980'' som overlot til ''Arne og Oddbjørn Unset Jørgensen'' med hver sin 1/2 del i 1994. Senere i 1994 er ''Arne Unset Jørgensen'' eneeier og gir videre til ''Laila Unset Jørgensen''. I 1996 overtok ''Vilhelm Aarvold'' og ''Alfhild Aarvold'' med hver sin 1/2 del. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 7, Orheimveien 6 «Tomt nr. 7» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Kjær'' 1968. Personalia se gnr. 16 bnr. 146 . Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 8, Bjørkeveien 6 «Tomt nr. 8» 0,89 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Steinar R. Knutsen'' 1968. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Ble i 2006 overført bnr. 153.

====Feste nr. 9, Bjørkeveien 11 «Tomt nr. 9» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Unset Jørgensen'' 1968. Videreført til ''Laila Unset Jørgensen'' i 1995. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11A Feste nr. 1 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996. Overført til ''Jan Terje Gåsholt'' og ''Irene Gåsholt (f. Unset Jørgensen)''i 1996. 18.03.2014 - Solgt fra Anam Saleem til Saud Jakupovic.

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11B Feste nr. 2 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996.

15.03.2002 - Solgt fra Laila Unset Jørgensen til ''Irene Unset Jørgensen'' og ''Jan-Terje Gåsholt''

30.04.2004 - Solgt til ''Nils Bredo Høifødt'' og ''Grethe Helene Høifødt''

03.06.2014 - Solgt til ''Sejad Jakupovic'' og ''Melisa Grabic''

====«Feste nr. 10, Granheimveien 1 -Tomt nr. 10,» 0,15 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Oddvar Ruud'' og ''Jorun Ruud Kortgård'' 1975. Overtatt av ''John Roar Kortgård'' i 1993. Overført til gnr.18 bnr.93.

====«Feste nr. 11,Bjørkeveien 9 - Tomt nr. 11,» 0,22 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Aksel Sparre'' 1975. Overført til gnr.18 bnr.94.

====«Feste nr. 12, Orheimveien 1 A&B - Tomt nr. 12,» 0,23 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre J. og Kjersti S. Teveldal'' 1972. Overført til bnr. 118.

====«Feste nr. 13,Tomt nr. 13,» 0,26 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Andebu kommune'' 1989 for garasjer i Orheimveien.

===Bruksnr. 94, Prestegårdsfeltet - 77,0 mål===
[[Fil:216.094.000.jpg|mini|Prestegårdsfeltet]]
Etablert i 1971 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Resterende areal til veier og grøntareal er 27,7 mål ifølge gårdskart NIBIO.

====Feste nr. 1, «Olleveien 4» - 1,57 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Einar Aasrum'' 1972. Overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1998. Overført til bnr. 162 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 2, «Olleveien 8» - 0,93 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Johannes Jussi Biørn'' 1972. Overtatt av ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' i 1989 og viderført til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1992. De kjøpte tomta av Andebu kommune i 2004 som opprettet bnr. 141 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 3, «Myrkollveien 12» - 0,97 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Berg'' 1972. Senere overført til bnr. 174 hvor personalia er gitt.

====Feste nr. 4, «Tomt nr. 4» 0,83 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans Skjelbred'' 1973. Overtatt av ''Sylvia Marilyn Lofsberg'' i 1988 og videreført til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'' med hver sin 1/2 del i 1990. ''Kåre Klausen'' overtok det hele i 1995.

====Feste nr. 5, «Myrkollveien 3» - 1,02 mål====

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian''. Overført til bnr. 164 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 6, «Olleveien 6» - 1,54 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Magnar Hansen'' 1972. Overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988.

====Feste nr. 7, «Olleveien 9A» - 2,92 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Andebu kommune'' 1972.

====Feste nr. 8, «Olleveien 13» - 1,33 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til bnr. 165.

====Feste nr. 9, «Olleveien 15 » - 1,24 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Hansen'' 1972. Overtatt av ''Halvor Skjelland'' i 1994. Videreført til ''Kristian Hjerpekjøn'' i 1997 og videre til ''Lise Marie Hjerpekjøn'' i 2000. Overført i 2006 til bnr. 160 hvor også personalia for siste eier er oppført.

====Feste nr. 10, «Kjørkåsveien 1» - 1,16 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Kåre Magnus Karlsen'' 1972 og senere overført til bnr. 107.

====Feste nr. 11, «Olleveien 11» - 1,35 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arild Gulli'' 1972. Overført til bnr. 154 i 1994 som selveiertomt. Overtatt av ''Lars Kristian Kristensen'' og ''Elna Kristensen '' i 2012.

====Feste nr. 12, «Kjørkåsveien 3» - 1,09 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Agnes Rødland'' 1975. Overtatt av ''Reier Johan, Yngvar Dag og Egil Martin Rødland'' i 1993 og videreført til ''Vidar Terjesen'' og ''Susann Kristiansen'' med hver sin 1/2 del i 1993. Overført til bnr. 155
i 2006 som selveiertomt.

====Feste nr. 13, «Kjørkåsveien 5» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Åge Norum'' 1973 og senere overført til bnr. 109 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 14, «Kjørkåsveien 7» - 1,55 mål====

Festet fra Andebu kommune 1973 som feste nr. 14 til ''Kåre Hotvedt'' 1975, og overført til bnr. 156 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 15, «Kjørkåsveien 11» - 1,37 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Torvald Endestad'' 1972. Overført til bnr. 157 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 16, «Kjørkåsveien 13» - 1,39 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' i 1973. Overført til bnr. 158 i 2007 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 17, «Kjørkåsveien 16 » - 1,21 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arne Hansen'' 1973. Overført til bnr. 148 i 1994 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 18, «Kjørkåsveien 14» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Brynjar Gregersen'' 1973. Overført bnr. 149 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 19, «Kjørkåsveien 9 » - 1,38 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd André Firing'' 1974. Overført til bnr. 159 i 2006 da tomten ble kjøpt, se dette bnr. for personalia.

====Feste nr. 20, «Tomt nr. 20» 0,05 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans G. Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 21, «Kjørkåsveien 6» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''Jon Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' med hver sin 1/2 del i 1992 og videreført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' med hver sin 1/2 del i 1995.

====Feste nr. 22, «Kjørkåsveien 4» - 0,94 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Øyvind Lemke Alfheim'' 1974. Alfheim ble ansatt som kommuneingeniør i Andebu i 1972 og arbeidet som teknisk sjef til vinteren 2009. Før han kom til Andebu var han kommuneingeniør i Fyresdal og på konsulentkontor i Oslo. I Andebu kommunes historie skriver tidligere rådmann Nils Grytnes i 1994: "Teknisk etat har gjennom årene blitt stilt ovenfor store utfordringer og varierte oppdrag i de ulike områder innen teknisk sektor. Som en der har fulgt etaten gjennom hele oppbyggingsfasen, kan jeg si at etaten alltid har bestrebet seg på å løse oppgavene til beste for kommunen og innbyggerne". Mye av æren for dette skal Alfheim ha. Alfheim flyttet inn i borettslagsleilighet i Skjeggerødveien i 1999. Overtatt av ''Atle Zeiner'' og ''Gunhild Jaber'' med hver sin 1/2 del i 1999.

====Feste nr. 23, «Tomt nr. 23» 0,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' 1977.

====«Feste nr. 24» Skjeggerødsvingen, 13,7 mål====

Festet av Andebu kommune i 1989, og videre til borettslag 2006, og ''Skjeggerødsvingen Borettslag'' i 2008.
Overført til fnr. 163.

===Bruksnr. 95. Andebu Sentrum 3,42 mål===

Festet fra Karin M. Dahl Myhre til ''Andebu kommune'' 1989. Overtatt av ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 del.

===Bruksnr. 96. Skjold 1,72 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1990 til banksjef ''Erling Reidar Gulli'', overført fra feste nr. 13. Overtatt av ''Anne Helene Gulli'' i 1994. Personalia se feste nr 13. Overdratt i 1996 til ''Brita Merete Gulli''. Overdratt i 2004 til ''Randi Synnøve Berg Skatvedt''. Overdratt i 2008 til ''Bjørn Skatvedt''. Overdratt i 2011 til ''Area Eiendom as''.

===Bruksnr. 97. Håskenveien 130 – 0,73 mål===

Festet fra bnr. 6 Skjeggerød i 1991 til ''Odd Skjeggerød''. Overtatt av ''Anders Skjeggerød'' i 1992. Eiendommen ligger på Skjeggerøds område av Ulvekula.

===Bruksnr. 98. Askjemveien 21 – 0,37 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1994 til ''Truls Nystuen''. Tidligere sentralen.

===Bruksnr. 99. Håskenveien 122 – 1,63 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1993 til ''Kjell Mathias Solberg''. Overdratt til ''Geir Inge Solberg'' i 1995 som videreførte det til sine foreldre ''Karsten Ansgar Solberg'' og ''Bjørg Jørun Solberg '' med like parter i 1999.

===Bruksnr. 100. Andebu Kirke / kirkegård – 57,1 mål===
[[Fil:016.100.002.jpg|300px|mini|Andebu kirke om våren.]]
Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994, deretter overført til Andebu Sogn v/ Andebu Kirkelig Fellesråd i 2001. Ifølge kartverket utgjør bebygd areal sammen med kirkegården innenfor murene 12,7 mål.

- Fra 1950 overtok kommunen ansvaret for graving, som ble utført for hand helt opp til 1993 da det ble kjøpt inn en liten gravemaskin. (Siste som gravde manuelt var Arne Rismyhr i Kodal og Eivind Vegger i Andebu.) Samme år lagt om til elektrisk fyring.

- 1963: Gravlunden uvidet føste gang med ca. 2-3 mål. Det gamle steingjerdet mot syd ble ”åpnet” og lagt som gjerder på øst- og vestsiden av det utvidede areal.

- 1965: Minnestein over falne fra Andebu under andre verdenskrig ble reist på en liten høyde innenfor kirkegården. Steinen ble funnet i sandtaket på Håsken.

- 1983: Rullestolinngang ble anlagt, samtidig ble en av kirkebenkene kortet inn for å få plass til en rullestol.

- 1989: Nadverdsmaleriet fra 1569 ble restaurert på Maihaugen og deretter flyttet fra koret til mellom vinduene i kirkeskipet. Bildet kommer opprinnelig fra Mariakirken i Tønsberg og kom til Andebu i 1866.

- 1994: Gravlunden uvidet andre gang med ca. 5-6 mål. Det ble bygd steingard rundt hele utvidelsen. Nytt lynvernanlegg ble installert.

- 1996: Utvendig brannslangeskap ble etablert.

- 1997: Ny kirkelov ble innført og kirkeverge for Den norske kirke Andebu kirkelige fellesråd ble ansatt. Jan Agnar Stålerød begynte som kirkeverge da, og er ansatt i 50 % stilling for Andebu kirkelige fellesråd og 50 % for Andebu kommune.

- 2003: Helt nytt el-anlegg lagt opp med ny elektrisk fyring.

- 2005: Elektrisk ringeanlegg for kirkeklokkene installert.

- 2008: Nytt kirkeorgel fra Gebr. Reil orgelfabrikk i Nederland installert etter en prosess som startet i 2004.

- 2009: Skipet som henger i taket, er donnert av Thorstein og Marie Gjermundrød. Skipet er en riktig model av Statsråd Lehmkuhl.

- 2014: Kirken ble markert som "Valgkirke" i forb. med grunlovsjubileet. Stallen ble revet men skal gjenoppstå i en kortere utgave i 2015.

===Bruksnr. 101. Bjønnestråkka – 8,4 mål===

Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994. (Skogen ved Andebu pleiehjem)

===Bruksnr. 102. Bergli 2 Andebu Elverk – 6,3 mål===
[[Fil:016_102_001.jpg|200px|mini|Andebu Elverk.]]
Festet fra Opplysningsvesenets Fond i 1993,(tidligere tomt nr. 51) og overført til ''Andebu Elverk'' og ''Andebu kommune''. For Andebu Elverks historie, henvises også til boka [https://www.nb.no/items/ed2e24732c475c17741055f1865acb62?page=1&searchText=andebu%20elverk|Andebu Elverk 1920–1995] skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

*1996: Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.
*1998: Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.
*1990/2000: VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.
*2000: I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

Eiendommen ble solgt til ''Andebu Eiendom AS'' i 1997.

===Bruksnr. 103. Askjemveien 3 – 1,45 mål===

Festet fra Andebu kommune i 1993 fra bnr. 95 og s. å. overført til ''Hjemmet for Døve''. Festet videreført til ''Sigbjørn og Karin Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 part. (Omsorgsboliger for Hjemmet for Døve).

===Bruksnr. 104. Bjørkeveien – 7,3 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994.

===Bruksnr. 105. Bergli 3 – 2,66 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994 til omsorgsboliger. Omsorgsbolig med seks leiligheter og fellesareal ble oppført i 1999. Arkitekt Arkitekthuset AS Tønsberg. Bygningen ble oppført av byggmester Harald Langemyhr. Da østfløya på sykehjemmet fra 1977 ble revet i 2000, var omsorgsboligen i en periode i bruk som del av sykehjemmet og var bemannet hele døgnet.

===Bruksnr. 106, Bergstien 7, 9 & 11 "Skogro" – 2,17 mål===

Overført i 1993 fra feste nr. 29 som ble etablert i 1952 fra bnr. 1 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og utleid til ''Trygve Holm'' som bygde huset sitt der i 1955 selv. Han kjøpte eiendommen i 1994 av staten ved Opplysningsvesenets Fond.
F. 1910 i Romedal i Hedemark, d. 2000 i Andebu, bygningsnekker, kom til Andebu i 1939; sønn av Ole Holm og Andrine Holm fra Vang i Hedemark. G.m. Andrine Holm, f. Evensen 1919 i Lilledal Høyjord, husmor, d. 1984 i Andebu, datter av Even Kristiansen, f. 1881 i Lardal, og Karen Kristiansen, f. 1882 i Høyjord. Barn: 1. Ole Torbjørn Holm, maskinist, f. 1941 i Andebu, d. 2009 på Sem. (Har vært gift m. Ragnhild Larsen, Stokke). 2. Berit Skatvedt, f. Holm 1942 i Andebu,internatassistent, sambo m. Arne Ingar Torjesen, f. 1944, maler; bosted Andebu. 3. Even Holm, f. 1952 i Andebu, fabrikkarbeider, g m. Inger Nyhus, f. 1946 på Nøtterøy; bosted Nøtterøy. 4. Alf Holm, f. 1945 i Andebu; bosted Sandefjord.
Overført ved arv til ''Torbjørn Holm'', ''Berit Skatvedt'', ''Alf Holm'' og ''Even Holm'' i 2000 og s.å. solgt til'' Karl Einar Løverød''. 2011 overført til ''Anders Løverød'' og ''Veronica Løverød''. Huset er av Løverød ombygd til 3 leiligheter.

===Bruksnr. 107, Kjørkåsveien 1 – 2,17 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 feste nr. 10 og kjøpt s.å. fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Kåre Magnus Karlsen''.

===Bruksnr. 108, Kjørkåsveien 12 – 1,05 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Hans Sønstebø''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 1 av 1974. Hans Sønsebø, f. 1926 Bø i Telemark, tidligere kommunekasserer, f.t. pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Gunnar og Kari Sønstebø Bø i Telemark. G.m. Olaug Aurvoll Sønstebø, f. 1931 i Bremanger, datter av Ottar Aurvoll, f. ca 1899, og Margitt Aurvoll, f. 1902 i Vanylven; bosted Østre Halsen. Barn: 1. Gunnar Sønstebø, f. 1964 i Porsgrunn, siv. ing., leder i Telenor; g.m. Susanne Linnestad, f.1972 i Andebu, ergoterapeut; bosted Andebu. 2. Magne Sønstebø, f. 1966 i Andebu, økonom i Aftenposten, g.m. Nina Evjen Sønstebø, f. 1965 i Larvik, sevstendig næringsdrivende; bosted Stokke.

===Bruksnr. 109, Kjørkåsveien 5 – 1,20 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Åge Norum'', f. 1943 på Onsøy, flyttet til Andebu 1968, nå pensjonist; sønn av Ole og Tordis Norum, Vear i Stokke, begge født 1921. G.m. Marit Irene Norum, f. Kalleberg 1950 i Våle, datter av Nora Margareth Kalleberg, f. 1927, og Leif Ragnar Kalleberg, f. 1922 i Andebu. Barn: 1. Turid Norum Andersen, f. 1968 i Andebu, g.m. Egil Andersen, f. 1964; bosted Ramnes. 2. Ann Karola Norum, f. 1971 i Andebu. 3. Lise Norum Østenby, f. 1972 Andebu, g.m. Øyvind Østenby, f. 1970; bosted Andebu.

===Bruksnr. 110, Kjørkåsveien 10 – 1,10 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgtt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Helge Olav Haukjem''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 2 av 1973. Helge Haukjem, f. 1948 i Andeu(Tbg), sjåfør, sønn av Knut Haukjem, f. 1924, og Bertha Haukjem, f. 1927 i Andebu. Samboer m. Inger Jensen, f. 1950 i Sandefjord. Barn: 1. Inger Lill Haukjem, f. 1972 i Andeu(Tbg), frisør, datter av Helge Haukjem og Åse Marianne Haukjem; bosted Andebu. 2. Monica Larsen Haukjem, f. 1976 i Andebu, g.m. Morten Larsen; bosted Ramnes.

===Bruksnr. 111, Kjørkåsveien 8 – 0,98 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Turid Bringaker''. Var tidligere bnr. 61, feste nr. 3 av 1973. Turid Bringaker, f. Gjermundrød 1944 Andebu, datter av Reidar Gjermundrød, f.1908 i Andebu, og Gudrun Gjermundrød, f. Hansen 1911 på Sem. G. 2.g. 1974 m. Rolf Eugen Bringaker, f. 1947 i Tønsberg, svakstrømstekniker, flyttet til Andebu 1974; sønn av Johan Eugen Bringaker, f. 1909, bosted Narverød, og Ragnhild Bringaker, f. Berg 1909, bosted Sem. Barn: 1. Trond Lea, f. 1963 i Tønsberg, sønn av Magnar Lea og Turid Gjermundrød. 2. Trude Nes Bringaker, f. 1975 i Tønsberg, avdelingsleder, sønn av Turid og Rolf Bringaker, g.m. Monica Nes Bringaker, f. 1981, montør; bosted Stokke. Rolf Eugen Bringaker har yrkesskole, kurser og eksamen i STI og har hatt styreverv i Sem Elektro A/S. Er interessert i friluftsliv generelt.

===Bruksnr. 112, – 58,0 mål===

Etablert i 1995 fra bnr. 23 og sammenføyet s.å. med bnr. 12 fra ''Andebu kommune'' til ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen.

===Bruksnr. 113, Kjørkåsen – 83,5 mål===

Etablert i 1995 og sammenføyet i 1996 med bnr. 61 til ''Andebu kommune'' fra ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen og Kullerød mellom/søndre.

===Bruksnr. 114, Askjemveien 1 – 1,23 mål===
[[Fil:016_114_001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1995 for ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 1 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 1 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 2 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 2 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

===Bruksnr. 115, Solefall 0,68 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 88 "Solefall" for Kristian Løverød og s. å. overdratt til ''Karl Einar Løverød''.

===Bruksnr. 116, Skjeggerødsvingen 22 – 3,75 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse'' for omsorgsboliger.

===Bruksnr. 117, Olleveien 5, 7 og 9 – 5,90 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 94 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Kommunale Boligstiftelse''. Olleveien 9 ble utskilt i 2011 som bnr. 206 fra Andebu Kommunale Boligstiftelse til ''Areal Invest as'' og redusert til 4,0 mål.

===Bruksnr. 118, Orheimveien 1 – 1,73 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 93 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse''.

07.01.2008 - Solgt til ''Emir Jakupovic'' og ''Elvir Jakupovic''

30.11.2011 - Solgt fra Emir Jakupovic til ''Elvir Jakupovic''

===Bruksnr. 119, Sentrumsjordet – 16,3 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 7 for Sigbjørn og Karin D. Myhre og s. å. overdratt til ''Andebu kommune''. Arealet er ifølge Gårdskart Skog og landskap 16,3 da.

===Bruksnr. 120, Skjeggerødveien 19 – 5,0 mål===
[[Fil:016.120.001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1998 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Terasse Borettslag''.

===Bruksnr. 121, Olleveien 3 – 2,41 mål===

Etablert i 1998 fra bnr 1, fnr 39 i. forb. m. Opplysningsvesenets Fond`s salg av grunn, og solgt til ''Lars Hansen og Rita Hansen'' med hver sin 1/2 del. De solgte til ''Bolig Bygg Vestfold as'' i 2007. Salget omfattet også 3A , med bnr. 173.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3B ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte i 2009 til ''Monica Studsrød'', som solgte videre i 2011 til

''Astrid Therese Henriksen'', f. Stordalen 1935 i Våle i Re, kom til Andebu i 1997. Hun har handelsskole, vært medlem av Sanitetsforeningen i Våle og er spesielt interessert i familie/slekt. Hun er datter av Ole Stordalen, f. 1906, og Karense Havan, f. 1896 på Ormestad i Våle. G. m. Sven Henriksen, f. 1929 i Tønsberg, d. 2011, sønn av Sverre Henriksen, f. 1899 i Tønsberg og Mimmi Linnea Victoria Pettersen, f. 1896 i Säffle i Värmland Sverige. Barn: 1. Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 i Våle, lærer, g. m. Richard Larsen, f. 1969 i Sandefjord, daglig leder/IT-konsulent; bosted Østre Gallis hvor de har oppført et 3 etasjes laftet bygg som tidligere har vært hotell i Dokka. 2. Kari Linnea Henriksen, f. 1962 i Tønsberg, miljøterapeut, sambo m. Ivar Horne Johansen, tømrer; bosted Ormestad. 3. Elin Henriksen, f. 1963 i Tænsberg, miljøterapeut, sambo m. Bjørn Lorenzen, f. 1951 i Tænsberg, OIM(Oil Installation Manager); bosted Tønsberg.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3C ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Olaf Andreas Neumann'' og ''Vilma Klemm'' i 2009.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3D ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3E ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010. De solgte til ''Rita Hansen'' i 2013, personalia se gnr. 16 bnr. 1 fnr. 37.

===Bruksnr. 122, Bankbakken 5 - 2,03 mål===
[[Fil:016.122.001.jpg|200px|mini|Bankbakken 5]]
Etablert i 1999 fra Opplysningsvesenets Fond og s. å. overdratt til ''Signe Petrine Skjeggerød''. Overført fra tomt nr. 24 gnr. 1 av 1949.

===Bruksnr. 123, Håskenveien 128 - 0,92 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.6 av Odd Skjeggerød og s. å. overdratt til ''Terje Soma''.

===Bruksnr. 124, Slottet – 2,31 mål===

Etablert i 1999 fra bnr. 56 av Kari Hotvedt, Grethe Hovinbøle, Kåre Hotvedt og Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt og s. å. overdratt til''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 125, Eikely – 1,50 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.4 og sammenføyd med bnr. 142.

===Bruksnr. 126, Kjørkåsveien 2 – 1,00 mål===

Etablert i 2000 fra Andebu kommune og s. å. overdratt til

''John Karl Hunsrød'' og ''Marit Helene Hunsrød'' med hver sin 1/2 part. John Karl Hunsrød, f. 1953 i Stokke, flyttet til Andebu 1976, buss/lastebilselger, sønn av Ole Hunsrød, f. 1925 i Stokke, d. 2005, og Marit E. Hunsrød, f. 1928 i Brandbu. G. 1972 m. Marit Helene Hunsrød, f.1953 på Barkåker, datter av Håvald Hogsnes, f. 1923, d. 1969 på Barkåker, og Ellen Kristine Hogsnes, f. Hillestad i Høyjord 1925, d. 1972. Barn: 1. Ellen Hunsrød Kristiansen, f. 1973 Barkåker, barnehageassistent, g. m. Thomas Kristiansen f. 1970, sjåfør; bosted Melsomvik. 2. Nina Hunsrød, f. 1977 i Andebu, frisør, sambo m. Tom Olaf Brynjulfsen; bosted Andebu. Marit Helene Hunsrød er utdannet frisør med svennebrev og driver sin egen salong "Frisørstua Andebu". John Karl Hunsrød er utdannet bilmekaniker og har som kjerneinteresse veteranbiler og spesielt sportsbiler. Se bilde:
[[Medium:016.126.001.jpg|fra bankens 150-års jubileum]]

===Bruksnr. 127, Bergstien 5 (Tid. Trollstien 5) – 1,4 mål===

Etablert i 2000 fra feste nr.10 og kjøpt fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Øyvin Hansen'' og ''Heidi Kristina Kolkinn''. [[Fil:016_127_002.jpg|200px|mini|Bergstien 5]]Tomten ble fradelt fra "Trollhaug" som Heidis farmor Ida Merete Kolkinn satt på. Øyvin Hansen er markedssjef i Andebu Sparebank, f. 1969 i Andebu (Tbg), utdannet "Bachelor" i markedsføring ved BI-NMH, sønn av Aud og Arne Hansen. G.m. Heidi Kristina Kolkinn, bioingeniør v/SiV, f. 1971 i Andebu (Tbg), har folkehøgskole i Ringebu 1990-91 og utdannelse ved 3 årig bioing.høyskole i Oslo (Rikshospitalet/Ullevål). Hun er datter av Odd H. Kolkinn, f. 1946 i Andebu (Tbg-mødrehjemmet), og Aase Kolkinn, f. 1946 i Vestre Skjee (Tbg), personalia; se ogå [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]] bnr.58. Barn: 1. Stine Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 1997, bosted Andebu. 2. Jakob Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 2001, bosted Andebu. Øyvin har hatt en rekke verv: Medlem av kommunestyret kulturutvalget 1999–2007, sekr. Andebu venstre 1999–2005, styreleder i Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2004–2005, styremedlem Signo kompetansesenter 2004–2012. Har vært tekstforfatter til revyer og NRK P2. Hjemmeside se: http://www.texo.no og Facebook: https://www.facebook.com/oyvin.

===Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål===

Etablert i 1989 fra bnr.89 og s.å. overført til ''Fredrik Eskedal''. Videre overført 2005 til ''Geir Andrew Olsen og Elisabeth Trevland Olsen og s. d. Trond Aas og Heidi Aas''.

05.07.2011 - Solgt til ''Asbjørn og Linda Bakkeland.''

13.08.2020 - Solgt til ''Christina Bakkeland'' og ''Herman Andreassen Dahl.''

23.03.2022 - Solgt til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe.''

===Bruksnr. 129, Moholt II – 0,27 mål===

Etablert i 2001 fra bnr.8 og overført 2006 til ''Leif Gunnar Fevang'' og videreført s.d. til ''Gunvor Hoel''.

===Bruksnr. 130, Myrkollveien 2 – 1,18 mål===

Etablert 1953 fra bnr. 1 av Opplysningsvesenets fond som tomt nr. 30 til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til'' Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok'' Kåre Klausen og Line Klausen'' og i 1991'' Håkon Bråvold og Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2001 solgte til ''Egil Kristensen og Marianne Kristensen'', og fra s. å. overført til dette bruksnummer.

===Bruksnr. 131, Skjeggerødveien 21, Andebu Terrasse II BRL – 3,60 mål===

Etablert 2001 fra bnr. 61 for ''Tønsberg-Nøtterøy BBL''.Se bildet [[Medium:016.120.001.jpg|Skjeggerødveien 21]].

===Bruksnr. 132, Granheimveien 20 – 1,2 mål===
[[Fil:016_132_001.jpg|200px|mini|Granheimveien 20]]
Bortfestet fra Andebu kommune som tomt nr. 20 til Grete Andersen i 1976, som returnerte festet til Andebu kommune i 1978. Tomten ble overtatt av Trond Erlend Vegger i 1978 og ble senere kjøpt fra bnr. 16 og noe utvidet ved kjøp av 1/4 mål fra bnr. 58 "Kinnås".

Trond E. Vegger, f. 1952 i Andebu (Tbg), platearbeider, sønn av Erling Vegger, f. 1920 i Andebu (Tbg), (personalia se [[Torp#Bruksnr._26.2C_Lyngstad_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Lyngstad]] og [[Vegger#Bruksnr._2_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Vegger]]) og Ingjerd Vegger, f. Ellefsrød 1923 i Andebu. G. 1975 m. Aud Vegger, f. Sondrup 1954 i Vester Hæsinge Danmark, datter av Kai Herbert Sondrup, f. 1931 i Næsby i Danmark, og Asbjørg Inderøy, f. 1933 i Trøndelag. Barn: 1. Laila Sofie Vegger, f. 1975 i Andebu (Tbg), g.m. Firat Akkerman, f. 1969 i Ankara, bosted Sandefjord. 2. Preben Vegger, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Henriette Kolkinn Myhre, f. 1991, bosted Andebu.

1968–70: Gikk som læregutt i platearbeid på Kaldnes mek. Verksted.

1971–75: Bygde 40 fots stålyacht med 115 hk Perkins-diesel samtidig med Knut Ås. Solgte båten til Asker hvor den endte opp som charterbåt v/Holmen Fjordhotell etter at fergeprosjektet i Sønderled Risør ble skrinlagt.

1975–79: Romaskin. Videreutvikling av patentet til dr. Einar Jessing som ble brukt av topp-roklubber i Norge og utlandet, hvor bl.a. Alf Frank Hansen og Ard Schenk anvendte disse, og var fortsatt i bruk 20 år etter.

1980–86: Gavita starter som personlig selskap etter at et orkidedrivhus med lysarmaturer ble innkjøpt og ble inspirasjonskilden videre. Satset som produktutvikler et par år, og lyktes med å utvikle lyshyller for drivhus etter å ha satt sitt eget hus i pant. Pilotkunden i 1982 var Funderud Gartneri i Arendal, og deretter ble produksjonen flyttet fra garasjen i Granheimveien til underetasjen i Varesenteret i 1983. Senere ble produksjonen flyttet til første etasje i Sentrumsbygget AS. 1980 omsetning 2,0 mill. kr. Doblet omsetningen i en årrekke og hadde i 2005–2007 en omsetning på 95 mill. kr. pr. år, hvorav 80 % hvert år var til eksport.

WEB Gavita AS: http://www.gavita.com

1986– : Haugan industribygg, første byggetrinn på 320 m², ble utleid inntil det i 2000 ble bygget til 800 m² lagerplass og så senere utvidet i 2004 til et samlet areal på 2800 m² inkl. leilighet og testlaboratorier.

1987– : Sentrumsbygget ble planlagt og finansiert sammen med Andebu Sparebank. Graving startet våren 1989 og bygget var innflyttingsklart i løpet av året for alle statskontorene. Etter 20 år er Sentrumsbygget solgt til Norgesgruppen AS som også nå eier Varesenteret.

2005– : Kjøpte en CRN 78' yacht i Kypros som er blitt fult ut restaurert i Tyrkia og M/Y Sea VIP ligger i 2013 i båthavnen i Kemer.

===Bruksnr. 133, Utgått===

Etablert 2002 fra bnr. 63.

===Bruksnr. 134, Andebu Sentrum 2 – Kodalveien 26 - 7,57 mål===

Etablert i 1997 fra bnr.7 til ''Karin Margaret Dahl'' og ''Sigbjørn Myhre''. ''Andebu kommune'' overtok så festet i 2009 og overlot det s.å. til ''JM Byggholt AS''. Leilighetsbygg i 3 etasjer, inneholdende X leiligheter, med biblioteket i 1. etg. og bl.a. NAV kontorer i 2. etg.

===Bruksnr. 135, Tilleggstomt – 0,66 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 63 til ''Rolf Fevang og Grethe Fevang''.

===Bruksnr. 136, Myrkollen – 1,50 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 12 og solgt i 2003 til ''Vivian Langseth og Roger Bjørkmo''. Eier dd. Roger Bjørkmo, f. 1968 Sandefjord, slamingeniør, flyttet til Andebu 1990, g.m. Vivian Langseth, f. 1975, skilt 2012. Barn 1. Emil Langseth Bjørkmo, f. 2001 Tbg. 2. Ludvig Langseth Bjørkmo, f. 2004.

===Bruksnr. 137 Tomt – 1,99 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 92 og skilt ut av ''Grethe og Rolf Fevang'' til tomt på gården til prestegården.

===Bruksnr. 138 – g/s-veg Andebu sentrum- 0,74 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 94 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 139 – g/s-veg Andebu sentrum - 0,22 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 42 og 105 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 140, Orheimveien 7 – 1,00 mål===
[[Fil:016.140.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 7]]
Opprettet i 2003 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Arne og Astri Elisabeth Bjørndal''. Er tidligere festetomt gnr. 18, bnr. 83. 2012 solgt til ''Alf Martin Løvvold og Theatvertimot Løvvold.''

===Bruksnr. 141 – 0,93 mål===

Opprettet i 2003 til Andebu kommune og solgt i 2004 til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr.2. Bjørn Olav Åsenden, f. 1952 i Andebu, jernbinder, har realskolen og er interessert i friluftsliv, sønn av Hans Åsenden, f. 1917, og Aslaug Åsenden, f. Smedsrud 1916, d. 2014. G.m. Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden, f. 1955 i Tønsberg, datter av Arve Bjørn Hvarnes og Ingrid Hvarnes. Barn: 1. Jon Lennart Åsenden, f. 1973 i Tbg, datakonsulent. 2. Elin Charlotte Åsenden, f. 1981 i Tbg.

===Bruksnr. 142, Boligfelt – 42,4 mål===

Opprettet i 2003 for Andebu kommune fra ''Kjell Mathias Solberg'' for boligfelt i området av "Ulvekula". Utgått bnr. 125.

===Bruksnr. 143, 0,68 mål===

Opprettet i 2003 for ''Kjell Mathias Solberg''. Del av tidligere bnr. 99.

===Bruksnr. 144, 2,10 mål===

Opprettet i 2003 for ''Andebu kommune'' til evt. utvidelse for Andebu sykehjem. Del av tidligere bnr. 92.

===Bruksnr. 145, 0,32 mål===

Opprettet i 2004 for ''Truls Nystuen'' som tillegg til bnr. 98. Del av tidligere bnr. 18. Utgår.

===Bruksnr. 146, Orheimveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2004 til Andebu kommune og solgt i 2005 til ''Arne Kjær''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 93, fnr. 7 fra 1968. Arne Kjær, f. 1931 i Nykirke, d. 2008 i Andebu, lærer; g.m. Ruth Mari Kjær, f. Opsahl 1929 i Våle, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1968. Barn: 1. Reidar Kjær, f. 1956 i Tønsberg, konserndirektør i Noratel AS; g.m. Elisabeth Kjær, f. England; bosted Oslo. 2. Torbjørn Kjær, f. 1960 i Tønsberg, g.m. Karin Kjær, f. 1961 i Vivestad; bosted Tønsberg. Overtatt i 2008 av ''Ruth Mari Kjær'', har real- og handelsskole, vært sekretær for SKL(Skolenes kontoransattes landsforening) og KFO(som nå heter DELTA). Solgte i 2012 til ''Morten Ilestad Larsen'' og ''Brita Fredrikke Hynne Larsen''.

===Bruksnr. 147, (Tomt nr 35) Bergstien 13, 15, 17 & 19 - (1,42 mål)===

Opprettet i 2004 og solgt i 2005 til ''Ole Thorbjørn Holm'' som tilleggsareal for bnr. 106 "Skogro" hvor personalia er gitt.

19.06.2009 - Overdratt fra Ole Thorbjørn Holm til ''Monika Holm Svinsholt'' og ''Frank Holm''.

19.06.2009 - Solgt til ''Drømmehytta As''

08.02.2011 - Solgt til ''Kjetil Moe'', ''Elisabeth Dahl'' og ''Jørgen Dahl Moe''.

15.08.2014 - Solgt til ''Dahl & Moe As''. Omfatter også:

Bergstien 13, (seksjon 1)
Bergstien 17, (seksjon 2)
Bergstien 15, (seksjon 3)
Bergstien 19, (seksjon 4)
og (seksjon 5)

===Bruksnr. 148, Kjørkåsveien 16 (1,25 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune fra bnr. 94 og 61, og solgt s. å. til ''Arne Hansen''. Er fra 1973 tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 17.
Arne Hansen er f. 1942 i Sandar, flyttet til Andebu 1952, nå pensonist, sønn av Kristine og Karsten Hansen. G. 1968 m. Dagrunn Stålerød, f. 1947 i Andebu, pensjonist, datter av Bertha og Henrik Stålerød. Barn: 1.Else Britt Pedersen, f. 1968 i Andebu, g.m. Jan Ivar Pedersen, bosted Eik, 2. Heidi Marie Hansen, f. 1972 i Andebu, samboer m. Svein Arild Bakken, bosted Heidal.

===Bruksnr. 149, Kjørkåsveien 14 (1,14 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt til ''Brynjar Gregersen'' som tidligere var bnr. 94, fnr. 18, opprettet i 1973. Brynjar Gregersen er f. 1943 i Svindalen Andebu, skogsarbeider, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Gregersen, f. Holand 1911 i Kodal, d. 2014 i Sandefjord, og Hans Georg Gregersen, f. 1901 i Skjee, d. 1947 i Kodal. Brynjar er g. 1968 m. Turid Weiby Gregersen, f. 1945 i Sandefjord, lærer, nå pensjonist, datter av Kristine Weiby, f. 1920, d. 2006, og Reidar Weiby, f. 1915, d. 1976 i Sandefjord. Barn: 1. Øyvind Weiby Gregersen, f. 1970 i Sandefjord, professor, g.m. Beathe Sitter, f. 1969, 1. amanuensis; bosted Trondheim. 2. Berit Weiby Gregersen, f. 1972 i Sandefjord, marinbiolog, samboer m. Jan Morten Homme, f. 1957, marinbiolog; bosted Risør.

===Bruksnr. 150, Kjørkåsveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt 24.01.2007 til ''Trine Bjørgan Høiberg'' og ''Anders Høiberg''. 02.07.2007 solgt videre til ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''. Overtatt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' i 2012.

===Bruksnr. 151, Orheimveien 5 (1,01 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Edith Kristine Garpestad''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 3, som Edith Kristine og Gunnar Garpestad festet fra 1972, og som ble overdratt til Edith Kristine Garpestad i 1994.

===Bruksnr. 152, Orheimveien 2 (1,10 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Reidun Brodersen'' og ''Øyvind Brodersen''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 5, som ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' hadde fra 1973. Den ble overdratt til ''Kari Lilleby'' i 1997 og videre til Reidun Brodersen og Øyvind Brodersen i 2003.

===Bruksnr. 153, Bjørkeveien 6 (0,89 mål)===
[[Fil:016.153.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 6]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Steinar Roberg Knutsen''. Var fra 1968 bnr. 93, fnr. 8. Steinar Roberg Knutsen er f. 1944 i Vivestad Ramnes, nå pensjonist, har realskole- og handelsskoleutdannelse, flyttet til Andebu 1968, sønn av Elsa Knutsen, f. 1923 i Vivestad og Sverre Knutsen, f. 1919 i Vivestad. G. 1966 m. Grete Johanne Knutsen, f. Hvidsten 1944 i Fon Ramnes, nå pensjonist, datter av Oline Hvidsten, f. 1905, og Anders Hvidsten, f. 1907 i Fon. Barn: 1. Mona Knutsen Solheim, f. 1967 Andebu, butikkeier(Fruene), g.m. Roy Arne Solheim, f. 1967, entreprenør; bosted Andebu. 2. Sverre Knutsen, f. 1970 i Andebu, entreprenør, bosted Andebu. 3. Arild Knutsen, f. 1973 Andebu, bonde, g.m. Reidun Bogstad Knudsen, f. 1977, lærer og bonde, bosted Re.

===Bruksnr. 154, Olleveien 11 (1,35 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune som gnr 16, bnr 94, fnr 12 og festet til ''Arild Gulli'' i 2007. (Personalia se
, [[Andebu_prestegård#Trollstien_8.2C_seksjon_13|Trollstien 8, seksjon 13]]. Han solgte i 2012 til ''Lars Kristian Kristensen'', f. 1962 Oslo, flyttet til Andebu 2012, g. 2003 m. Elna Kristiansen, f. 1958 Tønsberg.

===Bruksnr. 155, Kjørkåsveien 3 (1,09 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune. Tomten ble solgt til ''Susann Terjesen'' og Vidar Terjesen'', som siden 1993 har festet gnr 16, bnr 94, fnr 12, tidligere festet av ''Agnes Rødland'' fra 1975-93.

===Bruksnr. 156, Kjørkåsveien 7 (1,55 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Kåre Hotvedt''. Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 14. Kåre Hotvedt, f. 1941 Andebu, pensjonert lærer, sønn av Kamilla Johansen, f. Hotvedt 1922. G.m. Inger Johanne Hotvedt, f. Stålerød 1944 i Andebu, datter av Berta Stålerød, f. Aadne i 1908, og Henrik J. Stålerød, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Hege Beate Hotvedt, f. 1968 i Andebu, lærer, g.m. Hilde Langeng, f. 1956; bosted Røros. 2. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971 i Andebu, førskolelærer, g.m. Trond Hvitstein, f. 1970, VVS-ingeniør; bosted Kodal. 3. Leif Richard Hotvedt, f. 1972 i Andebu, laboratorietekniker; bosted Sandefjord. Kåre Hotvedt har lærerhøyskoleutdanning og har vært rektor på Andebu Barneskole.

===Bruksnr. 157, Kjørkåsveien 11 (1,37 mål)===
[[Fil:016.157.001.jpg|200px|mini|Kjørkåsen 11]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2006 til ''Torvald Endestad''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 15.

''Jim Flegstad'' eier fra 2013. F. 1981 Sør-Korea, flyttet til Andebu i 2013, flypilot, sønn av Torill og Harald Flegstad Brønnøy, samboer m. Sølvi Mogseth, f. 1983 Trondheim, økonom, datter av Synnøve Garnvik og Morten Mogseth, bosted Trondheim. Barn 1. Emma Mogseth Flegstad, f. 2013, bosted Andebu.
Jim Flegstad er er utdannet som flypilot og opptatt av idrett, natur, bøker, musikk og håndtverk. Sølvi Mogseth er økonomiutdannet og har også de samme interessene.

===Bruksnr. 158, Kjørkåsveien 13 (1,46 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Svein Brynjulfsen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 16.

''Hans Olav Fevang'' eier fra 2009. F. 1965 i Arnadal Stokke, tømrer, sønn av Leif Otto Fevang, f. 1929, d. 2014, og Elisabeth Kanutta Fevang, f. 1940 i Stokke. Samboer m. Line Brynjulfsen, f.1964 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938, d. 2021, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942. Barn: 1. Andre Klausen, f. 1986 i Andebu, sønn av av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen. 2. Kathrine Klausen, f. 1990 i Andebu, datter av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen, 3. Frida Fevang, f. 1997 i Andebu, datter av Hans Olav Fevang og Line Brynjulfsen.

===Bruksnr. 159, Kjørkåsveien 9 (1,38 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt i til ''Odd André Firing''. Er tidligere festetomt fra gnr. 16,bnr. 94, fnr. 19 som ble festet fra 1974.

''Odd André Firing'' 1974 - . F. 1945 Tønsberg, tidligere politimann, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Odd Arthur Firing, f. 1922, og Klara Firing, f. 1922 i Bergen; bosted Tønsberg. G. 1970 m. Sølvi Kjærås Firing, f.1945 i Andebu, datter av Oddmund Kjærås, f. 1915 personalia, se gnr. 20 bnr.1 [[Kjærås#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C55.29|Kjærås]] og Åsta Kjærås, f. Haugberg 1918, pesonalia, se gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. Barn: 1. Anette Kjærås Firing, f. 1972 i Andebu, jurist, g.m. Bjørnar Simonsen, siv. ing.; bosted Søndre Sønset, se gnr. 84 bnr.2 [[Søndre_Sønset#Bruksnr._2.2C_.C2.ABNedig.C3.A5rden.C2.BB_.28skyld_mark_6.2C33.29|«Nedigården»]]. 2. Rune Firing Haugberg, f. 1977 i Andebu, Cand. agric., snekker og bonde; g.m. Ingrid Knotten Haugberg, f. 1977, Cand. agric. og rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold; bosted gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]].
Odd André Firing har vært politimann i hele sitt yrkesaktive liv og derav 6 år som lensmannsbetjent i Andebu. Sølvi Kjærås Firing har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, (41 år som lærer på Andebu ungdomsskole).

===Bruksnr. 160, Olleveien 15 (1,24 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Lise Marie Hjerpekjøn''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 9.

Lise Marie Hjerpekjøn, f. Sjue 1928 i Høyjord, nå pensjonist, datter av Magna og Samuel Sjue, f. 1884. G.m. Kristian Hjerpekjøn, f. 1926 Arnadal, d. 2000 Andebu, sønn av Marie og Kristian Hjerpekjøn. Barn: 1. Henning Hjerpekjøn, f. 1952 i Tønsberg, snekker, g. m. Eli Hjerpekjøn, f. 1950; bosted Sem. 2. Turid Hjerpekjøn, f. 1957 i Tønsberg, førskolelærer, sambo m. Geir Moe, f. 1955, økonom; bosted Tønsberg. 3. Hans Kristian Hjerpekjøn, f. 1959 i Tønsberg, sveiser, g.m. App. Hjerpekjøn; bosted Tønsberg. 4. Inger Marie Nilsson, f. i Tønsberg 1964, kontormedarbeider, g.m. Per Einar Nilsson, f. 1961, elektriker; bosted Andebu.

===Bruksnr. 161, Olleveien 6 (1,54 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune, tomten solgt til ''Grethe Arnesen Dahl'' og ''Kjell Dahl ''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 6, som opprinnelig ble festet av ''Magnar Hansen'' fra 1972 og overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988, ble overdratt av Anne Marie Krohn i 2004 til Grethe Arnesen Dahl og Kjell Dahl. ''Marius Paulsen'' overtok eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 162, Olleveien 4 (1,57 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og tomt solgt i 2012 til ''Jan-Petter Knutzen'' og ''Karina Helen Sølversen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 1, som opprinnelig ble festet av ''Einar Aasrum'' fra 1972 og overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1988. Overdratt til Jan-Petter Knutzen og Karina Helen Sølversen i 2005 og videre til ''Karina Helen Sølversen'' i 2012, samme år som tomten ble kjøpt.

===Bruksnr. 163, Skjeggerødsvingen Borettslag (13,65 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag ''. (Har tidligere vært i Tønsberg og omegns borettslag).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Liv Upsahl Larsen''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Marit Gravdal''. Eier fra 1996, f. Rygh 1925 på Sem, nå pensjonist, flyttet til Andebu i 1962. G.m. i 1962 m. Edvard Samuel Gravdal, f. 1920, d. 1991, sønn av Inga Gravdal, f. 1897, og Jacob Gravdal, f.1890, personalia se gnr. 2 bnr. 1; [[Gravdal#Bruksnr._1.2C_kalt_Nordistua_.28skyld_mark_1.2C97.29|Gnr. 2, bnr. 1, Gravdal]]. Barn: 1. Tove Gravdal, f. 1963 i Andebu, rådgiver i NAV, g.m. Halvor Norås Gravdal, f. 1959 i Andebu, avd.leder i Signo; bosted Andebu. 2. Kjersti Gravdal, f. 1966, d. 1971 Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1F ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Dag og Maria Kolkinn''. Personalia se bnr. 63, fnr. 3,[[Andebu_prestegård#Feste_nr._3.2C_.C2.ABBj.C3.B8rkeveien_4.C2.BB_0.2C87_m.C3.A5l|Bjørkeveien 4]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 3E ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Borghild Gurijordet''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Grethe Sundseth''. F. 1934 Skien, flyttet til Andebu 1963, g.m. Einar Sundseth. Deres barn er Elisabet Sundseth Sivertsen, f. 1967 i Andebu, g.m. Gunnar Sivertsen, f. 1967; bosted Borre.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5A ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Øystein og Cate Bøe'' og solgt til ''Aslaug Marie Skatvedt'' i 1997, f. Haug 1934 i Stokke, nå pensjonist, kom til Andebu i 1955, datter Jørgen Haug, f. 1892, og Annette Haug, f. 1893. G.m. Lars Skatvedt, f. 1921 i Andebu, snekker, sønn av Kristian Skatvedt, f.1882, og Helga Skatvedt, f. 1881, se også gnr. 2 bnr. 5 Borge. Barn: 1. Torhild Skatvedt, f. 1957 i Andebu, g.m. Knut Johansen, f. 1953; bosted Re. 2. Geir Skatvedt, f. 1961 i Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Roar Aadne''.

Andel kjøpt av ''Gerd Sundseth '', f. Bakkeland 1927 i Andebu, flyttet til Andebu 1995, nå pensjonist, g.m. Arne Sundseth, f. 1922, d. 1998 i Andebu. Barn: Anne Lise Moland, f. 1949 i Andebu, g.m. Jens Moland, f. 1945, smed; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5E====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1997 av ''Kristine Trolldalen'', f. Møyland 1922 i Andebu, nå pensjonist, datter av Kristence Møyland, f. 1890, og Lars Johan Møyland, f. 1877. G.m. Odd Trolldalen, f. 1918, d. 1988, sønn av Otilie Trolldalen,f. Kolkinn 1886, og Olaf Trolldalen, f. 1881. Personalia, se [[Døvle#Bruksnr._24.2C_Lund_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Døvle bnr. 24 Lund]]. Barn: 1. Olav Roar Trolldalen, f. 1946 i Andebu, g. m. Toril Andreassen; bosted Andebu, 2. Bjørg Lund, f. 1951 i Andebu, g.m. Leif Lund; bosted Andebu, 3. Lars Trolldalen, f. 1958 i Andebu, bosted Kodal.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7A====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Ruth Marie Kjær'', f. 1929 i Våle, nå pensjonist. Personalia, se gnr. 16, bnr. 146, [[Andebu_prestegård#Bruksnr._146.2C_Orheimveien_6_.281.2C08_m.C3.A5l.29|Orheimveien 6]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Solveig Tarandrød'', f. 1917 i Andeu(Tbg), nå pensjonist. Har vært eier av leiligheten siden 2005 i annet boligbyggelag. Kom til Hotvedt i Andebu 1932, datter av Einar K. Hotvedt, f. 1893, og Karen Othilde Hotvedt, f. Askjem 1891. G. m. Anton Tarandrød, f. 1911 Andebu, død 2000 i Tønsberg(Andebu), sønn av Lauritz Tarandrød, f.1897 i Andebu, og Karoline Mathilde Johannesdatter, f. 1884 Ramnes.
Barn: 1. Oddbjørg Merete Hansen, f. 1943 i Andebu, g.m. Svein Hansen, f. 1945; bosted Tønsberg. 2. Anne Synnøve Berg, f. 1946 i Andebu, g.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9A ====

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Henrik Hauberg''.

Solgt i 2010 til ''Liv Ida Upsahl Larsen''. F. 1944 i Andebu, pensjonist, har Grøtterød handelsskole; datter av Else Upsahl, f. Trolldalen 1909 og Knut Upsahl, f. 1899. G. 1.g. m. Olav Elgesem i 1970; skilt 1993. Olav er f. i 1933, kokk, sønn av Edit Elgesem, f. Skadsem 1909, og Olav Elgesem, f. 1904 i Stokke. G. 2.g. m Øivind Larsen, f. 1944 i Sandefjord, dreier, sønn av Martha Larsen, f. Olsen 1907, og Arne Larsen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: 1. Tone Elgesem f. 1971 i Andebu, lærer, datter av Liv Ida og Olav Elgesem, samboer m. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968; bosted Andebu. 2. Knut Elgesem, f. 1972 i Andebu, ingeniør/operatør, sønn av Liv Ida og Olav Elgesem; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9B ====

Solgt i 1993 til ''Tønsberg Boligbyggelag'' og overført i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1993 av ''Berit Myhre''. F. 1942 i Andebu, pensjonist, datter av Rakel Møyland, f. 1912, og Harald Møyland, f. 1909, personalia; se gnr. 17, bnr. 4. G.m. Ole Myhre, f. 1940, d. 1990, personalia se, gnr. 69, bnr. 6. Barn: 1. Rita Sibylle Myhre, f. 1963 i Andebu, bosted Andebu. 2. Kari Anne Myhre Fon, f. 1970 i Andebu, g.m. Jørn M. Fon, bosted Høyjord.

===Bruksnr. 164, Myrkollveien 3 (1,0 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian'', f. 1943 Fet kommune, kom til Andebu i 1966, pensjonist, har framhaldsskole/yrkesskole og er særlig interessert i friluftsaktiviteter. G.m. Grete Lian, f. Hotvedt 1947 i Andebu(Sfj), datter av Kristian Hotvedt og Hilda Marie Hotvedt, f. 1919 Vestre Skjee. Barn: 1. Frank Lian, f. 1967 i Andebu, ingeniør, g.m. Janniche Mølbach, f. 1969, konsulent; bosted Slagen. 2. Wenche Lian, f. 1979 i Andebu, barnehageassistent/student, samboer m. Øyvind Lima, gravemaskinoperatør; bosted Andebu.

===Bruksnr. 165, Olleveien 13 (1,3 mål)===

Feste nr. 8 bnr. 94 fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til dette bnr. i 2006 og tomt solgt til Anne Sofie Buer i 2007.

===Bruksnr. 166, Kolletunet (3,8 mål)===

Festet fra bnr. 94 for ''Andebu kommune'' i 2007. "Voksenkollen" planlegges utbygd i 2015.

===Bruksnr. 167, Kodalveien 24 & 25 (3,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 7 Andebu kommune i 2007 for ''Andebu Sentrum Syd Sameiet''. Eiedommen er oppdelt i 16 seksjoner og var en del av bnr. 134. 1. etg. inneholder apotek, klesbutikk og vinmonopol.

===Bruksnr. 168, Skabosvei 3 (0,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007. Solgt i 2014 til ''Bernt Steen'', f. 1958 i Bærum, kom til Andebu i 2014, salgsansvarlig, har teknisk fagskole og er særlig interessert i friluftsliv.

===Bruksnr. 169, Skabosvei 7 (0,80 mål)===
[[Fil:016.169.001.jpg|200px|mini|Skabos vei 7]]
Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007 og solgt s. å.til ''Gerd Ruth Michelsen'' og ''Kai Erik Michelsen''. Gerd Ruth Michelsen, f. 1945 i Time på Jæren, bosted Nes i Høyjord siden 1954, pensjonist; datter av Reinert Nedrebø, f. 1920, d. 1988, og Grete Nedrebø, f. 1920, d. 1972. G.m. Kai Erik Michelsen, f. 1942 i Tønsberg, pensjonist, sønn av Gøsta Michelsen, f. 1921, d. 1986, og Åse Michelsen, f. 1921, d. 1993. Barn: 1. Bente Michelsen Nomeland, f. 1967 i Høyjord, sykepleier, g.m. Tarald Nomeland, f. 1968, økonomi-og personalsjef; bosted Sem. 2. Stein Michelsen, f. 1968 i Høyjord, konsernplanlegger, g.m. Anne Toril Nomeland Michelsen, f. 1972, regnskapskonsulent; bosted Stokke, 3. Terje Nedrebø Michelsen, f. 1976 i Høyjord, politiadvokat, g.m. Jennifer Goff Michelsen, f. 1976, flyktningekonsulent; bosted Oslo.

===Bruksnr. 170, Skabosvei 5 (0,75 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 og solgt s.å. til ''Elisabet Trevland Olsen'' og ''Geir Andrew Olsen'', solgt videre til ''Trond Håvald Hogsnes'' og ''Liv Hødnebø Hogsnes'' i 2013.

===Bruksnr. 171, Ulvekula veiområder (6,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 for veiområder i tomtefeltet på Ulvekula som inkludert tomtene var på 28,7 mål.

===Bruksnr. 172, «Jordet ved Slottet/sentrum» 24,6 mål===

Resten av Åsgård jorder ved "Slottet" i Andebu sentrum. Se kart over [[Medium:016.172.003.jpg|Jordet ved "Slottet" og sentrum.]] ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 173, Olleveien 3A (0,8 mål)===

Utskilt i 2007 fra gnr. 16, bnr. 1, fnr. 39 og solgt av ''Rita og Lars Hansen'' til ''Bolig Bygg Vestfold AS'' som i 2008 solgte den som selveiertomt til ''Sissel Murvold''.

===Bruksnr. 174, Myrkollveien 12 (0,9 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 fra gnr. 16 og solgt til ''Anne Synnøve Berg'', f. 1946 i Andebu, nå pensjonist, datter av Anton Tarandrød, f. 1911, og Solveig Tarandrød, f. Hotvedt 1917. G.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord(Tbg), daglig leder, sønn av Torbjørn Berg, f. 1924 i Høyjord, og Laura Pauline Berg, f. 1925. Barn: 1. Frode Berg, f. 1969 i Andebu, arbeidsleder, samboer m. Sigrun Orerød, f. 1981; bosted Andebu. 2. Vibeke Berg, f. 1974 i Andebu, helsesekretær, samboer m. Jarle Langås, f. 1974, veileder; bosted Eik.

===Bruksnr. 175, Skabosvei 1 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Karianne Johnsen'' og ''Erik Johnsen''. Overdratt det til ''Karianne Johnsen'' i 2012.

===Bruksnr. 176, Skabosvei 9 (0,4 mål)===
[[Fil:016.176.001.jpg|mini|Skabos vei 9]]
Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Magni Wegger''.

===Bruksnr. 177, Skabosvei 11 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Dariusz Wladyslaw Gorzynski''.

===Bruksnr. 178, Skabosvei 13 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2010 og solgt s. å.til ''Bjørg Hernæs ''.

===Bruksnr. 179, Skjeggerødtoppen 24 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å. til ''Bjørnar Skatvedt ''.

===Bruksnr. 180, Skjeggerødtoppen 22 (0,9 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Bernt Martin Huseby'' og ''Kari Huseby ''.

===Bruksnr. 181, Skjeggerødtoppen 27 (1,0 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Vidar Næss'', f. 1964 i Høyjord(Tbg), sønn av Inger Johanne Skjelland, f. 1942 , d. 1987, og Halvdan Næss, f. 1939. G. 1988 m. Anina Wegger Næss, f. 1967 i Andebu, datter av Annie Synøve Thorvaldsen, f.1941 i Andebu, og Ingolf Wegger, f. 1937 i Andebu, d. 2010. Barn: 1. Emilie Næss, f. 1990 i Andebu, student, bosted Andebu/Førde. 2. Vilde Næss, f. 1994 i Andebu, student, bosted Andebu/Volda.

Vidar Næss har utdannelse fra 1 årig handelsgymnas og 1 årig kurs i sveis og mekanikk; har innehatt styrelederverv i Andebu ILs fotballgruppe og vært fotballtrener på A-laget. Har vært selvstendig næringsdrivende 2005-20011, "Vidar Næss Autoservice AS", og hadde franchiseavtale med Statoil Andebu i samme periode. Er fortiden ansatt på Tine Meierier.

===Bruksnr. 182, Skjeggerødtoppen 25 (0,9 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Hans Bredo Hogsnes'', f. 1949 på Sem, flyttet til Andebu 2008, kjedesjef, sønn av Ellen Kristine og Håvald Hogsnes, som begge er døde. G. 1969 m. Anne Brit Hogsnes, f. 1950 på Sem, butikkselger, datter av Hjørdis Svendsen, f.1932 på Barkåker og Finn Svendsen, f. 1926 på Barkåker. Barn: 1. Trond Håvald Hogsnes, f. 1969 på Sem, bilmekaniker og selvstendig næringsdrivende, g.m. Liv Hødnebø Hogsnes, f. 1964, selvstendig næringsdrivende; bosted Andebu. 2. Heidi Haug, f. 1972 i Tønsberg, kontormedarbeider, g.m. Sven Erik Haug, f. 1969, prosjektleder; bosted Andebu. Hans Bredo Hogsnes har utdannelse innen salgs- og markedsføring og har innehatt styrelederverv i Leketøybransjens fellesforbund og div. styreverv i butikker og hos arbeidsgiver. Har også vært styrelder og hatt div. verv i Barkåker IF. Interessert i sport, musikk og revy.

===Bruksnr. 183, Skjeggerødtoppen 29 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjel Matthias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Kjell Roar Bjørk Larsen og Kari Larsen'' .

===Bruksnr. 184, Skjeggerødtoppen 31 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Espen Hansen og Linn Maria Hansen '' .

===Bruksnr. 185, Skjeggerødtoppen 33 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Andre Simonsen'' .

===Bruksnr. 186, Skjeggerødtoppen 34 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Marius Brandvold Pedersen og Cathrine Svendsen Trevland'' .

===Bruksnr. 187, Skjeggerødtoppen 36 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til '' Christian Störtebecker og Diana Boeck'' .

===Bruksnr. 188, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 189, Skabosvei 6 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 190, Skabosvei 8 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 191, Skabosvei 10 (0,6 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 192, Skabosvei 12 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s.å. til ''Espen Baumann Pettersen'' .

===Bruksnr. 193, Skabosvei 14 (0,3 mål) ===

Utskilt i 2010/11 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Thone Margrethe Newman'', f. 1945 Hønefoss, flyttet til Andebu 2011, pensjonist, utdannet innen handel og kontor, er ukentlig trener for en pensjonistgruppe og er ellers interessert i reise og friluftsliv.

===Bruksnr. 194, Skabosvei 16 (0,5 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Myhre Consulting as'',

===Bruksnr. 195, Skabosvei 18 (1,1 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 196, Skabosvei 15 (0,7 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 197, Andebu Sentrum 28 (2,8 mål)===

Andebu Sentrum 28 er eid av JM Norge as og er seksjonert i 16 leiligheter som ble solgt i 2013 og 2014. Er bygget i 2 etg. med kontorer i første etg. (Andebu Sparebank har hatt midlertidig tilhold her mens bankbygget ble utvidet og oppgradert i 2014). og har Y antall leiligheter.

===Bruksnr. 198, Skjeggerødtunet (7,5 mål)===

Skjeggerødtunet består av 10 bygninger og omfatter ialt 40 leiligheter. Grunnen er solgt fra Kjel Matthias Solberg fra 2010 til 2014.

===Bruksnr. 199, Bekkebo (1,30 mål)===
[[Fil:016.199.001.jpg|200px|mini|Bekkebo]]
Opprettet i 1957 til Andebu kommune, (Tidligere feste nr. 8), og solgt s.å. til
''Einar Moland''. F. 1927 i Andebu, murer, nå pensjonist, sønn av Elise Bredine Moland, f. 1885, og Julius Moland, f. 1879 i Andebu. G. 1951 m. Elsa Irene Moland, f. Kristiansen 1931 i Sandar, datter av Kitty Johanne Kristiansen, f. 1910, og Alf Kristiansen, f. 1904, Sandar. Barn: 1. Grethe Moland Hansen f. 1951 Tbg., kontorfunksjonær, g.m. Kjell Hansen, sveiser, nå pensjonist; bosted Andebu. 2. Tom Moland, f. 1957 Tbg., snekker, g.m. Karin Synnøve Moland, bankfunksjonær; bosted Andebu. 3. Hilde Moland Holm, f. 1958 Tbg., salgskonsulent, g.m. Terje Holm, salgskonsulent; bosted Andebu.
Einar Moland har vært murer fra 1948-1994 og har alltid vært interessert i jakt og idrett. Som jeger har han drevet med hare-, rådyr- og elgejakt, felt en stor okse på over 300 kg og drevet med laksefiske. I vinteridretten har han vært skiløper på 50-tallet og vært særlig interessert i skihopping. Var en tid også sveitser på Sukke Døvehjem. Elsa Irene Moland har vært bibliotekar i 20 år, styreleder for LHL i 8 år og medlem av styret i Andebu Helselag. Som den første i Andebu, har hun tatt fri-idrettsmerket i 52 år, og har flere år som styremedlem i Andebu Idrettslag. Har dessuten vært aktiv håndballspiller og trener for laget i en rekke år. Arrangert turer til Polen i 12 år for Polen-hjelpen, arragerer Bingo & Basar på Andebu Sykehjem den dag i dag, og har mottatt for alt dette den gjeve hedersprisen fra Lions i 2004. Som en liten kuriositet nevnte Einar at den drapsmistenkte «Rottenikken» fikk lov til å overnatte i huset deres da det var under oppføring i 1959. (Han kom med ei dame fra byen og lå der i isolasjonen i andre etasje).

===Bruksnr. 200, Skabosvei 4 (0,9 mål) ===

Utskilt i 201? av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 201, Bankbakken (0,4 mål) ===

Utskilt i 201? som en trekantet teig og solgt til Andebu Sparebank?.

===Bruksnr. 202, Trollhaug – Håskenveien 2 (4,1 mål)===
[[Fil:016_202_001.jpg|200px|mini|Trollhaug]]
Etablert fra feste nr. 10, og solgt til ''Erlend Lunde Gallis'' i 2008.
Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad, som s.å. overdro festet til lege Arne Hognestad, og han bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Leif og Ida Merete Kolkinn i overtok 1939, se fnr. 10. Ida Merete fikk skilt ut en tomt på ca 1,4 mål til Heidi og Øyvin Hansen i 2000 og kjøpte det resterende av Opplysningsvesetets Fond i 2008. og s.å. solgte eiendommen til ''Erlend Lunde Gallis''.
Erlend L. Gallis f. 1980 Andebu (Tbg), produkt/teknisk konsulent v/Toyota Norge AS, sønn av Sverre Gallis f. 1952 Andebu, (personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]), og Marit Gallis f. Lunde 1953 Vivestad (Tbg), samboer m. Kristin Gjestad f. 1982 Tromsø, sykepleier, datter av Yngve Mydland f. 1958 og Anne Grete Gjestad f. 1965 Tromsø. Barn 1. Ida Gallis f. 2012, 2. Edvard Gallis f. 2014.
Erlend: utdannet v/Forsvarets Befalskole, var løytnant i Kosovo i 2002/03 og videreutdannet v/Kongsberg tekniske Fagskole. Kristin Gjestad: utdannet bachelor i sykepleie v/Høgskolen i Vestfold 2001–04, ansatt v/Universitetssykehuset i Nord-Norge 2004/05 og siden ansatt v/SiV.

===Bruksnr. 203, Molandveien 11 & 13 – (3,0 mål)===
[[Fil:016.203.001.jpg|200px|mini|Moland]]
Etablert fra opprinnelig bnr. 8 som senere ble slått sammen med bnr. 92, og solgt fra Gunvor Hoel og Leif Gunnar Fevang til ''Bjørn Thorsen'' i slutten av 2009. Bjørn Thorsen, f. 1963 Nordheimsund, flyttet til Andebu 2010, bilmekaniker, g. m. Irina Thorsen, f. 1979 Hviterussland, sykepleier. Barn 1. Silje Thorsen-Johannesen, f. 1984 Bergen, g. m. Espen Johannesen, 2. Kenneth Thorsen, f. 1987 Bergen, 3. Christer Thorsen, f. 1993 Bergen. Bjørn Thorsen har yrkesskoleutdannelse og ble fra 2005 selvstendig næringsdrivende av "Bjørns Bil og Mc", og har veteranbiler som hobby.

===Bruksnr. 204, Myrkollveien 1 – (0,8 mål)===

Opprinnelig gnr.16, bnr. 94, fnr. 4 for ''Andebu kommune'' i 1975.
Overdratt 1988 til ''Sylvia Marilyn Lofsberg'',
Overdratt 1990 til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'',
Overdratt 1995 til ''Kåre Klausen'',
Overdratt 2003 til ''Ranveig Lie'' og ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2005 til ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2006 til ''Svein Habberstad'' og ''Heidi Uth Habberstad''.

===Bruksnr. 205, Bjørgo (2,0 mål) ===
[[Fil:016_205_001.jpg|200px|mini|Bjørgo]]
Bruksnr. 205 var tidligere tomt nr.25 og ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og solgt til'' Bernt Henry Stålerød'' i 2011. Bernt Henry Stålerød f. 1950 i Andebu, nå pensjonist, sønn av Henrik J. Stålerød, f. 1911, og Berta Sofie, f. Aadne 1908. G.m. 1. i 1978 Sølvi Frydenlund, f. 1959 på Nøtterøy og skilt i 1994. 2. Irene Aase Stålerød, f. 1955 i Botne, operatør på Nortura, datter av Arne Aase, f. 1929, og Astrid Louise Nilsen, f. 1929. Barn: 1. Bjørnar Frydenlund Stålerød, f. 1978 i Andebu (Tbg), sønn av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 2. Kristin Frydenlund Stålrød, f. 1981 i Andebu (Tbg), datter av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 3. Vibeke Wold Gjeldsvik, f. 1972, datter av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; g.m. Yngve Rune Gjeldsvik, f. 1966 i Gransherad. 4. Per Arne Wold, f. 1977 i Tønsberg, sønn av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; gift/samboer m. Tordis Grinde, f. 1973 i Stokke.

14.12.2020 - Solgt fra Bankbakken 1 AS til ''Wanda Therese Wiersholm''.

===Bruksnr. 206, Olleveien 9A (2,5 mål)===

Bruksnr. 206 ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og har vært en del av bnr. 94 og ble solgt fra ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' til ''Areal Invest as'' i 2011.

===Bruksnr. 207, Skjeggerødstoppen 2&4 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 208, Skjeggerødstoppen 4&6 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 209, Skjeggerødstoppen 8&10 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 210, Skjeggerødstoppen 12&14 (0,8 mål)===

===Bruksnr. 211, Kjærlighetsstien 14 (0,9 mål)===

===Bruksnr. 212, Orheimveien 4 (1,1 mål)===
[[Fil:016.212.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 4]]
Tomt solgt fra Andebu kommune til ''Emir Jakupovic og Elvisa Jakupovic'' 2012.

===Bruksnr. 213, Kjørkåsen (39,3 mål)===

===Bruksnr. 214, Skjeggerødstoppen 1 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 215, Skjeggerødstoppen 3 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 216, Skjeggerødstoppen 5 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 217, Skjeggerødstoppen 7 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 218, Skjeggerødstoppen 9 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 219, Skjeggerødstoppen 11 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 220, Skjeggerødstoppen 13 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 221, Del av Møylandsletta - (10,3 mål)===

Utskilt fra bnr. 6 i 2012 og solgt til Andebu idrettslag for kr. 463 039. Parsellen ble leid til idrettsformål i 1991. Arealet utgjør en del av grusbanen ved Møylandsletta og idrettslagets redskapshus står på denne parsell. Den grenser mot Skjeggerødbekken i en lengde på ca. 160 meter.

===Bruksnr. 222, Lund – (0,9 mål)===

Bnr. 222 var tidligere bnr. 6, feste nr. 2, og tomten ble i 2014 solgt fra Øivind Skjeggerød til ''Oddbjørn Johansen'', som kjøpte husene av ''Solveig Stendalen'' i 1982.

Oddbjørn Johansen, f. 1950 i Høyjord(Tbg), flyttet til Andebu i 1982, sjåfør (ufør), sønn av Torsten Johansen, f. 1917 i Høyjord, og Ruth Alvilde Nygård Nilsen, f. 1925. G.m. Margaret Janet Bergan Johansen, f. 1952 i Tønsberg, renholdsbetjent (ufør), datter av Bjarne Bergan, f. 1918, og Henrietta Morrison Connolly, f. 1922. Barn: 1. Henriette Johansen Norum, f. 1971 i Tønsberg, fabrikkarbeider. G.1. m. Rune Eriksen, skilt; g. 2.g. m. Geir Egil Norum, f. 1969, sjåfør; bosted Hvarnes. Barn er: Alexander Johansen, f. 1993, Kevin Johansen, f. 1995, Caroline Johansen Norum, f. 1996, Nikolay Johansen, 1997. 2. Odd Bjarne Johansen, f. 1973 i Tønsberg, byttet navn til Sean Matthew Morrison Connolly, g.m. Christoffer Gangsø, f. 1984; bosted Sandefjord. 3. Kenneth Johansen f. 1976 i Tønsberg; bosted Andebu.

Fra Andebu prestegård, bnr. 1, er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften på 30—40-tallet ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet eller solgt før 2000.

===Feste nr. 1—7 ikke benyttet===

===Feste nr. 8, «Bakkebo»===

Festet 1959 av ''Einar Moland''; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).Overført til bnr. 199.

===Feste nr. 9, «Orheim»===

Skogsarb. ''Karl Andersen'' festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se [[Myre]], Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til ''Andebu kommune'' og festet ut til tomtefelt (Orheimfeltet). Se bnr. 93 for tomtene i Orheimfeltet.

===Feste nr. 10, «Trollhaug»===

Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, [[Fil:Trollhaug U.jpg|200px|mini|Trollhaug]]se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til

lege ''Arne Hognestad'', som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Etter 1940 overtok dr. C. T. Scott som bygdas legendariske lege i nesten en menneskealder, se foto; [[Medium:Dr._C._Scott.jpg|Dr. Scott i mellom slagene]]. Hognestad overdro festet i 1940 til

kjøpmann ''Leif Kolkinn''. F. 1915 på Torp, død 1995 på Trollhaug, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu, d. 2013 på Andebu sykehjem. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se gnr. 2, bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter. Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. Personalia: se også gnr. 16, bnr. 58. 3. Dag, f. 1952 Andebu (SiV), død 2009 i Andebu. Eks. fra Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg, Svelvik, Koppang og Byskogen Tønsberg. Gift med Maria Kolodynska, Polen og fikk 1992 sønnen Mikael. 4. Hilde Agnete, f. 1955 Andebu (SiV), død 2012 i Tønsberg, avd. leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord, og har bl.a. drevet Soltrollet kiosk ved Vestfold Fylkesmuseum. Gift 1975 m. Phillip Weems, London og senere skilt; samboer med Bård Bjune, Hof og fikk 1995 datteren Nikolette.
— Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763 og 1 gl. veggrye som er overtatt av Bjørn Kolkinn. Enke Ida Merete Kolkinn overtok i 1995 og fikk kjøpt festet av Opplysningsvesenets Fond i 2009 og solgte s. å. eiendommen til sin grandnevø med samboer:

''Erlend Lunde Gallis'' og ''Kristin Gjestad'' 2009—. Erlend er kundebehandler hos Toyota Norge i Drammen og er sønn av Sverre og Marit Gallis. Kristin er sykepleier på Sentralsykehuset i Vestfold. Barn: 1. Ida f. 2012, 2. Edvard f. 2014. Personalia se bnr. 202 som eiendommen er overført til.

===Feste nr. 11, «Fjell»===

Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru ''Asta Hotvedt''. Overført til bnr. 81 i 1988.

===Feste nr. 12, «Midtgård»===

''Anker Eskedal'' (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,

sentralbestyrer ''Nicolai Eskedal''. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn

''Anker Eskedal'', f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Festet ble overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 13, «Skjold»===

Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor ''Olaug Indahl'', som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. ''Ragna Helland'' 1938—47 (var fra Melsomvik), fru ''Maren Andersen'' 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.

I 1938 ble festet overtatt av

banksjef ''Erling Gulli''. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.

Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe. Festet ble overført til bnr. 96 i 1990.

===Feste nr. 14 ,«Andebu Elverk»===

Festet 1939 av ''Andebu Elverk'' med den nye elverksbygningen . Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.

===Feste nr. 15, «Skogly»===
[[Fil:016.079.001.jpg|200px|mini|Andreas og Bergljot Askjem med sin Moskowitch ca. 1961]]
Festet 1939 av herredskasserer ''Andreas Askjem'', som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903, d.1997. Barn: 1. Arvid, f. 1937, d. 2022, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se ;[[Gravdal#Bruksnr._14.2C_Solli_.28skyld_3_.C3.B8re.29|Solli, Gravdal, bnr. 14]] Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946—63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken ''Bergljot Askjem'', som i 1989 kjøpte det
og endret til bnr.
[[Andebu_prestegård#Bruksnr._79.2C_Andebuveien_11_-_2.2C1_m.C3.A5l|bnr. 79]]
«Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk.

===Feste nr. 16, «Tomt nr. 16»===

''Anker Eskedal'' festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12. Overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 17, «Maristua»===

Festet 1940 av kjøpmann ''Sigurd Bergan'', Tønsberg, eieren av varehuset Bergan&Sønn i Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m²). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under andre verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan'', g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen'', som er bosatt her. Overført til bnr. 80 i 1989.

===Feste nr. 18, Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S===

I 1941 festet ''Anders Døvle'' 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter ''Reidun Myhre'' og sønn ''Rolf Døvle''.

Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.

I 1960 var det 18—20 ansatte og fem sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere i 1977.

===Feste nr. 19, «Skjønnhaug»===

Festet i 1944 av ''Agnes Johnsen'', f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn ''Arve Ludvig Johnsen'', f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Ble i 1993 overtatt av ''Are Indrebø Eidissen''. F. 1959, omkom 2008 i en arbeidsulykke utenfor huset sitt.

===Feste nr. 20, «Tomt nr. 20»===

Står på ''Rudolf Stensrud'', men er ikke benyttet.

===Feste nr. 21, «Bjørkebo»===
[[Fil:016_001_021.jpg|200px|mini|Bjørkebo]]
Festet 1945 som tomt til ''Andebu Menighetshus'', som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til ''Helge Johan Bogerud'', f. 1924 i Aurskog, d. 2004 Andebu; asfaltarbeider og tidligere hvalfanger, sønn av Albert Bogerød og Astrid Bogerød, f. Moseby 1898 i Aurskog. G. 1947 m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke, d. 2022, datter av Gunvald Skarsholt, f. 1895, og Gunvor Skarsholt, f. Hotvedt 1895 i Andebu; de bodde fra 1933 på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel Vegger, f. 1949, avløser, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948 i Andebu (Tbg). 2. Roar, f. 1954, lærer og rektor, g.m. Gunn Helen Sorknes Bogerød, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen Krohn Olsen, f. 1963 i Andebu (Tbg), apotektekniker, g.m. Jon Krohn Olsen, f. 1961, daglig leder, bosted Haukerød. Festet ble overtatt av ''Annlaug Skarsholt'' i 2004.

===Feste nr. 22, «Solefall»===

Festet 1946 av trelasthandler ''Carl Eriksen'' fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde hus her i 1948. Hage. Areal 2 mål. I 1988 overtatt av'' Kristian Løverød'' og s. å. overført til bnr. 88.

===Feste nr. 23, «Tomt nr. 23»===

Utgår

===Feste nr. 24, «Fjellvang»===

Festet 1949 av lastebileier ''Håkon Skjeggerød'' (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde hus her s.å. Overført til bnr. 122 i 1999.

===Feste nr. 25, «Bjørgo»===
[[Fil:016.001.025.jpg|200px|mini|Reidar Gjermundrød med brøytebilen sin]]
Festet 1950 av lastebileier ''Reidar Gjermundrød'', f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn ''Torbjørn Gjermundrød''. Bernt Henry Stålerød overtok deretter i 1981 og tomten er senere overført bnr. 205.

===Feste nr. 26, «Lagatun»===

Festet 1950 av lærer ''Johs. Solberg''. I 1959 overdratt til svigerdatter ''Anbjørg Solberg'' og i 1969 til lærer Solbergs datter ''Anny Skarsholt''. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly). Overført til bnr. 84 i 1988.

===Feste nr. 27, «Vårvang»===

Etablert 1957 av ''Odd og Ågot Holthe''. I 2000 overdratt til sønn ''Jon Ove Holthe''.

===Feste nr. 28, «Tomt nr. 28»===

Utgår.

===Feste nr. 29, «Tomt nr. 29»===

Etablert i 1952 og overført i 1993 til bnr. 106 (Trygve Holm).

===Feste nr. 30, «Tomt nr. 30»===

Etablert 1953 av ''Opplysningsvesenets fond'' til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til ''Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok ''Kåre Klausen'' og ''Line Klausen'' og i 1991 ''Håkon Bråvold'' og ''Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2000 solgte til ''Egil Kristensen'' og ''Marianne Kristensen''.

===Feste nr. 31, «Andebu Sparebank»===
[[Fil:016_086_001.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank (Skisse av Gro Elin Kolkinn.)]]
Etablert 1955 for ''Andebu Sparebank'' og overført til bnr. 86 i 1989.

===Feste nr. 32, «Manhattan»===

Etabert 1961 til ''Erik Sparre''. I 1958 overtatt av ''Kåre Skatvedt'' og i 1989 overført til bnr.82.

===Feste nr. 33, «Tomt nr. 33»===

Overført til bnr. 83 (Thor Wrangsund).

===Feste nr. 34, «Andebu Menighetshus»===

Etablert 1961 for Andebu Menighetshus, tomt nr. 34. Andebu Menighetshus eies av Andebu prestegjeld ved Andebu sogn`s menighet. Innviet 1971 av biskop Dagfinn Hauge, og tjener som reservekirke og kulturhus. Byggmester var Anton Hillestad. Innvendig malt av Reidar Askjem på fritiden.
Det første styret bestod av Lars Møyland, Else Marie Bøe, Arne Tveiten og Eline Tobiassen som også var vaktmester fra begynnelsen av. Vaktmesterleilighet ble bygget i underetasjen i 1973 av Tiedemann Hillestad og Einar Moland som gjorde arbeidet gratis. Sofie Gislerød var formann i styret i 10 år og bidro mye sammen med Lars og Randi Hanedalen.

25 års jubileumsfest 22 sept. 1996 med 150 deltakere og biskop Hauge holdt festtalen.

Prestekontor innredet i 2002 etter ombygging av leiligheten av byggmester Ole Kr. Kjærås.
Leilighet i 2. etg. bygget utv. ferdig i 2007 av Ole K. Kjærås for å eliminere lekkasjeproblemene ved flatt tak.
Innvendig fullført av Wegger og Kvalsvik i 2010.
Aktiviteter: 1970-tallet barnepark, Bjørg Solberg. 1975-97 Andebu kristelige skolelag, Edit Garpestad. 1986-2007 Barnegruppe, Lisbeth Brekke. 1990-98 Åpent hus Treffsted for litt eldre ungdom, Svein Brekke og Hans Olav Aas m/fler.
Kateket Odd Kjeldsen i ca. 20 år med aktiviteter som søndagsskole, Unge hjem og Familiens søndagstime. 2005-2012 Barnekor, Kaija Haugland med opptil 3 kor på det meste. Fikk Andebu kommune`s kulturpris 2012.

===Feste nr. 35, «Tomt nr. 35»===

Etablert 1961 til Torbjørn Holm. Overført i 2005 til bnr. 147 i forb. med selveiertomt.

===Feste nr. 36, «Tomt nr. 36»===

Slettet.

===Feste nr. 37, «Tomt nr. 37»===

Etablert 1957 til ''Eva Bergan Kjærås''. I 1984 overtatt av ''Arne Eskedal Hansen''.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6A===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''. ''Reidolf Jacobsen'' overtok part - A i 1982 og ''Karin Evensen'' overtok parten i 1988.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6B===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''som i 1982 overdro til ''Jan Carlsen'' og ''Brit Wenche Carlsen'' parten med hver sin 1/2 del. Jan Carlsen, f. 1953 Tønsberg, flyttet til Andebu i 1982, selger; sønn av Else og Harald Carlsen, begge født 1927. G.m. Brit Wenche Carlsen, f. 1954 i Tønsberg, ufør, datter av Marit og Leif Kopstad, begge født i 1924, Marit i Drangedal og Leif på Eik. Barn: 1. Thomas Carlsen, f. 1982 i Andebu, bosted Hamar. 2. Irene Carlsen, f. 1986 i Andebu, bartender, bosted Andebu. Jan Carlsen har videregående skole og har vært leder av Andebu Skolers Musikkorps, nestleder i Andebu Røde Kors, og er særlig interessert i astronomi, geografi, vitenskap og reising.

===Feste nr. 39, «Tomt nr. 39» Myrkollveien 3===

Etabert 1959 til ''Tiedemann Hillestad''. I 1986 overtatt av ''Øystein Bø'' og i 1996 overtatt med hver sin 1/2 del av ''Rita Halvorsen'' og ''Lars Hansen''. Fortsetter fra 1998 med en del som bnr. 121.

===Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8===

Etabert 1959 til ''Harald Brynjulfsen 1959-2006''. F. 1932 i Stokke, d. 2006 Andebu, styrmann, sønn av Astrid Brynjulfsen, f.1900 Stokke, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1904 i Slagen. G. 1955 m. Ivarna Birgit Brynjulfsen, f. Jacobsen 1930 i Bergen, syerske, flyttet til Andebu i 1960; datter av Hildur Jacobsen, f. 1898 i Bergen, og Henrik Birger Jacobsen, f. 1905 i Bergen. Barn: 1. Arvid Brynjulfsen, f. 1956 i Bergen, fagarbeider, bosted Andebu. 2. Lisbeth Jacobsen, f. Brynjulfsen 1957 i Stokke, ekspeditør, skilt, bosted Andebu. 3. Birger Brynjulfsen, f. 1968 i Andebu, snekker, bosted Danmark.

''Ivarna Birgit Brynjulfsen 2006-2021'', personalia se ovenfor.

30.12.2021 - Solgt til ''Hamit Gashi.''

===Feste nr. 41, «Tomt nr. 41» Myrkollveien 4===

Etabert 1960 til ''Bjarne Holm 1960-''. F. 1934 i Vang i Hedemark, sønn av Johan Holm, f. 1908 i Romedal Hedemark, og Aslaug Moland, f. 1908 i Ringsaker; kom til Andebu i 1952, for tiden pensjonist. G. 1959 m. Sonja Holm, f. 1941 i Sulitjelma, datter av Arthur Weltzien Rasmussen, f. 1905 i Sulitjelma, og Astrid Sofie Rasmussen, f. 1908 på Gimsøy i Lofoten; for tiden pensjonist. Barn: 1. Sven Holm f. 1960 i Andebu, g.m. Anne Ruth Holm f. 1964, bosted Fosnes Stokke. 2. Anne Britt Mailund, f. 1961 i Andebu, g.m. Ole Marius Mailund, f. 1953, bosted Andebu. 3. Terje Holm, f. 1962 i Andebu, g.m. Liv Kjærnes, f. 1955, bosted Søndre Land. 4. Astrid Holm, f. 1966, g. m. Carl Halvor Kalhovd, bosted Andebu. 5. Turid Buodd, f. Holm 1967, g.m. Øivind Buodd, bosted Tjølling. Bjarne Holm er ivrig engasjert med sykling, seniordans, trimming og frivillighetsarbeide.

===Feste nr. 42, «Tomt nr. 42» Myrkollveien 10===

Etabert 1962 til ''Arvid Helgeland''. F. 1935 i Andebu, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Helgeland, f. 1910, og Ove Helgeland, f. 1917, Andebu. G. 1958 m. Jorun Marie Helgeland, f. Engeset 1932 i Stranda i Sunnmøre d. 2019, datter av Jensine Engeset, f. 1895 i Stranda, og Karl Johan Engeset, f. 1893 i Stranda. Barn: 1. Tove Helgeland, f. 1958 i Andebu, selvstendig næringsdrivende med vaskerifirma; sambo m. Bjørn Egil Fjeldstad, f. 1948, bilselger, bosted Våle Re. 2. Wenche Helgeland, f. 1960 i Andebu, fysioterapeut, sambo m. Øyvind Rusten, f. 1962, radioplanlegger, bosted Oslo.

===Feste nr. 43, «Tomt nr. 43»===

Etabert 1962 til ''Staten v/forsvarsdepartementet''.

===Feste nr. 44, «Tomt nr. 44» Bankbakken 11===

Etabert 1967 til ''Gunnar Hotvedt''. I 1989 overført til bnr. 85.

===Feste nr. 45, «Tomt nr. 45»===

Etabert 1967 til ''Arne Hvitstein''. Overtatt i 1997 av ''Astrid Sofie Hvitstein''.

===Feste nr. 46, «Tomt nr. 46» Bankbakken 9===

Etabert 1968 til ''Torbjørn Holthe''. I 1988 overført til bnr. 87.

===Feste nr. 47, «Tomt nr. 47»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 48, «Tomt nr. 48»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 49, «Tomt nr. 49»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 50, «Sportskytterbanen»===

Etabert 1974 til ''Andebu Jeger- og Fiskerforening''.

===Feste nr. 51, «Tomt nr. 51»===

Etabert 1975 til ''Opplysningvesenets fond''. Overført til bnr. 102 «''Andebu Elverk''». For Andebu Elverks historie, henvises også til boka «Andebu Elverk 1920—1995» skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

===Feste nr. 52, «Tomt nr. 52»===

Etabert 1978 til ''Kirke- og Undevisningsdep. v/skogforvaltning''.

===Feste nr. 53, «Tomt nr. 53»===

Etabert 1982 til ''Andebu kommune'' fra ''Anker Eskedal'' av feste nr. 12.

===Feste nr. 54, «Bjerkeveien 13, 15, 17, 19»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune'' fra ''Andebu prestegård'' av feste nr. 53.

===Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken»===

Etablert fra ''Opplysningsvesenets Fond'' i 1940 og festet bort i 2003 til ''NAF Motorsport Vestfold''. Er ifølge Skog og Landskap på 100,5 mål.

===Bruksnr. 270, Prestegården, Håskenveien 41 – (2,2 mål)===

Tunet på Prestegården ble utskilt 20.09.2021 fra bnr. 1 og består av den fredede hovedbygningen fra 1700-tallet og garasje(r).

06.04.2022 – Solgt fra Opplysningsvesenets Fond til ’’Anne Gerlyng Smidt’’ og ’’Michael Scott Smidt.’’

==Husmannsplasser og husmenn==

Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.

Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.

Den første husmann vi hører om er ''Tolf'', som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om ''Peder Asgautsen'' hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.

===Moland===

Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.

''Ole'' bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. ''Reier'' er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. ''Ellef'' følger visst etter Ole; tre av barna døde små.

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

====Øvre Moland====
''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

''Gullik Kristensen'' ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.

''Kristoffer Henriksen'' ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde 1/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).

====Nedre Moland====
''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn

''Peder Jakobsen'' 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — ''Kittel Olsen'' var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød, f. 1802 på Sætre i Gransherad. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med

''Lars Ingebretsen'' 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. 1845 i Dalen u. Trolldalen, d.1929. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. 11. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se [[Sjue]], bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887, kom til Plassen u. Lien i Høyjord. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.

Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 ''Erik Johan Johansen'', sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til ''Hans J. Hogsrød''. Se videre ovfr., bnr. 8.

===Kullerød===

'''Navnet''' (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.

Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.

I 1709 bor ''Anders Hansen'' på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. ''Ole Hansen'' er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.

''Bent Olsen'', g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og -61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og -64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — ''Lars og Randi Nordre Kullerød'' fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.

''Kristen Kristoffersen'' (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husbygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.

''Anders Hansen'' er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — ''Ole Olsen'' d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).

''Lars Hansen'', Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.

''Kristen Knutsen'' var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.

''Ole Amundsen'' var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.

''Knut Eriksen'' var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.

''Ingebret Larsen'' etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.

''Henrik Kristensen'' fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.

''Gullik Knutsen'' er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).

''Gullik Enersen'', husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.

''Ole Ingebretsen'', husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.

''Kristoffer Akselsen'', husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851. 9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.

''Kristoffer Henriksen'', sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: 1. Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen ([[Døvle]], bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).

Kristoffers bror ''Abraham Henriksen'' finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 1/8 t havre og 2 t poteter.

''Jørgen Larsen'' var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde 1/8 t hvete, 1/4 t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.

''Kristian Gundersen'' var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

''Andreas Jonsen'' var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på [[Stulen]] (s. d.). F. 1845, d. 1931. G. 1) 1876 m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. G. 2) 1891 m. Johanne Andrea Hansdatter f. 1856 i Orerønningen, Møyland, d. 1931. Kjøpte i 1897 bruket Ektvedthaugen i Vivestad. 7 barn.
''
Anders Gustav Olsen'' var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes).

''Erik Eriksen'' er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.

''Gullik Jakobsen'', husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).

''Magnus Andersen'' fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på [[Myre]] (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til ''Edvard K. Ødegården'' og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).

===Skjeggerød===

'''Navnet''' (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».

Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.

Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får ''Tollev (Tolli)'' Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.

Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor ''Kristen Sørensen Våle'' og h. Anne her (personalia, se [[Våle]]); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — ''Erik Pedersen'' bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se [[Østre Flåtten]], Bruk 3).

''Simen Kristensen'' er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger

''Anders Hansen'', husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.

''Kristoffer Hansen'' bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.

''Anders Mikkelsen'', husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen

''Ivar Andersen'', ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde 3/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

===Hagen===

Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.

Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.

Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er ''Ellef Olsen'' husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. [[Haugberg]] (s. d.).

''Ole Bentsen'', husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.

''Hans Pedersen'', husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.

''Mikkel Andersen'', husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. 11), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.

Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var

''Anton Kristiansen'' ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.

===Ødegården===

Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.

Smed ''Hans Nilsen'' nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

''Kristian Gundersen'' var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).

''Kristian Gulliksen'', husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.

Mellom Holt

2026-10-24T22:59:34Z

Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,65) */

'''4 Mellom Holt'''

(I eldre tid til dels kalt ''Midt-Holt'' eller ''Me-Holt''.)

'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

'''Oldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

'''Bålag:''' Holt- og Gravdalgårdene, muligens Langebrekke.

'''Skylden.''' Mellom Holt var ødegård med skyld 5 lispd. mel, som i 1667 ble økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 4 mark 67 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| | 18
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 3
| |
| | 4
| |
| |
| | ⅛ t rug, ⅛ t bygg, 6 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 2
| | 7
| |
| | 5
| |
| | 60  skpd.
| | ¼ t hvete, ¾ t bygg, 7 t havre, 4 t poteter
| | 6 8 4 4
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 2
| | 1
| |
| | ⅜ t hvete, ⅝ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 15 skålpd. grasfrø, 6 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 1
* 1950: 2
* 2012: 8 (12)

'''Antall personer.'''
* 1711: 4
* 1801: 3
* 1845: 4
* 1865: 8
* 1891: 5
* 2012: 5

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Ingen skog.
* 1667: Ingen skog, intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
* 1723: Noe skog til husfornødenhet, ringe fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
* 1803: Ingen skog og heller ingen havn, så alt må has i fremmedes skog og marker.
* 1820: Havnen tålelig; skog neppe til husbehov. I god drift. Bedre jordart enn Søndre Holt og sikrere kornmodning.
* 1865: Skog til husbehov; havn noe knapp og på stenig grunn. Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

__TOC__

== Eiere ==

I 1575 eide Andebu kirke 2 album i gården, altså en ganske liten part, men iallfall fra 1621 eier kirken halve Mellom Holt. Tønsberg prosti rådde for bygselen og oppebar dessuten visse avgifter (foring, leding og arbeidspenger). Andebu kirke eide gården helt til 1760, da den ble solgt til oppsitteren. Senere selveier-gods; se ellers under Brukere.

== Brukere ==
==Bruksnumre==
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,65) ===
''Ole'' er første oppsitter vi vet om. Han bor her i 1620- og 30-åra; d. 1638. Datteren Anne nevnes, f. 1628. Enken driver så gården noen år, hvoretter følger

''Arne Arnessøn'' 1648—69. Var visstnok fra Langebrekke. D. 1669, 66 år gl.; hustruen Marte d. 1655. Arne giftet seg igjen og fikk 2 døtre: Marte, f. 1659 og Mari, f. 1667. En sønn døde liten. Etter Arnes død var enken oppsitter en tid.

''Jens Hanssøn'' ca. 1675—ca. 90. D. 1695, 82 år gl., hustruen d. 1698. De får i åra 1666—81 sønnene Truls og Hans og døtrene Mari, Kirsti, Gjertrud og Anne.

''Ole Hanssøn'' ca. 1690—ca. 1718. Var fra Døvle i Andebu, f. 1658, d. 1727. Fikk i åra 1689—96 sønnen Hans og døtrene Eli, Mari og Barbro; en fjerde datter døde som spebarn. Ca. 1709—16 finner vi som medbruker ''Jon Arnesen''; han får barna Marte, f. 1709, Jakob, f. 1711 og Nils, f. 1713. Fra 1718 og utover bygsles Mellom Holt av

''Lars Olsen'' 1718—40. D. 1753, 87 år gl. Muligens fra Skjelland; fikk 1719 datteren Marte. I 1721 forhøres han som vitne i anl. brannen på Andebu prestegård. I 1740 overtar som leilending svigersønnen.

''Lars Andersen'' 1740—63. D. 1763, 59 år gl., dragon; var fra Horntvedt i Skjee. G. 1739 m. Marte Larsdatter, f. 1719, d. 1773. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1740, se ndfr. 2. Hans, f. 1743, se ndfr. 3. Ole, f. 1746, se ndfr. Ved auksjonsskjøte av 1759 fikk Lars for 217 rdl. kjøpt gården og ble dermed selveier. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ved skiftet etter ham sto boet i bare 14 rdl. netto; blant løsøret oppgis 1 blå vest m. knapper, 2 rdl. Besetningen besto av 1 hest og 4 kuer. De to eldste sønner overtok nå hver en halvpart i gården, og lånte hver 130 rdl. av Halvor Askjem.

HALVPART A. ''Anders Larsen'' 1764-66. F. 1740, d. 1766. G. 1) 1759 m. Kirsti Larsdatter, d. 1762, 27 år gl.; 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Lars, f. 1760. G. 2) 1763 m. Johanne Larsdatter, d. 1765, 38 år gl.; 1 barn sammen: 2. Jakob, f. 1764. G. 3) 1765 m. Mari Jakobsdatter fra Gjelsåsen i Arnadal. Tingboken beretter at i deres bryllup hadde Amund Olsen Stålerød opptrådt utfordrende. Anders og Mari hadde 1 barn, som døde liten.

HALVPART B. ''Hans Larsen'' 1764-65. F. 1743, d. 1765, ugift.

Ved skiftet etter brødrene Anders og Hans Larssønner i 1768 viste Anders' bo en netto på 21 rdl., mens Hans' bo var fallitt for 13 rdl.

Den tredje bror, ''Ole'', overtok så hele Mellom Holt.

''Ole Larsen'' 1768—85. F. 1746, d. 1795 på Gulli. G. 1778 m. Marte Simensdatter Møyland, f. 1754 på Langebrekke, d. 1808 på Gulli. Barn: 1. Lars, f. 1778, g. 1807 m. Idde Eriksdatter Hallenstvedt. 2. Marte Kristine, f. 1781, g. 1809 m. Erik Jakobsen, Gjermundrød; de kom til [[Gulli]] (s.d.). 3. Kristen, f. 1786. skredder, g. 1815 m. Anne Hansdatter Svartåen. 4. Ole, f. 1789, skomaker, g. 1816 m. Berte Hansdatter Gulli. 5. Simen, f. 1792, g. 1815 m. Kristine Olsdatter Bekken i Stokke. Ole Larsen lånte 300 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ole kom senere til [[Gulli]] (se d.g., Bruk 1 b). Han solgte i 1785 Mellom Holt for 640 rdl. til

''Ole Jakobsen Skatvedt'' 1785—97. Hadde tidligere hatt Bruk 2 på [[Skatvedt]] (se d.g., hvor videre personalia finnes); han hadde noen år også halve [[Søndre Holt]] (se d.g.). F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Holt. Ved skiftet etter ham sto boet i 1936 rdl. netto. Ole solgte i 1797 Mellom Holt for 850 rdl. til

''Jørgen Andersen Langebrekke'' 1797—1806. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Holt. Bodde først på Langebrekke, hvor han i 1795 var blitt g.m. enken Anne Guttormsdatter; flere personalia, se under [[Langbrekke]]. Straks etter Jørgens død giftet Anne seg igjen med Hans Halvorsen fra Gravdal og solgte Mellom Holt til ham for 850 rdl. og opphold for Ole Jakobsens enke Kari Mikkelsdatter.

''Hans Halvorsen'' 1806—37. F. 1783 på Gravdal, d. 1869 på Holt. G. 1) 1806 m. foregående brukers enke Anne Guttormsdatter; ekteskapet oppløst 1807. G. 2) 1811 m. Anne Malene Andersdatter fra Nordre Ramnes i Ramnes, f. 1777, d. 1816. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1815, g. 1832 m. Lars Sandersen Prestegården, f. 1804. G. 3) 1817 m. Johanne Marie Kristiansdatter fra Hundestuen, d. 1864, 78 år gl. 2 barn sammen: 2. Kristian, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne Malene, f. 1822, g. 1843 m. Ole Kristoffersen [[Hundsrød]] (se d.g.); hun døde 1916 på Lefsaker i Undrumsdal, 94 år gl. Hans Halvorsen eide 1821—33 også halve [[Gravdal]] (se d.g.), som han så solgte til svigersønnen Lars Sandersen. I 1837 tok han og hans hustru opphold (oppholdskontrakten gjengitt nedenfor) og solgte Mellom Holt for 500 spd. til sønnen Kristian.

''Opholdskontract.''

Undertegnede ''Christian Hansen'', mindreaarig, med Kurator Ole Thorsen Lerskal, gjør vitterligt:

:at da min Fader ''Hans Halvorsen'' med Skjøde af Dags Dato har overdraget mig hans eiende Gaard Mit-Holdt i Anneboe Sogn, iblandt andet paa de Vilkaar at bemeldte min Fader og Moder ''Johanne Marie Christiansdatter'' erholder Ophold af bemeldte Gaard for deres Levetid; saa forpligter jeg mig med Kurator herved at svare dem aarligt efterfølgende

''Ophold'':

1. Skal de have frit Husvær og nemlig i den østre Stue med tilstødende Kammer i Fremhuusbygningen tilligemed fri Adgang til Kjøkkenet og sammes Af benyttelse med mig. —

2. Fornøden tør og god ophuggen Brændeved som tilbringes dem. —

3. 8 Tønder Havre, 2 Tønder Byg,1 ½ tønde Rug, ¾ Tønde Bygmalt, 1 Skjeppe Ærter, 1 Skjeppe Byggryn, ½ Tønde Salt, 2 Tønder Potatos, hvilke alt skal være godt og forsvarligt, og Kornet tørkes, males og bages uden Udgivt for Opholdsfolkene, hvilke benevnte Kornsorter m.m. skal leveres det halve til hvert Aars November Maaneds Udgang, og det andet halve til 14de April nestpaafølgende Aar og Potatosen om Høsten. —

4. Skal de erholde daglig fra 14de April til 14de October 8 Potter nysilet Melk og fra 14de October til 14de April tils. ligesaa daglig 4 Potter. —

5. To bpd. Faarekjød, to bpd. Oksekjød, to bpd. Flesk, tolv Skaalpd. Kaffe, seks Skaalpd. Sukker-Kandis og fire Ruller Tobak af de store, og skal Kjødet leveres til hvert Aars October Maaneds Udgang og det øvrige til de samme Tider som er bestemt i 3 die Post for Kornsorterne. —

6. 1 ½ bpd. godt Liin, ½ bpd. god Uld, ½ bpd. Lys, som alt skal leveres til hvert Aars November Maaneds Udgang. —

7. Følgende Skotøi aarlig, nemlig til min Fader et par gode Støvler hvert andet Aar og et par nye Sko hvert Aar, og til min Moder et par Snørestøvler og et par Sko hvert Aar og nemlig alt til November Maaneds Udgang. —

8. Fri Hest til og fra Kirken og andre fornødne Reiser med det dertil efter Aarstidernes Beskaffenhed udfordrende Redskap. —

9. Fornødne Tilsyn og Opvartning i sunde som i Sygdoms-Tilfælde. —

Skulde mine Forældre blive tilsinds at flytte et andet Sted hen, skal dette være dem uformenende, naar de maatte have Anledning Misnøie med Hensyn til det Tilsyn og Pleie som de har at fordre m.m., og i dette Fald skal jeg eller efterkommende Eiere af Gaarden være forpligtet til at tilbringe dem de benevnte Føderaads Artikler til det Stæd, hvor de maatte henflytte, naar dette ikke er længer end en Miil fra Holt; dog bortfalder i dette Tilfælde det betingede Huusvær og Opvartning, Tilsyn og Pleie, samt fri Hest til Kirken og andre Reiser, saavelsom ogsaa Melken, uden forsaavidt de selv besørger og bekoster samme afhentet paa Holt.

Dette Ophold skal hæfte paa bemeldte Gaard Mit-Holt saalænge nogen af bemeldte mine Forældre lever, dog saaledes at naar en af dem ved Døden afgaar, bortfalder ¼ Part af Kornsorterne, Potatisen, Melken, Kjødet, Liinet og Ulden. — Opholdet anslaaes til 40 Spd. aarlig.

Med hensyn til Prioriteten bemerkes at den idag af mig og min Kurator udstædte Obligation til min Søster gaar foran nærværende Ophold efter Samtykke af min Fader. —

Søndre Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 5. Juni 1837.

:Christian Hansen Holt

::(sign.: C.H.S.)

:Hans Halvorsen Holdt

::(sign.: H.H.S.)

:Som kurator

:Ole Thorsen

::(sign.: O.T.S.)

[Bekreftes av sorenskriver Nielsen.]

''Kristian Hansen'' 1837—82. F. 1819, d. 1882. G. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823, d. 1898. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1848, d. 1919 på Store Auli i Sem, som han forpaktet; g. 1874 m. Elen Marie Henriksdatter Torp, f. 1849, d. 1912; de hadde 3 barn: Kristian, f. 1876, som overtok forpaktningen av Auli etter faren og var ordf. i Sem 1923—32; Karen Johanne, f. 1878, d. 1889; Hella Elise, f. 1880, g.m. Johan Stålerød, Manum i Sem, f. 1873 i Andebu. Hans Kristian bodde først endel år på Holt med sin familie og drev farens gård der, etterat denne hadde kjøpt Nordistua på Gravdal; hadde deretter bnr. 2 på [[Herre-Skjelbred]] (s.d.) og overtok 1890 forpaktningen av Store Auli i Sem; sønnen Kristian etterfulgte ham som forpakter der i 1905 (se nærmere Sem og Slagen Bygdebok). 2. Andrea Marie, f. 1855, g. 1877 m. Ivar Andersen Rød, f. 1849. 3. Karen Olea, f. 1861, d. 1914 i Tønsberg; ugift. 4. Aksel, f. 1866, overtok gården, se ndfr. Kristian Hansen kjøpte i 1870 også bnr. 1 (Nordistua) på [[Gravdal]] (s.d.) og flyttet dit, samtidig kjøpte han også en part av [[Gran]] (gnr. 9, bnr. 2, s.d.). Han var medlem av formannskapet 1862—69 og 1878—81. Etter hans død satt enken ''Karen Andrea Akselsdatter'' i uskiftet bo. Hun solgte i 1886 Gravdalgården og Gran-parten til Edvard Hansen. I 1899 solgte arvingene Mellom Holt for kr. 9 000 til yngste sønn

''Aksel Kristiansen'' 1899—1905. F. 1866, d. 1905. G. 1901 m. Elen Martine Olsdatter, f. 1874 på Vestre Skorge (Skuggen), d. 1958. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen, f. 1904, g. 1) m. Otmar Bergan, Skjee, d. 1928, 33 år gl. 2) m. Theodor Gjelstad fra Hof, d. 1971; Karen bor nå som enke i Sandefjord. Ved skifteskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 13 000 solgt til ''Anton Olsen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2), som i 1909 (skjøtet tgl. 1915) overdro Mellom Holt til stesønn

''Kristoffer H. Skjelland'' 1909—62. F. 1887 på Gulli, d. 1974 på Holt. G. 1. gang 1909 m. Mina Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1886, d. 1924. 5 barn: 1. Aashild, f. 1910, d. 1927. 2. Arne, f. 1911, overtok etter faren, se ndfr. 3. Harald, f. 1913, d. 2009, arb. på Tubefabrikken A/S, Sem, ug.; bopel Andebu. 4. Magnhild, f. 1915, d. 1973; g. 1937 m. Olav Hallenstvedt, [[Lerskall]] (se d.g.). 5. Anbjørg, f. 1921, d. 2009, likningsfullmektig, g. 1) 1945 m. bokholder Toralv Teodor Solberg, f. 1920 i Fjaler, d. 1951 (sønn av lærer Johs. Solberg). 2) m. Ragnar Trollsås, f. 1921. Kristoffer Skjelland ble g. 2. gang 1928 m. Thora Sofie Møyland, f. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 6. Ingeborg, f. 1928, g.m. Steinar Trollsås, gbr. og forretningsdrivende, f. 1927; bopel Trollsås. 7. Torbjørn Kristoffer, f. 1932, sølvvarearb., g.m. Solveig Foss, f. 1939 i Sem; bopel Andebu. 8. Knut, f. 1939, sølvvarearb., g.m. Reidun Vataker, f. 1944 på Øvre Lingelem i Sandar; bopel Andebu. I 1928 ble utskilt bnr. 2 («Kjoneroa»), s.d. Kristoffer Skjelland deltok mye i det offentlige liv, var bl.a. medlem av herredsstyret, skolestyret og fattigstyret, av bygdeboknemnda og av Andebu Sparebanks forstanderskap. Men særlig har både han selv, hans sønner og en sønnesønn gjort seg bemerket som noen av landets beste skyttere. Nærmere om deres innsats her, se Kulturbindet, s. 588—89 (med bilde). Skjelland overdro i 1962 gården til eldste sønn

''Arne Skjelland'' 1962—1988. F. 1911, d. 1988 gbr. og sølvvarearb., g. 1937 m. Hjørdis Gregersen, f. 1910 i Skjee, d. 2002. Barn: 1. Marit, f. 1939, g.m. Kjell Grennes, f. 1940 i Sem; bopel Solbergelva, N. Eiker. 2. Ragnar, f. 1942, driftsleder i postverket, Kongsberg. 3. Svein Arne, f. 1946, ingeniør, Oslo. 4. Øyvind, f. 1951, programmerer, Drammen. Etter Arne døde overtok enken ''Hjørdis'' bruket, og videreførte gården til datterdatter ''Aina'' 1991.

''Aina Sagen'' 1991—. F. 1965, lærerassistent, g. 1991 m. Per Ivar Sagen, f. 1962 på Furnes. Barn: 1. Mina, f. 1993 i Tønsberg. 2. Tine, f. 1994 i Tønsberg . 3. Sofie, f. 1996 i Tønsberg. Aina er datter til Marit Grennes og er født i Tønsberg, og flyttet fra Drammen 1991 for å overta gården samme år, etter å ha forpaktet den fra 1988. Har som stor hobby et ridesenter på gården. Driftsformen nå er den samme som under forrige eier.

Bnr. 1 har 125 mål jord og 300 mål skog, beliggende i det vesentlige øst for husene, mest barskog samt endel bok og bjørk. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. På eiendommen ei stor furu med innhugget årstall 1762. Se bilder nedenfor under oppdatering 2012. I gammel tid gikk roteveien forbi gården, men da den nye chausseen kom, ble gårdsvei anlagt ned til den.
[[Fil:204.001.000.jpg|mini|200px|Mellom Holt fra gardskart NIBIO]]
Bebyggelsen består av våningshus, uthus (bygd ca. 1890), bryggerhus, ved- og vognskjul og utkjeller. Kristoffer Skjelland restaurerte alle bygningene på gården. Da han overga gården, flyttet han over i det nye huset han og sønnen Torbjørn hadde bygd for seg på samme eiendom. Vann ble innlagt i 1906 fra en olle 300 m unna; i 1954 ble boret etter vann. Gården har hatt hestevandring, senere sammen med naboene anskaffet treskeverk, først drevet med bensinmotor, deretter med elektrisk motor.

'''Marknavn:''' Kjoneroæ.

'''Besetning:''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. — I senere år har ca. 75 mål vært brukt til korn, ca. 5 mål til poteter og resten til høy.

==== Oppdatering 2012 Bruksnr. 1 (skyld mark 4,52). ====

Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 125 mål fulldyrket jord, 199 mål produktiv skog og 20 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre.

Bruket er i all hovedsak som ved bygdebok av 1975, bortsett fra at det er fradelt noen flere tomter, gjort omfattende rehabiliteringsarbeider på bygninger og at det på hobbybasis er blitt en ridebane der, med internasjonale mål og plass til åtte ridehester/travere i oppstalling. Se bilde; [[Medium:Mellom Holt_2.jpg|Ved ridebanen]].

* '''Bebyggelse:''' Våningshus restaurert 1972 og omfattende i perioden 1990—99 med påbygg 20 m² i 1994. Driftsbygning påbygd nytt areal på 60 m². Bryggerhus restaurert i 2000. Se bilder fra syd og nord av Mellom Holt i dag. [[Medium:Mellom Holt_1.jpg|Holt syd]] og [[Medium:Mellom Holt_3.jpg|Holt nord]].
* '''Drift:''' Driftsformen er stort sett som før, men modernisert i pakt med tiden.

250-årsjubileum i 2012 for den gamle furua som har innhugget flere initialer og årstallet 1762, særlig tydelig nederst. Se bilder: [[Medium:Furu1_1762.jpg|Furua 1]], [[Medium:Furu2_1762.jpg|Furua 2]] og [[Medium:Furu3_1762.jpg|Furua 3]].

=== Bruksnr. 2, Kjoneroa (skyld 2 øre). ===
Dette jordet ble utskilt 1928 fra bnr. 1 og solgt til ''Helga og Kristian Skatvedt''; personalia se [[Gravdal]], bnr. 5 (Borge). Ble etter Helga Skatvedts død 1970 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'' (personalia, se Furulund, gnr. 2, bnr. 20). Lars solgt 1997 til elektriker ''Tommy Sukke'', f. 1970 i Høyjord, samboer i 2004 med sykepleier Sølvi Hansen, f. 1968 i Oslo av foreldrene Elsa Behrens Hansen, f. 1928 i Danmark, og Sven Robert Hansen, f. 1930 i Oslo. Foreldrene til Tommy Sukke er Else Sukke , f. 1950, og Birger Sukke, f. 1949 i Høyjord. Barn: Jørgen Hansen Sukke, skoleelev, f. 2004 i Andebu.

=== Bruksnr. 3 & 8, Granholt (skyld 2 øre) 3,7 mål. ===
Bruksnr. 3 ble utskilt i 1951 og overdratt til sønn Arne Skjelland, personalia se b.nr. 1. Arne solgte i 1962 videre til ''Kristoffer Westrum Gulli'', f. 1920, d. 1994. B.nr. 8 ble tilføyet i 1967. Etter Kristoffer Westrum Gullis død satt hans kone ''Lilly Gulli'', f. Hansen i 1926 på Vallø, med eiendommen i ti år, inntil sønnen Roar overtok i 2004.
''Roar Westrum Gulli''. F. 1963, sivilingeniør, g. 1998 med Bjørg Gulli, f. Knutsen 1960 Bakkedammen av foreldre Olaug Knutsen, f. Frydenhaug 1922 Krødern, d. 2007 i Andebu, og Erling Knutsen, f. 1921 og d. 1982 i Ramnes.
Roar og Bjørg har en sønn, Bjørn Kristoffer Westrum Gulli, f. 1997.

=== Bruksnr. 4, Holtås (skyld 2 øre) 4,1 mål. ===
[[Fil:Holtås 1.jpg|mini|200px|Holtås]]
Bruksnr. 4 ble også utskilt i 1951 fra bnr. 1 til
''Harald Skjelland'' f. 1913, d. 2009, ugift. Han var en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]], laftet sitt eget hus og skjul på tomta. Han var vitebegjærlig, meget selvstendig og hadde moro av å forme trær inn i hverandre. Se foto [[Medium:Holtås OL.jpg|OL-treet]] som viser to av ringene som er igjen etter forming av de fem OL-ringene. Holtåsen har en flott utsikt over Gravdal, se bilde; [[Medium:Holtås Utsyn.jpg|Utsyn fra Holtås]] og er det mest østlige stedet i Andebu der barlinden trives naturlig. Se bilde; [[Medium:Barlind Holt.jpg|Barlind]]

''Halvor Skjelland'' kjøpte etter sin onkels død stedet i 2009.

=== Bruksnr. (5), 7 & (11) Bjørkholt (skyld 2 øre) 2,2 mål. ===
Bnr. 5 ble utskilt i 1960 fra Kristoffer til sønn
''Knut Skjelland'' ,[[Fil:Bjørkholt.JPG|mini|Bjørkholt]] og sammenføyet i 1987 med bnr. 7 som var utskilt i 1966 fra bnr. 1 fra Arne til Knut Skjelland og i 1987 ble også bnr. 11 utskilt og sammenføyet med bnr. 7. Huset ble bygd i 1966. Knut var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]]. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Knut Skjelland f. 1939, pensjonist og tidligere sølvvarearbeider og g. 1966 m. barnehageassistent Reidun Vataker Skjelland, f. 1944 på Øvre Lingelem i Sandar, datter av Eilert, f. 1911 på Lingelem, og Gunvor Vataker, født Hasås på Haukerød 1912. Barn: 1. Halvor Skjelland, f. 1968 i Tønsberg, elektriker og g. m. sykepleier Anita Hjerpekjønn, f. 1973 med bopel Solvang Dyrsøveien 212. 2. Inger Skjelland Andersen, vernepleier, f. 1970 i Tønsberg, g. m. lærer Jørn Cato Andersen, f. 1973 Heggedal i Asker.

===Bruksnr. 6 & (12), Fjellbo (skyld 2 øre) 2,0 mål.===
[[Fil:Fjellbo 1.jpg|mini|200px|Fjellbo]]
Bruksnr. 6 ble utskilt i 1960 og bnr. 12 i 1973 fra bnr. 1 til sønn
''Torbjørn Kristoffer Skjelland''. F. 1932 på Mellom Holt, pensjonist, tidligere sølvvarearbeider og hvalfanger i 7 sesonger, siste gang som flenser. G. 1961 m. med Solveig Skjelland, f. Foss på Ålborgen i Sem 1939, datter av Daniel Foss, f. 1899 Vangenstein i Stokke, og Gunborg Foss, født Hansen 1902. Torbjørn var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), [[Medium:SkjellandSkyttere.jpg|Skjellandskyttere]]. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Barn: 1. Merete, f. i 1965, Tønsberg, kredittrådgiver innen forsikring, gift med Thomas De Mora, f. 1963, daglig leder i Intellicom og har bosted i Oslo. 2. Roar, f. 1970 Tbg., driftsjef i Home & Cottage, g. m. daglig leder i Fruene, Gro Elin Kolkinn, f. 1972 Tbg.(datter til Odd Henrik Kolkinn og Aase Trollsås, personalia se gnr. 16, bnr. 58 «Kinnås»). Bosted Hasselveien 1.

21.04.2021— ''Linn Haldis V. Nordby'' og ''Tor-Anders Nordby''.

=== Bruksnr. 9, Solbakken (skyld 2 øre) 1,6 mål. ===
Bruksnr. 9 ble utskilt i 1967 fra bnr. 1 til
''Kristoffer Halvorsen''. [[Fil:Solbakken g4b9.JPG|mini|Solbakken]]F. 1943 Andebu(Tbg) , pensjonist og tidligere sølvvarearbeider i 49 år. G. 1969 m. Anni Halvorsen, f. Skorge 1946, datter av Harald og Solveig Skorge, personalia se gnr. 61, bnr. 1 Nordre Solberg. Kristoffer er sønn av baker Olgar Halvorsen og Aase Kjærås, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri. Har seilt 3 år i koffardifart fra 1957 og var bare 14 år som førstereisgutt. Er friluftsmann og interessert i rådyrjakt og baneskyting.
Barn: 1. Bjørnar, f. 1972 i Andebu(Tbg), utdannet ingeniør og ansatt ved Agility Group, tidligere Grenland Group; bosted Tønsberg. 2. Terje, f. 1974 i Andebu(Tbg), utdannet tekniker, er ansatt ved Scanmar AS Åsgårdstrand; sambo m. Tove Iren Nilsen Askjem, barnehageassistent i Andebu; bopel Andebu. Barn: 1. Madelen Næss Halvorsen, f 1997. 2. Mats Næss Halvorsen, f. 2000.

=== Bruksnr. 10, Furu (skyld 1 øre) 1,8 mål. ===
Bruksnr. 10 ble utskilt i 1969 fra bnr. 1 til ''Kåre Svartangen''. F. 1931 i Høyjord. Etter hans død overtok kona ''Solveig Svartangen'', f. 1936, eiendommen i 1986. Personalia se gnr. 2, bnr. 4 Åsly. I 2004 solgte Solveig Svartangen bnr. 10 til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'', f. 1976, g. m. Mette Bringslimark Andersen, f. 1978. Barn: 1. Hedda f. 2008. 2. Kristian f. 2010.

Søndre Holt

2026-10-24T22:52:44Z

Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,51) */

'''3 Søndre Holt'''

'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

'''Oldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

'''Bålag:''' Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, muligens Langebrekke.

'''Skylden:''' Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| | 18
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 4
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 3
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 1
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| | 60  skpd.
| | ¼ t hvete, ⅜ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 5 t poteter
| | 7 8 8 4 4
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 2
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | ¼ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 5 skålpd. grasfrø, 5 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 2
* 1950: 6

'''Antall personer''':
* 1711: 2
* 1801: 3
* 1845: 4
* 1865: 8
* 1891: 4

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn.
* 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde.
* 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

__TOC__

== Eiere ==
Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
== Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,51)===
[[Fil:Søndre Holt 1.JPG|mini|Søndre Holt]]
''Mads'' er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av ''Hans'', antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen ''Kristen'', som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står ''Peder'' som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes ''Anders'', som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

''Kristen Kristoffersen'' 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

''Peter (Peder) Jansen'' 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. F. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. [[Østre Flåtten]] (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

''Peder Syversen (Sivertsen)'' 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a).

''Ole Hansen Huflåtten'' 1775—82. F . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

''Gulbrand Halvorsen'' 1782—93. F. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til ''Ole Jakobsen Mellom Holt'' og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken ''Else Mikkelsdatter'', som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en ''Nils'', som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se [[Bjuerød]], Bruk 1 a).

''Erik Nilsen'' 1799—1831. F. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

''Nils Eriksen'' 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

''Mikkel Mikkelsen'' 1846—78. F. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f. 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på [[Sjue]] i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til [[Honerød]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1884 m. sjømann Syvert Olsen Huflåtten, f. 1852. De bodde først på Gjelleåsen i Arnadal, men kjøpte 1892 et bruk på Fetja i Stokke. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene ''Andreas'' og ''Hans Mikkelssønner''. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

''Hans Mikkelsen'' 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

''Anton Mikkelsen'' 1903—39. F. 1867 i Skjeggerød, d. 1949.[[Fil:Ole Holt (2).jpg|mini|Ole Holt.]] G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 m. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn
[[Fil:002.jpg|mini|Søndre Holt 2012]]
''Ole Holt'' 1939—1981. F. 1909, d. 1989, g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, d. 2024, sjåfør, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, d. 2003, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg; bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

''Roar Holt'' 1981—. F. 1947, d. 2024, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, Tønsberg, f. 1949 av foreldre Helene og Johannes Kristiansen Rigshaug; ble skilt 1992. Barn: 1. Kjersti Holt, f. 1969 i Tønsberg, tidl. postansatt, nå uføretrygdet; g. m. fagarbeider Espen Marcussen, f. 1967 Sem. 2. Irene Holt Michelsen, omsorgsarbeider, f. 1971 Tønsberg; g. m. bonde Arve Kristensen, f. 1967 i Stokke. 3. Kjetil Holt, f. 1981 Tønsberg, g. m. gartner Inger Marie Meen Holt, f. 1987 i Ramnes. Se gården også fra nord: [[Medium:Søndre Holt 2.jpg|Søndre Holt]]

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vognskjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.
[[Fil:203.001.000.jpg|mini|300px|Søndre Holt fra gardskart NIBIO]]
Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

'''Antikviteter'''. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.

==== Oppdatering 2012 Bruksnr.1 (skyld mark 4,39)====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 111 mål fulldyrket jord, 154 mål produktiv skog og 8 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Bruket er ikke veldig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, men jorda er bortforpaktet og det er fradelt 33 tomter pr. i dag med planer om ytterligere ca 30 tomter i nær fremtid. Skogen drives fortsatt fra gården. På jordene er det blitt lukket en bekk over 100 meter.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus fullt restaurert i 1987 og bryggerhuset i 2009.
* '''Drift:''' Det ble slutt med husdyr i 1980. All jorda ble forpaktet bort først til Odd Kenneth Askjem rundt 1996 og for ca. 10 år siden til Tor Borgen. Ole Holt kjøpte tidlig skurtresker for eget bruk og til leietresking. Roar solgte sin Volvo Aktiv 800 i 2010 til Litauen.

Dagens eier Roar Holt har vært slakteri-sjåfør men har i 2012 nylig gått inn pensjonisttilværelsen. Han har vært og er også en lidenskapelig fisker og småviltjeger, og har deltatt i en mengde arrangementer der han har skaffet seg en betydelig premiesamling. Har også fått jaktchampionat for sin harehund.

=== Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til ''Ole A. Gravdal''; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med. Eiendommen overtatt av ''Sigurd og Laura Olsen'' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985, og deretter hans sønn igjen, ''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør ''Albert Trummar'', f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært ''Gustav Kjær'', ''Hans Vaale Olsen'' ''Thorleif Bålsrød'', ''Henrik H. Fredriksen'',og fra 1976
''Harald Evensen'' 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu d. 1986. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, d. 2022, sjøm., g. 1962 m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944, d. 2017; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g. 1966 m. Kari Theane Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, d. 1993, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu. I 1986 overtok ''Finn Willy Evensen'' som i sin tur solgte til ''Inger Lise Knutsen'' i 1989. Inger Lise Knutsen, f. Mørken 1950 i Andebu (Tbg), sambo m. Trond Svendsen, f. 1952 i Moss, d.2022. Barn 1. Geir Knutsen, f. 1971, sønn av Inger Lise og Svein Knutsen. 2. Jannicke Olsen, f. 1974, datter av Inger Lise og Svein Knutsen.

=== Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre)===
Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til ''Ole A. Gravdal''; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger. Eiendommen overtatt av svigersønn og datter ''Sigurd og Laura Olsen '' i 1966 og av ''Sigurd Olsen'' i 1983. Søstersønnen ''Jan Magnus Olsen'' overtok i 1985 og deretter hans sønn igjen,''Glenn Magnus Olsen'' i 2008.

=== Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til ''Steinar Ueland''.
I 1980 overtok ''Jorid Margun Bakke'' som videresolgte ett år etterpå til ''Robert Berg'' og ''Nina Thorsen'' som så igjen solgte til ''Statens Vegvesen'' i 1983.

=== Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre) 1,75 mål===
Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til ''Hans Sommerstad'', men senere av ''Ole Holt'' kjøpt tilbake til hovedbølet.
Sønnen til Ole, ''Torbjørn Holt'' overtok eiendommen i 1979. Personalia se bnr. 1 o.f. Etter Torbjørns død kjøpte industriarbeider ''Trond Olav Jahre'' eiendommen i 2001.

=== Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre)===
Utskilt 1952 fra bnr. 1 og solgt til ''Oddmund Ruggesæter'' Oddmund f. 1904 i Sogndal d. 1995 var bror til Olav Ruggesæter som drev pelsdyrfarmen ved Kulerødlia. (Personalia, se gnr. 2, bnr 10 Fosshaug). I 1979 overført til nevø ''Arvid Ruggesæter'', f. 1934 d. 1994 g. 1958 med Grete Irene Kjærås f. 1936 i Struten, d. 2025. Ektesk. oppløst. 4 barn: 1. Arne f. 1960 d. 2022 g. 1987 med Synnøve Andreassen f. 1959 fra Tjøme. Skilt. 2. Knut f. 1961, samboer med Anita Skjeggerød f. 1960, datter av Kjell Skjeggerød f. 1926 d. 1994 og Astrid Synøve Thorvaldsen f.1932 d. 1989. 3. Laila f. 1963 g. 1980 med Ledvin Loven f. 1963 i Sogndal i Sogn. 4. Kari f. 1965 g. 1991 med Frank Ertesvåg f. 1965 i Sogndal i Sogn. I 1985 overtatt av ''Grete Ruggesæter''. Har i dag ny eier med utenlandsk opprinnelse.

=== Bruksnr. 8, Bjerkeli (skyld 2 øre).===
Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Martin Vesetrud'' i 1958, ''Hans Christian Hjerpekjøn'' overtok eiendommen i 1984. ''Egil Andersen'' og ''Turid Andersen'' kjøpte hver sin halvdel av eiendommen i 1990, som solgte det hele til ''Arna Othelia Gillek'' i 2000.

22.10.2013 - solgt av ''Martin Rainer'', ''Nina Romstad'' og ''Tommy Rainer'' til ''Torbjørn Hamer''.

07.09.2021 - solgt til ''Linda Tuengen''.

=== Bruksnr. 9 & (14), Bjerkholt (skyld 2 øre) 1,95 mål===
[[Fil:Kr. BØ 03.09.jpg|200px|mini|Bjerkholt.]]Bruksnr. 9 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bø, mens bnr. 14 ble føyet til som 0,25 mål tilleggareal i 1969. Kristian, f. 1935 i Høyjord, flyttet til Andebu i 1961. Peronalia; se gnr. 80, bnr. 11 Sprenebakken. Foreldre er Nils Bø, f. 1912 i Lunde Telemark, d. 1975 på Tolvsrød og Lovise Bø, f. 1915, d. 1995. Utdannelse bilfagskole og g. med Hilda Bø, f. Halvorsen 1941 i Andebu(Tbg), datter av Åse og baker Olgar Halvorsen, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri.
Kristian har vært bilmekaniker hos Rutebilene Farmand og Bilservice Volvo Tønsberg. Startet eget verksted for bilreparasjoner og hagemaskiner på Gravdal i 1972, drev fram til 1991. Drevet med salg og rep. av hagemaskiner fra Holteveien 35 i 20 år, fra 1991. Har hatt to sesonger på hvalfangst, 1957—59.
Hilda har praksis fra bakeributikken 1955—60, Tubefabrikken AS 1960—64, Gravdal Blomster 1984—92, og støttekontakt fra 1985—2010.
Barn: 1. Mona Bø, f. 1969 i Andebu (Tbg), hjelpepleier, bosted Sem. 2. Atle Bø, f. 1972 i Andebu (Tbg), vernepleier, bosted Andebu.

=== Bruksnr. 10 & (15), Solås (skyld 2 øre) 2,0 mål===
Bruksnr. 10 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' mens bnr. 15 ble utskilt i 1967 som 0,3 mål tilleggsjord.[[Fil:Chevrolet 36 mod.jpg|200px|mini|Solås, Arvid Møyland med sin egenrestaurerte Chevrolet 1936.]] Personalia; se forpakter på Andebu prestegård C. H. Møiland. Arvid, f. 1934 i Arnadal, d. 2023, sønn av Sverre Møyland, f.1904 i Arnadal og Inga Møyland, f. Askjem 1908; pensjonist, tidligere glassmester i Holmestrand. G. 1959 med Rigmor Amalie Møyland, f. 1937 i Andebu, personalia; se «Kjøvang» gnr. 17, bnr.10. Etter læretid hos C. Christensen i Tønsberg stiftet han Holmestrand Glassmesterforretning 1956 sammen med sin svoger Odd Finnerud fra Efteløtt, bosatt i Arnadal. Overgav og delte bedriften i to selskap i 1997 til: (1) datter Lise Møyland Hansen, f. 1959, g. med Roy Hansen, entreprenør f. 1956 i Fon som driver H.Bygg AS. (2) sønn Arve Kristian Møyland f. 1963, glassmester, g. med Hilde Johanne Haugberg, f. 1965 som driver H.Glass AS sammen med fetter og glassmester Hans Olav Finnerud, f. 1955 fra Arnadal. Arvid har i alle år vært en ivrig friluftsmann og er spesielt en ivrig harejeger. På fritiden har han også drevet med bygging av hytter og annen hobbyvirksomhet.
Kjøpte seg i 1970 en idyllisk setervoll «Bergset» i Øystre Slidre, og helrestaurerte denne og arrangerte i over 30 år Olsok-feiringer fra 1970 til glede for mange venner og andebusokninger. Se bilder: [[Medium:Bergset.jpg|Setervollen Bergset]], og [[Medium:Bergset_2.jpg|Bergset vinterstid.]] Har også bygd i alt fire hytter på Skrim, hvorav de to siste er håndlaftede med tilvirke fra Valdres. Se foto: [[Medium:Skrim.jpg|Skrim]]

=== Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål===
[[Fil:Granbo g3b11.jpg|200px|mini|Granbo.]] Bruksnr. 11 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 som gave fra Ole og Harda Holt til ''Bjarne Brynjulfsen'' m/frue, mens bnr. 16 ble føyet til som 0,4 mål tilleggareal i 1969. Bjarne, f. 1936 i Slagen, d. 2006 på Tønsberg sykehus. Foreldre er Bjarne Brynjulfsen, f. 1901 i Slagen og Astrid Brynjulfsen, f. Akselsen 1900 på Dyrsø. Tidligere lagerarbeider og g. med Ragnhild Brynjulfsen, f. Holt 1939 på Sem, datter av Ole Og Harda Holt, personalia se gnr. 3, bnr. 1 Søndre Holt.
Barn 1. Roger Brynjulfsen, f. 1960 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider ved Farris i Larvik, g. med Anne Klausen Brynjulfsen, f. 1963, barnehageassistent; bosted Knausen Andebu. Skilt 2009. 2. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider hos Holgers på Skjelland, g. m. Hanne Vegger Brynjulfsen, f. 1966, kontorarbeider; bosted Hotvedt. 3. Rune Brynjulfsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), skiftleder ved Scanrope AS; bosted Hotvedt Andebu.

=== Bruksnr. 12, Skogtun (skyld 1 øre) 1,1 mål===
Utskilt 1965 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arne og Kåre Holt''. ''Kåre Holts arvinger'' fikk overført eiendommen i 1991 som videreførte den samme år til ''Arne Holt''. Arne Holt videresolgte til ''Christian og Lene Butler Wang'' i 2001.

=== Bruksnr. 13, Knausen (skyld 2 øre) 2,5 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til sønnen ''Roar Holt''. Personalia se bnr. 1 o.f. Roar Holt solgte eiendommen videre til
''Roger Brynjulfsen'' i 1986. Personalia se gnr. 3, bnr. 11 ovenfor.

=== Bruksnr. 14, Bjerkholt (skyld 1 øre) 0,25 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Kristian Bøe'' som tilleggsareal til bnr. 9.

=== Bruksnr. 15, Solås (skyld 1 øre) 0,3 mål===
Utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Arvid Møyland'' som tilleggsareal til bnr. 10.

=== Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre) 0,4 mål===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til ''Bjarne Brynjulfsen'' som tilleggsareal til bnr. 11.
Etter Bjarnes død overtok kona ''Ragnhild Brynjulfsen'' i 2006.

=== Bruksnr. 17, Gravdal (skyld 1 øre) 1,4 mål===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til Arvid Møylands sønn ''Arve Kristian Møyland''.
Han solgte eiendommen til ''Henning Gran'' i 2010.

=== Bruksnr. 18===
Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt til ''Andebu kommune'' for utnyttelse til lekeareal og friområder.

=== Bruksnr. 19. Holtevn. 45 ===
Utskilt 2002 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til husmor ''Molly Besseberg''.

=== Bruksnr. 20. Holtevn. 49 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Kim Martiniussen''.

=== Bruksnr. 21. Holtevn. 47 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til rørlegger ''Pål Gundersrud''.

=== Bruksnr. 22. Holtevn. 43 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til maskinfører ''Dagfinn Gjerden''.

=== Bruksnr. 23. Holtevn. 51 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider ''Lars Jørgen Kjærås''.

=== Bruksnr. 24. Holtevn. 27 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Roger Rørvik''.

=== Bruksnr. 25. Holtevn. 11 ===
Utskilt 2008 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sønn til Irene og Jon Askjem, elektro- og slakteriarbeider ''Bjørn Richard Askjem''.

=== Bruksnr. 26. Holtevn. 17 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til reparatør ''Edvart Larsen'' fra Ramnes.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 A, Holtevn. 21 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sjåførlærer ''Øyvind Haraldsen''.

==== Bruksnr. 27. Feste nr. 21 B, Holtevn. 19 ====
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til lærer ''Jan Rune Traa''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 A, Holtevn. 53A ====
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Muhittin Øzbay''.

==== Bruksnr. 28. Feste nr. 53 B, Holtevn. 53B ====
13.12.2005 - Utskilt fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år ''Susanne Skøtt'' og ''Lars Tvile Skøtt''.

02.03.2010 - Solgt fra Lars Tvile Skøtt og Susanne Skøtt til ''Ingeborg Emhjellen''.

27.12.2011 - Solgt fra Ingeborg Emhjellen til datter av Rigmor og Ole Kjærås, ''Marianne Kjærås Skjelland''.

=== Bruksnr. 29. Holtevn. 42 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til IT-konsulent ''Vidar Larsen''.

=== Bruksnr. 30. Holtevn. 44 ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til ambulansesjåfør ''Per Ivar Rød''.

=== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 A, Holtevn. 46A ===
Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Vilhjálmur Pálsson''.

==== Bruksnr. 31. Feste nr. 46 B, Holtevn. 46B ====
Utskilt 2010 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sykepleier ''Lise-Gro Moore'', f. 1964.

=== Bruksnr. 32. Holtevn. 48 ===
Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til snekker ''Magnus Skjauff''.

=== Bruksnr. 33. Holtevn. 50 ===
Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider ''Paul Gydesen''.

==Husmenn==
Husmenn, [[Nordre_Holt#Husmenn_p.C3.A5_Holt-g.C3.A5rdene|se slutten av Nordre Holt]].

Gravdal

2026-10-24T22:47:30Z

Kristaga:

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|200px|Gravdal]]Bnr. 1 ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen (se [[Døvle]] bnr. 21 Svebrekke). 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.1942 m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, d.2019, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. 1986 m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. 1986 m. Einar Johan Paulsen, f. 1961 vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Bjuerød

2026-10-24T22:43:29Z

Kristaga: feil i tabell

'''1 Bjuerød'''

'''Navnet''', som uttales ''bjuu’re'', skrives 1593 Biffuerød, 1604 Bieffuerød, 1667 Biurøed, 1723 Biufverød, 1801 Bjurød, 1865 Bjuverød, 1888 og senere Bjuerød. Rygh NG anser som mulig opprinnelig form ''Bjúgaruð'', hvor første ledd kan være det gamle adjektiv ''bjúgr'' «bøyd, krum», hva der enten kan sikte til jordveiens form (elva gjør en skarp sving her; Red.) eller være brukt som tilnavn på den mann som har ryddet gården. Sophus Bugge gjetter på at den gamle form kan ha vært ''Bjalfaruð'', av mannsnavnet ''Bjalfi'', en forklaring som Rygh har vanskelig for å godta.. Navnets opprinnelse er altså ikke helt klar.

'''Bålag''' for bnr. 1, bnr. 2 og 4 (Ole Gravdals gard), bnr. 5 (Bjuerød bruk), bnr. 6 (bakeren), bnr. 7 (Bjuerødbakken), samt Askjem, bnr. 3, og Akselsen Dyrsø.

'''Skylden'''. Bjuerød var fra gammelt fullgård med skyld 5 bpd. smør. Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt til tredingsgård, men beholdt samme skyld. Fossen ble tidlig særskilt skyldsatt (5 lispd. tunge, ved takst 1681 nedsatt til 3 ½ lispd. og i 1700 til 2 lispd.). 1838: 6 daler 3 ort 18 skill. 1888 og 1904: 13 mark 8 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
| 2 || 4 || 8 || 4 || 10 || 4 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 8 || 5 || 9 || || 44 || Sår 11 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 || 2 ½ || 14 || || 8 || || 44 || 1 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 14 t havre ||
|-
! 1820
| 2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 12 || || 8 || 1 || || ⅛ t hvete, ¼ t rug, ½ t bygg, 12 t havre, 8 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
| 1 || 3 || 13 || || 6 || 1 || 140 skpd. || ⅜ t hvete, ¾ t rug, 1 ½ t bygg, 5 t havre, 10 t poteter ||7 10 
8 
5 
5
|- valign="top"
! 1875
| 1 || 4 || 11 || 6 || 3 || 2 || || 1 5/16 t hvete, 1 ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 10 t havre, 20 t poteter ||
|}

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov og havn for kreaturene.
*1820: Skog ikke tilstrekkelig til husbehov. Havnen er måtelig og fast utilstrekkelig. Gården i god drift; stundom utsatt for flomvann.
*1865: Jorda av litt under middels beskaffenhet. Gården noe tungbrukt, men godt dyrket. Havnegangen ikke tilstrekkelig til nåværende kreaturhold, men godt beliggende, av stenig grunn. Nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 18 spd.

'''Sag og kvern.'''

Allerede først på 1600-tallet hører vi om ''sag'' på Bjuerød, og lenge utover i århundret var det to sager på gården, vestre og østre. Den ''vestre'' saga hadde i 1612 en meget høy skur, 1200 bord, men senere minket skuren her jevnt, til den i 1636 var nede i 180 bord. I 1643 heter det at saga står øde, og i 1645 er den nedlagt. Den ''østre'' saga, som mest kaltes Askjem-saga, da den ble brukt av oppsitterne på Askjem, har i 1615 en skur på 780 bord, senere går den noe opp og ned, men saga har ganske jevn drift lenge utover. I 1661 og 62 ble det her skåret tils. 1320 bord. Ved en besiktelse i 1688 heter det om denne saga at «den er et meget ringe bruk. Vannet er lite, og kan ei ha noe fall av rennen på hjulet. Intet tømmer i gårdens skog og utilstrekkelig fra omliggende skoger til husenes vedlikehold». Fra 1696 og utover nevnes Bjuerød-fossen (sag og kvern) blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Og i 1723 heter det at det i noen år ikke har vært noen sag i drift på gården, men at oppsitteren er villig til å få satt saga i stand. I 1741 fikk så brukeren sagbevilling på 720 bord årlig skur, og saga (og kverna) kom snart i gang igjen, for i 1743 inngår Ole Augrimsen kontrakt med to naboer på Gravdal ang. «et nyt sag- og qvernebrugs opbygning i gaarden Biuerøds underhørende sagfos». I 1816 holdes besiktigelse på «Bjuerød's priviligerte sag». Det heter da at saga er i god stand og har ett blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som gir fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider, men ei ellers. Skogen ikke av synderlig vidde, men temmelig god. Gården Askjem leverer stundom noe tømmer, men denne gårds skog er ei av noen betydning og dessuten medtatt i den senere tid. Fra fremmede skoger ellers leveres intet. I betraktning av hva de besiktigede skoger kan tåle å levere, anså lagrettet det årlige skurkvantum for å være 12 tylfter. — Saga nevnes også i 1820 og 1865. Se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød hadde også tidlig ''kvern''. Den nevnes 1661, men den hadde «ei videre malning enn til husbehov». I 1696 og 1701 er den «øde og forringet», og i 1720—30-åra helt ute av drift; men det heter i 1723 at da vassdrag og damfeste er temmelig gode, kunne kverna, om den ble satt opp igjen, også male noe for omliggende naboer. Ca. 1743 kom kverna (og saga) i drift igjen. Den nevnes også i 1757, 1803 og 1820. I 1865 brukte Ole Abrahamsen ⅛ i fossen, og kverna (såvelsom saga) er nok da i gang.

Om Bjuerødmølla, se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød er ca. 1750 ¾ ''dragonkvarter''.

__TOC__

==Eiere==
Oppsitterne er leilendinger hele 1600-tallet og til litt etter 1700. I 1613 eier ''Ellef Tufte'' i Stokke halve gården, 1617 likeså (kalles nå Ellef Årholt, da han er flyttet til denne gård). I 1625 har ''Erik Askjem'' den ene halvpart, Ellef Årholt fortsatt den andre; i 1630 er sistnevntes part overtatt av forpakteren på Fossnes, ''Ole Jenssøn'', mens Erik Askjem fortsatt har sin halvdel. I 1649 har ''Preben von Ahnen'' på Fossnes kjøpt hele Bjuerød. I begynnelsen av 1660-åra selger han gården til sogneprest ''Jens Skabo''; fra ham gikk Bjuerød kort etter til dennes etterfølger, ''Peder Jørgenssøn Christianstad'', og etter dennes død 1703 til en av sønnene, ''Jørgen Pedersen'', eier av Vestre Berg i Ramnes, som like etter solgte Bjuerød til to bønder. Oppsitterne var fra nå av selveiere. Se videre under Brukere.

==Brukere==
På 1600-tallet satt brukerne til dels i små kår. En tid mens Preben von Ahnen eide gården, måtte de endog yte ukedagstjeneste på Herre-Skjelbred. ''Gulbrand'' heter oppsitteren i 1593 og 1605, ''Jon'' i 1610 og 1615.

''Søren'' står nå som bruker helt fra ca. 1617 til bortimot 1650. Hans hustru var visstnok fra Årholt i Arnadal; hun eide halve denne gård (1 ½ bpd. smør) og halve Sjuerød i Stokke (1 ½ bpd.). Av barn nevnes Oluf (Ole), f. 1623, Dorte, f. 1626, og Anne, f. 1629. Det ble etter hvert vanskelig økonomisk for Søren, som i 1645 og 1646 får tingsvitne for at han ikke kan betale skatt. Han flytter visstnok vekk. Som medbruker hadde Søren de siste åra

''Jakob Ingebretssøn'', som fikk to barn her: Anders, f. 1641, se ndfr., og Mari, f. 1644. Han var lenge eneoppsitter. D. 1680, 70 år gl. Jakob var lagrettemann først i 1670-åra, det samme var ca. 1680 sønnen

''Anders Jakobssøn'', som overtok Bjuerød etter faren; han hadde da vært dennes medbruker i noen år. 5 barn nevnes: Gunder, som 1686 står som soldatreserve, videre Kari, f. 1672, Even, f. 1680, Jakob, f. 1682 (kom til [[Skatvedt]], se d.g.; se også ndfr., Bruk 2) og Anders, f. 1684; en sønn døde liten. Anders hadde i noen år en ''Ivar'' som medbruker; han fikk 1682 sønnen Ole. Anders døde 1687, 46 år gl. Gården blir nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Augrim (Odgrim) Larssøn'' ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra Gravdal; også hun d. 1718. Han eide lodder i Kjærås-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i Sandar og parter i Sem i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i Arnadal (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i Våle. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre Holand; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en ''Hans'' som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed ''selveier''; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, ''Lars Augrimsen'' ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.

''Henrik Augrimsen'' 1720—23. F. 1692. Fikk 1722 sønnen Augrim. I 1721 sto Henrik tiltalt for klammeri og slagsmål med Villum Elbak fra Døvle ved tinget på Vik året før, «dog ikke i den stue hvor retten ble holdt». Det var meget folk i stuen. Henriks bror Ole hadde villet få Henrik med hjem før klammeriet begynte, men Henrik sa «han ville ikke la seg slik cuinere (dvs. «kujonere, skremme»)». Henrik solgte igjen 1723 for 170 rdl. til broren
''Anders Augrimsen'' 1723—29. F. 1701, d. 1765 på Borgen i Arnadal, g. 1724 m. Randi Kristoffersdatter Borgen. Barn, f. på Bjuerød: 1. Kristoffer, f. 1725, sersjant. 2. Augrim, f. 1728, bodde på Borgen. Anders hadde i 1722 kjøpt halve Søndre Holt, men solgte igjen s.å. Han flyttet snart til Borgen og solgte i 1729 Bruk 1 (halve Bjuerød) til broren Ole, som allerede eide Bruk 2.

''Ole (Oluf) Augrimsen'' 1729—53. F. 1695, d. 1774. Var også sersjant. Hustruen Else var datter av Jørgen Pedersen Vestre Berg i Ramnes (bror av presten Jens Pedersen i Andebu). 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Augrim, f. 1723, se ndfr. 2. Anne, f. 1724, g. 1758 m. skoleholder Kristen Kristoffersen Kullerød. 3. Else, f. 1729, g. 1) 1747 m. Abraham Jakobsen, se Bruk 2; 2) 1765 m. Abraham Eriksen, se Bruk 2. 4. Mari, f. 1740, g. 1765 m. Ole Kristensen Langebrekke. Ole hadde alt i 1720 kjøpt Bruk 2, som han hadde til 1736; i denne tid eide han altså ''hele'' Bjuerød. I 1721 kjøpte han også Gravdal, men solgte igjen s.å. Ole lånte i 1730 200 rdl. av prost Thomas Gerner, i 1742 50 rdl. av Ramnes-presten Ole Jørgensen Mandal og 1744 81 rdl. av samme. I 1750 selger Ole Augrimsen halve bruket for 103 rdl. til sønnen ''Augrim'' og 1753 resten til samme for 100 rdl.; begge ganger medfulgte i salget 1 ¼ lispd. tunge i fosseleie og ¼ i Bjuerød-saga.

''Augrim Olsen'' 1753—87. F. 1723, d. 1798, g. 1748 m. Jøran Jakobsdatter Skatvedt, f. 1711, d. 1785. Augrim lånte 1750 60 rdl. av presten Ole Mandal i Ramnes. 3 barn, hvorav 2 vokste opp, men også disse døde tidlig: 1. Marte, f. 1751, d. 1771. 2. Jakob, f.1754, d. 1782. Da han ikke lenger hadde livsarvinger, overdro han 1787 alt han eide, mot løfte om underhold på livstid, til hustruens brorsønn,

''Ole Abrahamsen'' 1787—93. F. 1763, d. 1793, sønn av Abraham Jakobsen (se Bruk 2). G. 1785 m. Else Mikkelsdatter Askjem, f. ca. 1765, d. 1839 på Søndre Holt. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Jøran, f. 1786, g. 1808 m. Paul Thorkildsen, Toten pr.gj.; se også ndfr. 2. Kari, f. 1792, g. 1) 1813 m. Mikkel Hansen Askjem, f. 1790; de bodde på Askjem. G. 2) 1819 m. Anders Eriksen Askjem. Ole lånte i 1788 Kristen Kristensen Berg i Høyjord 199 rdl. og i 1793 Nils Sivertsen Kolkinn 190 rdl. mot pant i deres gårder. Ved skiftet etter Ole i 1793 sto boet i netto 1508 rdl.; selve gården med sag- og kvernefoss og fram- og uthusbygninger ble taksert til 980 rdl. Enken Else arvet halve bruket, de to døtrene hver en fjerdepart; døtrenes lodder gikk til deres menn og ble først senere innløst av halvbroren Johannes Johannessen, se ndfr. Enken Else Mikkelsdatter giftet seg igjen 1794 med

''Johannes Åsmundsen'' 1794—96, f. 1768, d. 1796, sønn av Åsmund Jakobsen Nes. Johannes og Else hadde 1 barn, sønnen Johannes, f. 1795, se ndfr. Ved skiftet i 1796 gikk halvdelen til enken ''Else Mikkelsdatter'', som i 1799 giftet seg igjen (3. gang) med Erik Nilsen, se Bruk 1 a; den annen halvdel gikk til den umyndige sønn Johannes, se Bruk 1 b. Else kjøpte i 1796—97 også Søndre Holt.

===Bruk 1 a===
''Erik Nilsen'' 1799—1831, f. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. 2 barn: 1. Nils, f. 1801, se ndfr. 2. Ole, f. 1803, d. 1820 på Søndre Holt. Med sin hustru ble altså Erik også eier av Søndre Holt, hvorhen de snart flyttet, og hadde denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1831 solgte Erik parten (samtidig også Søndre Holt) for 300 spd. og opphold til sønnen

''Nils Eriksen'' 1831—46. Bodde på Søndre Holt (s.d.) og drev som faren denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1846 skilte han ut den parten tilliggende andel i fossen med sag og mølle (Lnr. 3 b), som han s.å. for 100 spd. solgte til Ole Abrahamsen, eieren av hovedbruket (se bnr. 1); Bruk 1 a solgte han s.å. (samtidig med Søndre Holt) til Mikkel Mikkelsen. Se videre bnr. 2.

===Bruk 1 b===
Ved skiftet etter Johannes Åsmundsen i 1796 gikk denne halvdel av Bruk 1 til sønnen Johannes, som da var bare 1 år. Parten ble nok da drevet av moren Else Mikkelsdatter og senere dennes mann Erik Nilsen, til den i 1815 ble overdratt til sønnen

''Johannes Johannessen'' 1815—28. F. 1795, g. 1822 m. Ingeborg Johannesdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1800. Barn f. på Bjuerød: 1. Elen Olea, f. 1823. 2. Ole, f. 1826. I 1815 innløste Johannes sin halvsøster Jøran Olsdatters arvelodd (¼ ) i gården fra dennes mann Paul Thorkildsen, Toten pr.gj., for 666 rbd. n.v. og i 1821 sin annen halvsøster Kari Olsdatters arvelodd (også 1 ¼ ) for 400 spd. fra dennes 2. mann Anders Eriksen Askjem; han lånte 1821 200 spd. av Anders og s.å. 94 spd. av stefaren Erik Nilsen. Johannes eide nå ⅜ av hele Bjuerød og 3/16 av sag- og kvernebruket. Han flyttet til Orrevål i Vivestad (derfra til Tveiten i Sem) og solgte i 1828 de ⅜ for 1220 spd. til eieren av Bruk 2, Abraham Jakobsen og s.å. sag- og kverneparten for 100 spd. til samme kjøper. Se videre Bruk 2 og bnr. 1.

==Bruk 2==
''Augrim Larssøn'' (personalia, se Bruk 1) bygslet også denne halvdel ca. 1685— 99. Deretter til ca. 1704 var en ''Hans'' bruker på denne del; vi vet ellers ingenting om ham. I 1704 solgte Jørgen Pedersen Vestre Berg i Ramnes denne halvdel for 124 rdl. til

''Svend Andersen'' 1704—08. Han lånte i 1704 80 rdl. av tolder og stadskaptein Lars Hansen i Tønsberg. Svend var altså ''selveier''. I 1707 stevnet han naboen Augrim for retten for å ha «uttalt skjellsord» mot ham, men Augrim sa det var i drukkenskap, så han intet husket. Han ba om tilgivelse og måtte betale 8 ½ daler i omkostninger. I 1708 selger Svend bruket til Augrim, men blir visstnok boende enda noen år på Bjuerød, vel da som Augrims leilending.

''Augrim Larssøn'' står da som eier av dette bruk fra 1708 til sin død i 1718, og har i denne tid ''hele'' Bjuerød. I 1719 kjøpte, som tidligere nevnt, eldste sønn ''Lars Augrimsen'' (se Bruk 1) begge bruk. Heromhandlede del solgte han 1720 for 168 rdl. til broren

''Ole Augrimsen'' 1720—36. Personalia, se Bruk 1, som han også eide 1729—53. Ole solgte 1736 Bruk 2 med tilhørende sagfossleie for 260 rdl. til

''Jakob Andersen Skatvedt'' 1736—44. Jakob bodde på Skatvedt og drev heromhandlede bruk som underbruk; personalia, se [[Skatvedt]]. Lånte i 1736 200 rdl. av Jens Klemmentsen i Larvik og i 1738 140 rdl. av Johannes Mauritzen i Holmestrand. I 1744 solgte Jakob Skatvedt Bjuerød-bruket for 260 rdl. til sønn

''Abraham Jakobsen'' 1744—64. Abraham bodde selv på Bjuerød. F. 1716 på Skatvedt, d. 1764, g. 1747 m. Else, f. 1729, d. 1779 på Nes, datter av ovennevnte Ole Augrimsen. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Sibille, f. 1748, g. 1770 m. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Jakob, f. 1750, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1753, d. 1769. 4. Ole, f. 1763, se Bruk 1. Abraham lånte i 1744 130 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Ved skiftet etter Abraham i 1766 sto boet i netto 610 rdl. Gården (halve Bjuerød) ble taksert til 500 rdl. Boet eide ½ i sagredskaper på Bjuerød-saga (5 rdl.) og ½ i 2 par kverner (3 rdl.); blant løsøret nevnes 1 jern kakkelovn — 10 rdl. Enken Else Olsdatter giftet seg igjen 1765 m.

''Abraham Eriksen'' 1765—72. Visst f. 1735 og sønn av klokker Erik Jørgensen, d. 1803 på Nes. 2 barn f. på Bjuerød: 1. Anne, f. 1766. 2. Erik, f. 1771, overtok etter faren på Nes. Personalia ellers, se [[Nes]] (Bruk 1 c), hvorhen Abraham flyttet. Ved skjøte tgl. 1772 solgte han på sin hustrus og sine myndlingers vegne for 357 rdl. henved 2 bpd. smør i Bjuerød til en av sine stesønner,

''Jakob Abrahamsen'' 1772—1801. Sønn av Abraham Jakobsen, f. 1750, d. 1838, g. 1775 m. Kari Mikkelsdatter Askjem, f. 1754, d. 1805. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1777, se ndfr. 2. Kari, f. 1779, g. 1800 m. Kristen Nilsen Hørdalen i Sandar; de bodde i Hørdalen og hadde også halve Solli. 3. Mari, f. 1786. Jakob, som ved kjøp og arv var blitt eier av hele bruket, solgte i 1797 halvparten til sønnen ''Abraham'' for 495 rdl. og i 1801 resten til samme for 300 rdl.

''Abraham Jakobsen'' 1801—40. F. 1777, d. 1840, g. 1806 m. Marte Nilsdatter Askjem, f. 1784, d. 1864. 8 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1820, se ndfr. 2. Karen Anne, f. 1823, g. 1844 m. Mathias Hansen Brattås. Abraham kjøpte i 1801 også halve Solum i Arnadal, nabobruk til Bjuerød, og drev det som underbruk; det gikk videre til sønnen Ole. I 1828 kjøpte Abraham de ⅜ av gården og 3/16 i sag- og kvernebruket som Johannes Johannessen eide (se Bruk 1 b); dermed eide Abraham ⅞ av hele Bjuerød. Se videre bnr. 1.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 7,55)===

''Abraham Jakobsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) eide denne store eiendom (oppr. skyld 12 mark) til sin død i 1840. Dessuten hadde han altså halve Solum, og i 1836 kjøpte han også skogstykket «[[Skatvedt]]-sameiet» (gnr. 7, bnr. 11, s.d.); denne parten fulgte senere lenge Bjuerød. Ved skiftet etter Abraham i 1844 ble bnr. 1 for 3300 spd. utlagt sønnen
[[Fil:001.001.003.jpg|mini|Bjuerød framhus fra ca. 1740]]
''Ole Abrahamsen'' 1844—97. f, 1820, d. 1897, g. 1847 m. Elen Kirstine Amundsdatter, f. 1823 på Rønneberg i Hof, d. 1890. Barn: Elise Marthine, f. 1848, g. 1877 m. sogneprest i Årdal i Sogn, Lars Christian Østvold, f. 1835 i Høyland pr.gj., d.1903; Østvold hadde tidligere vært annenlærer på den høyere almenskole i Sandefjord. Elise Marthine d. 1879 i barselseng da datteren Marthine Kristiane ble født. Årdal menighet kostet et maleri av prestefruen. Det henger i sakristiet i Årdal kirke. Hun ligger begravet i Andebu. Ole Abrahamsen kjøpte i 1846 av naboen Nils Eriksen Bjuerød dennes ⅛ i sag- og kvernefossen. Året etter solgte han halvdelen av Solum-parten til Kristian Prebensen Crøger for 1800 spd. og i 1865 ble resten solgt til samme kjøper. Ole Abrahamsen var en ansett mann i bygda. I presten Otterbechs ordførertid var han viseordfører i åra 1850—53 og 1858— 61. Han var styremedlem i Andebu Sparebank fra starten i 1863 til 1868 og forstanderskapsmedlem 1863—69. Var også en av stifterne av Andebu Landboforening og dens første viseformann 1867—69. Ole Abrahamsen, som kalte seg «proprietær», drev også Bjuerød-mølla og hadde interesser i skipsbransjen. Han var den eneste i bygda som med sin familie fikk adgang til «de kondisjonertes» krets, idet han ble buden i selskap både hos presten og hos lensmannen. Og Bjuerød var den eneste bondegård i Andebu som hadde særskilt «folkekjøkken» for tjenestefolkene. Ole hadde til stadighet 2 tjenestegutter, husbestyrerinne (husjomfru) og 3 tjenestepiker (kokke, stuepike og budeie).
[[Fil:001.001.002.jpg|mini|Marthine Østvold, f. Østvold]]
Familien hadde også omgang med byfolk; det viser folketellingen av 1891, da var to bydamer på besøk på Bjuerød: frøken Laura Zernichow, f. 1875 i Peru, datter av skipsreder og skipsfører Jacob Andreas Wille Zernichow på Vallø, og frøken Aasta Seeberg, f. 1874, datter av møbelhandler Seeberg i Tønsberg. Disse damene var antagelig venninner av Oles datterdatter Marthine, f. 1879, som besteforeldrene hadde tatt til seg da hennes mor var død. Marthine, som var enearving etter Ole Abrahamsen og hustru, giftet seg med Jakob Østvold, antagelig en slektning av hennes far. Etter Oles død gikk gården en tid i handelen. Den ble solgt til ''Anton Olausen Berg'' og dennes svoger ''Carl Martin Christiansen''. Christiansen var f. 1863 i Rygge i Østfold, g.m. Johanne Marie Olafsdatter, f. 1869. De fikk på Bjuerød barna: 1. Klara Johanne, f. 1902. 2. Johan Edvard, f. 1906. I 1902 ble utskilt bnr. 4, i 1904 bnr. 5 (se disse nr.). Anton O. Berg ble umyndiggjort 1905. Christiansen, som senere kom til [[Gran]] (bnr. 5, s.d.) og [[Østre Nøklegård]] (s.d.), solgte 1906 bnr. 1 samt gnr. 7, bnr. 11 (s.d.) til ovennevnte ''Jakob Østvold'', som s.å. avhendet disse eiendommer for kr. 16 000 til ''Mentz Kjølberg''. Denne solgte gnr. 7, bnr. 11 til Olaf Skatvedt og avhendet 1907 Bjuerød til

''Johannes Hansen Gromstul'' og sønn ''Hjalmar Johannessen'' 1907—17.

''Johannes Hansen'' var f. 1844 i Ytre Sandsvær, d. 1928. G. 1) m. Nikoline Andrine Hansen fra Sandsvær. 5 barn sammen: 1. Ole Hagbert, f. 1869 på Lakjeld i Botne, d. 1936, g.m. Anne Abrahamsen Godal, Gjerpen, f. 1874, d. 1962; de bodde på Dal i Ramnes. 2. Anna, f. 1875 på Boserød i Sandsvær, d. 1947, g.m. Kristen Kristiansen, f. 1862 i Sandsvær, d. 1926. 3. Kristian (Langebrekke), f. 1877 i Sandsvær, d. 1959, veivokter i Sem, g.m. Oline Marie Olsdatter Hensrød, f. 1876, d. 1963. 4. Hjalmar, f. 1880, se ndfr. 5. Nevton, f. 1883, d. i Amerika i ung alder. G. 2) m. Ovidia Karoline Løver, f. 1866 i Lardal, d. 1933. Johannes og Ovidia hadde 3 barn sammen: 6. Hansine, f. 1896, g.m. gbr. Hans Kjærås, Struten, f. 1885. 7. Hilda, f. 1897, g.m. Hans Kristian Kjærås, f. 1898. 8. Karen, f. 1898, g.m. Ole Andersen (svensk), bor i Sverige. — Etter salget av Bjuerød i 1917 hadde Johannes Bjure i noen år et bruk på Ramski (Vestre Kile) i Ramnes.

''Hjalmar Johannessen'' Bjure var f. 1880, d. 1961, g. 1907 m. Maren Karine Olsdatter Listul fra Luksefjell, f. 1882, d. 1974. Barn: 1. Nikoline Josefine, f. 1907, d. 1960, ugift. 2. Emma Karoline, f. 1909, g. 1934 m. fyrbøter Hans Johansen, f. 1900 i Arnadal; bopel Brunstad, Stokke. 3. Ole, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 4. Johan, f. 1916, ug., bor i Andebu. Johannes Hansen og Hjalmar Johannessen Bjure solgte gården i 1917 for kr. 50 000 til d'hrr. ''Sperre'' og ''Svendsen'', som straks etter solgte videre for kr. 60 000 til ''Anders Skjeggerød''. Denne avhendet i slutten av året Bjuerød for samme pris til ''Johan A. Nøklegård'', som umiddelbart etter for kr. 102 000 solgte videre til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg. I 1918 ble utskilt bnr. 9 og 10 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1921 ble Bjuerød for kr. 55 000 solgt til ovennevnte

''Hjalmar Bjure'' 1921—53. Hans og familiens personalia, se ovfr. Han solgte gården i 1953 for kr. 30 000 til sønn

''Ole Bjure'' 1953—79 f. 1912, g. 1939 m. Helene Gjermundrød, f. 1917. Barn: 1. Anny, f. 1939, g.m. møbelsnekker Svein Bettum, Søby i Våle. 2. Ragnhild, f. 1944, g.m. Harald Viken, Åbol, Sandefjord. Ole Bjure kjøpte i 1972 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 1 og 3 ble i 1979 sammenføyd og kjøpt av

''Harald Viken'' og ''Ragnhild Viken'' 1979-2000. Harald Viken gbr. og kontorsjef, f. 1942 i Tynset, sønn av Hans Viken og Gerda Olsdatter Falkenhaugen, g. m. Ragnhild Viken f. Bjure 1944 Andebu. Barn 1. Ann Kristin Viken f. 1967, 2. Eskil Viken f. 1970.
[[Fil:001.001.004.jpg|mini|Bjuerød framhus fra 1981]]
''Eskil Viken'' og ''Kari Anne Viken'' 2000-. Eskil Viken f. 1970 Sandefjord, driftssjef i daglivarekjede, flyttet til Andebu i 2000 fra Kongsberg; g.m. Kari Anne Viken f. Sagvolden, 1971 i Kongsberg, datter av Ragnar Sagvolden f. 1927, d. 1998 og Edith Sagvolden f. Næss 1936, d. 2004. Barn 1. Simen Viken f. 2000 i Andebu. 2. Stine Viken f. 2003 i Andebu.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok 200 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjerk, beliggende syd og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. Det er merker etter tjærebrenning. Utveien gikk tidligere inn på den gamle bygdeveien fra Vestre Andebu.

Det store våningshuset er visstnok bygd på 1700-tallet, vist på foto øverst, uthuset glt. Hjalmar Bjure bygde nytt fjøs. Ny driftsbygning oppført i 1979; nytt våningshus ferdig 1981. Ellers has skjul og bryggerhus. Tidligere 2 stabbur ved siden av hverandre; nå revet. Den gamle smia, som hadde flistak, ble revet ca. 1922. Separator vært i bruk siden sist i 1800-tallet. Har hatt heste-vandring; elektrisk motor anskaffet 1923, treskeverk fra samme tid. Nytt trykkvannanlegg innlagt i 1954. Vannrettigheter til saga består fortsatt, men i det senere benyttet elektrisk motor. Endel av jorda nylig drenert. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 15 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 100 høns.

==== Oppdatering 2013 bnr. 1 (540 mål)====
[[Fil:001.001.001.jpg|300px|mini|Bjuerød-Trykk på kartet for å få større utgave, gjentatte ganger.]]
Bnr. 1 har idag ifølge Gårdskart : 179 mål fulldyrket jord, 329 mål produktiv skog og 23 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Noe areal nede mot elva er planert i 1986 og har gitt 10 mål i tillegg til de 530 mål fra Gårdskart. Bruket er ikke vesentlig forskjellig i forh. t. opprinnelig bygdebok, men all jorden er nå blitt forpaktet bort. På et håndtegnet kart fra 1818 er det forsøkt å vise hvor alle de gamle bygningene stod ved å indikere med knappenålshoder der de nye står, sort for framhus og rødt for redskapsbygning.
[[Medium:001.001.005.jpg|Se kartet]] hvor nr. 9 betegnet framhuset.
* '''Bebyggelse:''' Nytt våningshus ble bygd i 1981 og redskapshus/driftsbygning i 1979 som o.f. nevnt. Ellers er alle de gamle bygningene nå revet, mens framhuset ble kontrollert nedbrent i jan. 1987 etter at en påtenkt flytting til Tjøme som senter for kunsthåndtverkere falt i grus. [[Medium:001.001.008.jpg|Se foto]].
* '''Drift:''' Jorden er bortleid og mye av skogen er drevet ut. Det er blitt tilplantet 170 mål ny granskog etter uthogsten. Veien fra Gravdal gjennom Bjuerød til Dyrsøveien er blitt oppgradert. En leilighet i hovedbygningen blir utleid. Bjurerønningen, bnr. 3 ble i 1993 solgt ut igjen, men kun som tomt på 1 mål for husene og gitt nytt bnr. 18.

I våningshusets kjeller er det tatt vare på endel fra det gamle framhuset og innredet et lite gårdsmuseum. Det innholder bl.a. en stor etasjeovn som stod i ballsalen, en egenartet bred, men lav [[Medium:001.001.006.jpg|dør]] til kjøttloftet med stor smidd [[Medium:001.001.007.jpg|lås]], som godt kan være eldre enn huset og en rekke andre gamle antikviteter, bl. a. 2 huspostiller.
Kari Anne Viken har 3 årig videregående utdannelse og jobber i dag som adm.sekretær i Personal Utvelgelse i Tønsberg, og er særlig interessert i fotball og ski. Eskil Viken har 3 årig videregående handelskole og 2 år ved Norges Markedshøyskole Oslo. Av interesser er det familie som går først, men jakt og fiske kommer høyt sammen med gården og som lagleder i fotball. Som unggutt husker Eskil særlig godt det dramatiske "Blue Fox" angrepet i krysset mot Dyrsøveien hvor en amerikansk stridsvogn mistet kontrollen i svingen, under stor fart i framrykkingen, og slang over en av sine egne soldater som ble drept av dette. De øvrige US Marin Corps soldatene var så hardbarka at de ikke lot det gå nevneverdig inn på seg, men la seg til å sove etterpå.

===Bruksnr. 2 (skyld 59 øre)===
Dette er det tidligere Bruk 1 a (s.d.), etterat andelen i fossen med sag og mølle var solgt fra i 1846 til Ole Abrahamsen.

''Mikkel Mikkelsen Holt 1846—78''; personalia, se [[Søndre Holt]]. Mikkel hadde parten som underbruk. 1856 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Mikkels enke og arvinger solgte 1878 bnr. 2, sammen med Søndre Holt, til ''Andreas og Hans Mikkelssønner'' (deres personalia, se [[Søndre Holt]]); Andreas overdro 1887 sin halvpart til broren ''Hans Mikkelsen''. Denne solgte i 1901 bnr. 2 og «Oredal» (gnr. 3, bnr. 2) for tils. kr. 2 500 til

''Ole Abrahamsen Gravdal 1901—66''. F. 1875 på Ådne (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s.d.), d. 1966, g. 1898 m. Anne Helene Larsdatter. f. 1870 på Årholt i Arnadal, d. 1949. Barn: 1. Abraham, f. 1898, d. 1918. 2. Thora Sofie, f. 1900, g. 1918 m. hvalf. Paul Adolf Pettersen, Holt, f. 1894 på Hønefoss; han kjøpte 1929 gård på [[Askjem]] (gnr. 18, bnr. 4, s.d., hvor personalia finnes). 3. Laura, f. 1902, g. 1935 m. fyrbøter Sigurd Olsen, se ndfr. Det var ingen huser på eiendommen da Ole kjøpte den, og han bygde både framhus og uthus. Han begynte som smed allerede i 1895, og hadde først smia tvers over veien for Kolkinns forretning i Gravdal-krysset. Ca. 1905 flyttet han så smia her syd og bygde verksted. Ole laget også vogner og all slags redskap, men da det ble slutt med hesteredskap og skoing av hester, ble det mest verkstedarbeid. I senere år drev han også med bilreparasjoner, montering av Forder og all slags jerndreiing. Han eide på slutten en stor Amerikaner og ble ofte kalt for "Ola Ford" eller "Ola Bjuk". I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). I 1924 kjøpte Ole «Vestli» (gnr. 3, bnr. 4, parsell av Søndre Holt) til tomt for verkstedet. I 1966 solgte han bnr. 2 og gnr. 3, bnr. 2 og 4 til svigersønn

''Sigurd Olsen'' og ''Laura Olsen'' 1966—1983. Han hadde tidligere i endel år vært svigerfarens medbruker. Eier også [[Langbrekke]], gnr. 6, bnr. 2 (s.d., hvor personalia finnes). Overtatt av

''Sigurd Olsen 1983—1985'' alene som deretter overdro eiendommen til sin søstersønn

''Jan Magnus Olsen 1985—2009 '' som også eier [[Langbrekke]], gnr. 6 bnr. 2 (Personalia se dette bruket og bnr. 5), og overdro hele eiendommen til sin sønn

''Glend Magnus Olsen'' 2009— . Personalia se [[Langbrekke]], gnr. 6 bnr. 2.

Bnr. 2, samt gnr. 3, bnr. 2 og 4, har i opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 63 øre. Eiendommen har ca. 35 mål jord og ca. 15 mål skog. Hage med endel frukttrær og bærbusker. Vann første gang innlagt ca. 1900; nytt anlegg senere sammen med en nabo fra Askjemsiden. Ingen besetning i 1950. Husene på bnr. 2 er nå revet.

===Bruksnr. 3 (skyld 36 øre)===
Tidligere kalt '''Bjuerødrønningen'''.

Utskilt 1856 fra bnr. 2 og av Mikkel Mikkelsen Holt solgt til Andreas Andersen Askjem (se [[Askjem]]). Første tiden husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. Andreas Askjem solgte i 1884 parten til

''Anton Larsen'' 1884—1908. F. 1846 i Arnadal, d. 1908, sjømann, g. 1871 m. Helene Andrea Bentsdatter, f. 1848 på Kjærås, d. 1932 i Ambjørnrød. Barn: 1. Mathilde Sofie, f. 1871, d. 1945, g. 1891 m. sjømann, senere baneformann ved Eidsfoss-banen Peder Anton Kristiansen, f. 1870 i Arnadal, d. 1958. Han vokste opp på Holt i Andebu, bodde i senere år på Fossan i Våle; en sønn av Peder Anton og Mathilde Sofie er forfatteren Kåre Holt. Personalia ellers, se Våle Bygdebok, s. 747—48. 2. Laura Marie, f. 1881, sypike, d. 1908, ug. Samtidig med kjøpet av bnr. 3 i 1884 kjøpte Anton Larsen av sin mor for kr. 400 det framhuset som hans far, husmann Lars Pedersen hadde bygd her. Ved skjøte av 1910 fra skifteretten i Anton Larsens og gjenlevende hustrus bo ble bnr. 3 for kr. 2000 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg, som i 1926 for kr. 8 000 avhendet parten til

''Kristian Kristiansen'' 1926—48; elektriker til sjøs i mange år. f. 1900 i Åsen, d. 1974 på Eik i Slagen. G.m. Kirsten Skar fra Tønsberg. En datter ble g.m. Odd Hassum i Slagen. I åra 1925—46 bodde i Bjuerødrønningen også Kristian Kristiansens far, Mathias Kristiansen, f. 1864 i Nesengen, d. 1948 på Årholt, og hustru Elise Anette Olsdatter, f. 1869 på Byjordet i Arnadal, d. 1947 på Årholt. Mathias hadde tidligere noen år vært leilending i [[Åsen]] (s.d., hvor videre personalia finnes). Ved skjøte av 1948 solgte Kristian Kristiansen parten for kr. 8 000 til bror ''Olaf Kristiansen'', som året etter solgte videre til

''Astrid Brynjulfsen'' 1949—68. f. 1900 på Dyrsø i Arnadal, f. Akselsen, d. 1968. G.m. Bjarne Brynjulfsen, f. 1904; han var i flere år i Canada, kom tilbake 1955, bor i Arnadal. 5 barn sammen: 1. Sonja, f. 1930. 2. Harald, f. 1932. 3. Aslaug, f. 1934. 4. Bjarne, f. 1936. ,5. Svein, f. 1938. Fru Brynildsen hadde fra før sønnen Oddvar Akselsen, f. 1926, red. i «Sandefjords Blad». I 1949 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). I 1971 ble bnr. 3 overtatt av ''Vestfold fylkeslandbruksstyre'', som det følgende år solgte det til ''Ole Bjure'' (personalia, se bnr. 1). Overtatt av datter og svigersønn ''Ragnhild og Harald Viken '' i 1979 og sammenføyd i 1991 m. bnr. 1.
Bjuerødrønningen var på 13 mål jord og ca. 30 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld 61 øre)===
Utskilt 1902 fra bnr. 1 og solgt til ''Lars P. Gravdal''. Parten har, senere fulgt [[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 2, hvortil henvises. Fra bnr. 4 ble i 1911 utskilt bnr. 11, «Haga» (s.d.).

===Bruksnr. 5, Bjuerød bruk (skyld mark 1,25)===
Denne eiendom, som omfattet fossen med mølle og sag samt to jordstykker, ble utskilt 1904 fra bnr. 1 og solgt til møller ''Kristoffer Anton Hansen'' fra Flåteteigen i Ramnes, f. 1850, d. 1912 på Bjuerød (kjøpte i 1911 bnr. 7, s.d.). Han solgte bnr. 5 igjen 1906 til ''Jakob og Marthine Østvold'' (deres personalia, se bnr. 1), som ved skjøte av 1908 avhendet bnr. 5 og det fra bnr. 5 nettopp utskilte bnr. 7 (Bjuerødbakken, s.d.) for tils. kr. 6200 til ''Helfred H. Wøyen''. I dette skjøte forbeholdt bnr. 1 seg fri maling på mølla av alt korn som avles på Bjuerød, samt fri skur på saga av alt tømmer eller last som er vokst på Bjuerød med anpart av Skatvedt; dog skulle disse gårder selv holde mannskap til saga. Wøyen solgte s.å. resten av bnr. 5 for kr. 7000 til ''Karl B. Mørk'', som etter noen år flyttet til Hokksund og i 1915 for samme pris avhendet det til bror

mølleeier ''Lars Mørk'' 1915—30. F. 1880 i Lier, d. 1939 i Rælingen, g.m. Borghild Wolstad, f. 1881 i Drammen, d. 1943 i Oslo. Barn: 1. Astrid Helene, f. 1908, g. 1931 m. Artur Torp, Andebu. 2. Rolf Erik (tvilling), f. 1912, bankmann, g. 1940 m. Karin Taugbøll, f. 1913 i Lillestrøm; bopel Oslo. 3. Gerd, f. 1912, g. 1947 m. blikkenslager Walther Fredriksen, f. i Oslo; bopel Oslo. 4. Bernt Sverre, f. 1914, kjøpmann, g. 1946 m. Sonja Rud, f. 1921 i Rælingen; bor i Rælingen. 5. Liv Borghild, f. 1921, d. 1967, g. 1948 m. bankmann Borgar Siklebæk, f. 1923 i Rælingen; bopel Rælingen. Bjuerødmølla brant i 1924 og ble ikke bygd opp igjen. Lars Mørk flyttet til Rælingen og Bjuerød bruk (saga, uthus, villa og ca. 5 mål jord) ble i 1930 ved tv.auksj. (auksjonsskjøte 1931) for kr. 7600 solgt til[[Fil:001.005.001.jpg|mini|Bjure bruk]]

kjøpmann ''Ludvig Skatvedt'' 1930—81 ; (personalia, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 7). Både saga og mølla hadde vanndrift med turbin, saga helt til ca. 1940, da Skatvedt installerte elektrisk motor. Saga var i drift fram til 1967 da bygningen falt sammen av snøtyngden. Dammen ble revet i 1964 i forbindelse med senkning av elva.

''Randi Bakkeland og Grete Ugland'' ovetok i 1981 og solgte videre s.å. til

''Rolf Bjørnar Skatvedt'' 1981— . F. 1957 Andebu, sønn av Grete Andersen f. Skatvedt 1935; gift m. Trine Andersen; barn: 1. Bjørnar Skatvedt f. 1978 Andebu, bosted Tønsberg, 2. Line Skatvedt f. 1981 Andebu, bosted Oslo, 3. Henrik Skatvedt f. 1983 Andebu(Tbg, bosted Tønsberg. Sambo m. Annbjørg Algerøy, barn 4. Amalie Skatvedt Algerøy f. 1998 Andebu(tbg), bosted Sotra. Rolf Bjørnar Skatvedt er tilknyttet oljebransjen, har hatt oppdrag internasjonalt bl.a. for oljedirektoratet og er primært interessert i familie- og fritids-sysler.

Bjuerød-mølla var en bygdemølle med en ganske stor kundekrets, iallfall fram til Borgen Aktiemølle kom i drift ca. 1900. Lars Mørk arbeidet alene i mølla, bortsett fra et par måneder om høsten, da han hadde en mann til hjelp.

===Bruksnr. 6, Gravdal Bakeri (skyld 5 øre)===
[[Fil:001.006.001.jpg|mini|Harry's Mat på alle fat.]]
Utskilt 1904 fra bnr. 2 og av Ole A. Gravdal for kr. 560 solgt til ''Klara Bratås''; hun kjøpte den gamle Møylandskolen og satte den opp her. Solgte i 1910 hus og tomt for kr. 6 300 til ''Hans Mikkelsen Holt'' (personalia, se [[Søndre Holt]]). Han leide bort til flere som drev forretning der, bl.a. ''Anton Kjærås'' og ''Nils Nilsen''. I åra 1914—18 holdt ''Andebu provianteringsråd'' til her, deretter ''Andebu elektrisitetsverk''. Så var stedet i noen år bortleid til private. I 1938 solgte Hans M. Holt bnr. 6 til

baker ''Olgar Halvorsen'' 1938—64. F. 1903 på Nordre O i Vivestad, d. 1983, g. 1934 m. Aase Kjærås, Nordre Haugan, f. 1914, d. 2007. Barn: 1. Marit, f. 1935, g.m. lagerarb. Knut Moe, f. 1930, bopel Hasle (gnr. 81, bnr. 12). 2. Harry, f. 1936, se ndfr. 3. Odd, f. 1939, baker, Sandefjord, g.m. Dagrun Gregersen, f. 1944 i Svindalen. 4. Hilda, f. 1941, g.m. Kristian Bø fra Østre Høyjord, f. 1935, som driver Andebu Bensin og Service, Gravdal; bopel Holt. 5. Kristoffer, f. 1943, arb. på Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. Anni Skorge, f. 1946 på Bråvold; bopel Holt. 6. Laila, f. 1948, g.m. John Gurijordet, f. 1946, tidligere sjømann, nå i postvesenet; bopel Stokke. — Halvorsen hadde tidligere drevet bakeri her et års tid i 1927, deretter ca. 10 år i «Reviin» ([[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 17, s.d.), hvoretter han drev videre her på bnr. 6 til ut 1964. I denne tid er bakeriet bygd nytt og utvidet og ny ovn satt inn; likeså er framhuset restaurert. Bakeriet ble overtatt av eldste sønn

''Harry Halvorsen'' 1964—2000 . F. 1936, d. 2022, g.m. Rønnaug Karlsen Kila, f. 1939 i Balsfjord, d. 2020. Dreiv både bakeri og kafé (''Gravdal Mat, Bakeri og Kafé''). Harry forteller om bedriften : "Min far Olgar Halvorsen startet bakeri i JULIUS-huset på Gravdal i 1927. Giftet seg i 1934 med Åse Kjærås og etter hvert fikk de seks barn. Alle barna hadde plikttjeneste hjemme. Jeg var den nest eldste og ble hvalfanger og sjømann. I militæret i Nord-Norge traff jeg min kjære Rønnaug. Etter noen år til sjøs sammen ble vi enige om å overta Gravdal Bakeri i 1964. Etterhvert utvidet vi med kafe og cateringdrift. På det meste var vi 15 mer eller mindre deltidsannsatte og døpte om bedriften til "Gravdal Mat". Kjælenavnet ble "Harrys mat på alle fat". Harde tider og fremtidens konkurranse gjorde at vi i slutten av 1990-tallet måte skrenke inn, og de fleste forretninger i hele Andebu la ned. I år 2000 solgte vi, men dreiv bakeriet frem til år 2001 hvor også det ble nedlagt. I alle år siden har det vært gatekjøkkendrift."

''Jostein Arnesen og Ragnhild Johansen'' 2000—2002.

''Hai Van Nguyen og My Van Nguyen'' 2002—2005.

''Alan Dylan'' 2005— , seksjon 1,2,3&4, f. 1961 Stokke, selvstendig næringsdrivende av "Andebu Pizza" som han drev fra 2003, g. m. Ismahane Drighil f.1983 Marokko, barn Donja Dylan f. 2009 Stokke.

===Bruksnr. 7, Bjuerødbakken (skyld 60 øre)===
Jfr. ndfr. avsnittet «Sagbakken og Bjuerødbakken». Bjuerødbakken ble utskilt 1908 fra bnr. 5 og s.å. (sammen med bnr. 5) solgt til ''Helfred H. Wøyen''. I 1911 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Wøyen avhendet s.å. for kr. 3 000 bnr. 7 til ''Kristoffer Anton Hansen'' (om ham, se bnr. 5). Dennes enke ''Eline Hansen'' og øvrige arvinger solgte i 1912 bnr. 7 og 8 for tils. kr. 4 500 til ''Hans Jakobsen Skatvedt'' (personalia, se [[Skatvedt]], gnr. 7, bnr. 8). Han døde s.å., og uskiftebevilling ble gitt enken

''Konstanse Lovise Skatvedt'' 1916—43. F. 1877 på Kjærås, d. 1961. Hun kjøpte i 1918 også bnr. 9 (s.d.) for kr. 1000. Ved skjøte av 1943 solgte hun bnr. 7, 8 og 9 for tils. kr. 12 700 (hvorav for løsøre kr. 1200) til sønn

''Lars Skatvedt'' 1943— . F. 1912 i Sandefjord, d. 1994. Snekker, senere arb. på rutebilverkstedet «Farmand», g. 1941 m. Hedvig Bertha Bugge Backe, f. 1914 på Solberg i Ramnes, d. 2000. Barn: 1. Torbjørn, f. 1942, lastebileier, g.m. Torund Wenche Lie fra Ramnes, f. 1949; bopel Andebu. 2. Liv Berit, f. 1945, g.m. lastebileier Sigurd Kristian Svendsen fra Sundbyfoss, f. 1943; bopel Sundbyfoss, Hof. 3. Harald, f. 1946, distriktssjef i De Forente Liv, Drammen.
Bnr. 7, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 89 øre. Eiendommen har ca. 30 mål innmark og ca. 40 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhuset nylig restaurert.

===Bruksnr. 8, Bjuerødbakkeskogen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1911 fra bnr. 7 og året etter av Helfred H. Wøyen solgt til ''Kristoffer Anton Hansen''. Videre som for bnr. 7 (s.d.).

===Bruksnr. 9, Elverhøy (skyld 14 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 1000 solgt til ''Lovise Skatvedt''. Videre som for bnr. 7 (s.d.)

==='''Bruksnr. 10, Kverneland''' (skyld mark 1,66)===
[[Fil:001.010.001.jpg|mini|Kverneland Gartneri Gravdal]]
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og av d'hrr. Sperre og Svendsen ved skjøte av 1919 for kr. 14 500 solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]]), som i 1922 for kr. 9 500 solgte videre til ''Edvard Gravdal'' og sønn ''Jakob Gravdal'' (deres personalia, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr. 1). Edv. Gravdal solgte i 1925 sin halvpart i bnr. 10 for kr. 4 750 til sønnen ''Jakob Gravdal'', som derved ble eneeier. Jakob døde i 1936, og enken ''Inga Gravdal'' satt med bruket til 1953, da hun for kr. 18 000 solgte det til sønn

''Erling Gravdal'' 1953—2020. F. 1924, d. 2022, gartner, g.m. Anna Fenne, f. 1929 på Voss, d. 2013, datter av Martha og Andreas Fenne Voss. Barn: Reidun, f. 1949, g.m. Jan Gunnar Andersen, f. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg; bopel Brattli (gnr. 2, bnr. 19). [[Fil:001.010.002.jpg|mini|200px|Treskjæringsarbeider av Erling Gravdal]]Erling Gravdal hadde før kjøpet forpaktet bruket noen år. Han begynte gartneri her, som senere er utvidet meget, og han selger både direkte fra gartneriet og på torvet i Tønsberg; driver dessuten fortsatt med husdyr. Kjøpte i 1953 også gnr. 7, bnr. 7 (s.d.). Overdratt til datteren

''Reidun Gravdal'' 2020-2022.

15.11.2022 - solgt til ''Cecilie Gravdal''

Bnr. 10 har ca. 50 mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av framhus, uthus, bygd 1933, bryggerhus, bygd 1935 (senere restaurert til framhus), lagerhus og garasje.

==== Oppdatering 2013 bnr. 10 (skyld mark 1,66)====

Bnr. 10 har ifølge Gårdskart fra Skog og Landskap 36 mål fulldyrket jord, 49 mål produktiv skog og 20 mål annet bruksareal. Bruket er vesentlig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975 da birøkt har overtatt for gartneridriften.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen i dag mangler de 2 drivhusene.
* '''Drift:''' Gartneridriften er lagt ned.

Erling Gravdal har drevet mye med treskjæring i tillegg til kaninhold og bikuber, se flere eksempler; [[Medium:001.010.003.jpg|Foto av gulvur]] og [[Medium:001.010.004.jpg|kubbestol]].

===Bruksnr. 11, Haga (skyld 4 øre) Utgått===
Utskilt 1922 fra bnr. 4 og av Peder Gravdal for kr. 500 solgt til skredder ''Hans Jakobsen Dalen'' (personalia, se Dalen ([[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 3), som i 1937 solgte bnr. 11 og gnr. 2, bnr. 4 (Åsly) for tils. kr. 8 500 til rutebilsjåfør ''Alf Sørensen'' (personalia, se under [[Gravdal#Bruksnr._4.2C_.C3.85sly_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Gravdal]]). Parten følger videre gnr. 2, bnr. 4 (s.d.).

===Bruksnr. 12, Lerstad (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 og året etter av Ole A. Gravdal for kr. 1 000 solgt til ''Maren Andersen'' 1934—71. F. 1904 på Askjem, (dtr. av Rikard og Amalie Askjem), d. 1971, g. 1929 m. hvalf. Ingar Andersen Skjeggerød, f. 1901, d. 1932 (forulykket på hvalfangst). De bodde på Gravdal (Fosshaug). Barn: Jon Richard, se ndfr. Maren Andersen bygde framhus og garasje på Lerstad i 1933. Hun var poståpner på Andebu postkontor 1947—71. I 1971 ble bnr. 12 overtatt av sønn

''Jon Richard Askjem'' 1971—96. F. 1931, bilelektriker på Vestfold Vikleri, g.m. Irene Synnøve Skaug, f. 1930 på Gravdal, vokste opp på Nordre Holt.

''Lars Skatvedt'' 1996—2003. F. 1926 Andebu, d. 2002. Personalia se gnr. 7 bnr. 9 [[Skatvedt#Bruksnr._9.2C_Nordig.C3.A5rden|Nordigården]] på [[Skatvedt]].

''Hjørdis Skatvedt'' 2003— F. Båtberget 1928 i Vinstra i Gudbrandsdalen, flyttet til Andebu 1964 og ble g. m. Lars Skatvedt s. å. Se ovenfor. Barn 1. Benthe Båtberget 2. Rita Båtberget 3. Hans Skatvedt 4. Merete Hogsrød.

===Bruksnr. 13, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til ''Anders Andersen''. Etter dennes død overtatt av barnebarn ''Einar Gustavsen''. Bnr. 13 er visstnok bare en liten parsell, kjøpt inntil hovedeiendommen, som ligger i Stokke.

===Bruksnr. 14, Elvebakken (skyld 6 øre)===
Utskilt 1952 fra bnr. 3 og solgt til ''Reidar Henriksen''. Etter dennes død overtatt i 1995 av kona ''Signe Heriksen'' og overdratt til sønn ''Helge Henriksen'' i 2006 som solgte videre til ''Steinar Hanche Aker og Øyvind Fjeld'' i 2009. ''Steinar Hanche Aker'' overtok hele eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 15, Fredly (skyld 2 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 6 av ''Olgar Halvorsen'' og solgt i 1984 til ''Bjørn Richard Askjem'' som i 2006 overdro eiendommen til datter ''Monica Mabel Askjem'', f. 1985 Andebu, operatør, datter av Kari Askjem, f. 1961 og Bjørn Richard Akjem, f. 1957, sambo 2005 m. Tor Inge Dahl, f. 1986 Andebu, sønn av Grethe og Kjell Dahl. Barn 1. Mie Askjem-Dahl, f. 2009 Andebu, 2. Sebastian Askjem-Dahl, f. 2011 Andebu. Solgt juli 2016 til ''Hallvar Næss og sambo Lillian Lerbo Ueland''.

===Bruksnr. 16 & 17, Knatten (skyld 2 øre)===
Utskilt 1971 fra bnr. 7, tilsammen 2240 m² og solgt til ''Thorbjørn Skatvedt'', f. 1942 Andebu, daglig leder, sønn av Hedvig og Lars Skatvedt, f. hhv. 1914 og 1912, personalia se bnr. 7 ovfr. G. 1970 m. Thorund Wenche Skatvedt, f. Lie 1949 Lardal, datter av Valborg og Thoralf Lie, f. hhv. 1928 og 1920. Barn 1. Monica Skatvedt Thengs f. 1970 Andebu, apotektekniker g. m. Alf Inge Skatvedt Thengs, f. 1958, serviceingeniør, bosted Andebu. 2. Steinar Skatvedt f. 1972 Andebu, driftssjef, bosted Tønsberg. 3. Terje Skatvedt f. 1979 Andebu, ass. butikksjef, g/samboer m. Hanna Merkesvik Johannessen f. 1986.

Thorbjørn Skatvedt har realskole og handelsskole, vært varamann til kommunestyret, medlem av likningsnemda, formann i Tønsberg og omegns lastebilforening og styremedlem i NLF –avd. Vestfold. Er generelt interessert i sport som fotball og håndball samt politikk. Om egen bedrift/eget firma forteller Thorbjørn følgende :

*1977: Startet som leietransportør for Vestfold Ferdigbetong AS, Tønsberg. Kjøpte da egen betongbil, og holdt på med dette fram til 1982. Bilene ble da solgt, og ny næring ble etablert.
*1982: Overtok da et distriktsagentur for Homes AS, Oslo, og ble grossist for dagligvare, kiosker og bensinstasjoner for alle produktene til Homes. Dette innbefattet La Mote tekstiler og klær, Homes hermetikk, musikk, kjøkkenutstyr, samt utleie av videosystemer. Startet med Hortens-området, som litt seinere ble utvidet til også å omfatte Tønsberg-distriktet. Homes AS ble i 1988 solgt til Lilleborg AS og all agenturvirksomhet ble avviklet.
*1987: Grunnet planene om avvikling av agenturvirksomheten, skaffet vi oss igjen lastebiler og startet Skatvedt Transport AS. Den første tiden var vi tilknyttet Gods & Bil AS i Tønsberg, men gikk etter hvert over til å operere som et selvstendig transportfirma med oppdrag over hele Europa fra Kirkenes i nord til Spania og Italia i sør. Vi hadde på det meste 21 egne vogntog + to innleide og var Vestfolds største privateide transportfirma. I 1990 solgte vi tolv av vogntogene og konsentrerte oss kun om Spania og Portugal som primærmarkeder. Disse markedene var meget spesielle, og derfor skjermet for konkurransen fra Øst-Europeiske transportører. Vi drev her, som det eneste norske transportfirma, regulær linjetrafikk over hele Den iberiske halvøya. Dette ble en suksess som varte i mange år – inntil østeuropeerne innhentet oss også der, og i 2009 var det «game over» og alle aktiviteter ble avviklet.

===Bruksnr. 18, Bjurerønningen (skyld 1 øre)===
Utskilt 1992 fra bnr. 1 og solgt til ''Ingebjørg Johanne Lundberg'' og videre i 1994 til ''Gunnar Vigulf Bleika'' som solgte i sin tur i 1999 til ''Tanja Marie Dybdal og Kent Viggo Dybdal''.

Bjurerønningen er på 1013 m².

==Husmenn==
Vi hører om få husmenn på Bjuerød før 1800.

''Syvert'' på Bjuerød-''eie'' får 1688 sønnen Svend, som senere var husmann på Granerød u. Gran. I 1711 hører vi at det er en husmann og hans kvinne på Bjuerød; i 1718 nevnes han ved navn: ''Lars Pedersen'' betaler det året 1 ort i krigsstyr (krigsskatt).

Folketellingen av 1801 nevner ingen husmann her.

I 1834 får husmann ''Jørgen Hansen'' og h. Mari Hansdatter sønnen Hans, g. 1864 m. Martine Olsdatter Hanedalen f. 1835, de kom til Rønningen u. [[Østre Hotvedt]], deretter til [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14 (se disse g.).

''Hans Kristian Svendsen'' er husmann her i slutten av 1850-åra og flytter snart vekk; navnet på plassen hans kjenner vi ikke (muligens er det Bjuerød-Rønningen). F. 1824 på Nordre Reine i Ramnes, g. 1850 med Karen Andrea Nilsdatter Klepperås, f. 1824 i Gordal i Ramnes. De fikk 1858 på Bjuerød datteren Bredine Sofie, d. 1904 i Tønsberg, som ble g.m. sjømann Karl Andreassen, Berg i Ramnes; en datter av dem var mor til gullsmed Axel Thv. Marthinsen, Tønsberg (opplyst av Marthinsen selv). Hans Kristian og Karen Andrea fikk så 1859 datteren Hanna Karine. Fra Bjuerød flyttet de til Tønsberg, hvor Hans Kristian var skipstømmermann og vognmann. I Tønsberg fikk de sønnen Marthinus, den senere kjøpm. Marthinus Hansen (opplyst av Axel Thv. Marthinsen). Hans Kristian d. i Tønsberg 1891.

Først i 1860-åra finner vi som husmannsfolk ''Ole Olsen'' (har antagelig etterfulgt Hans Kr. Svendsen) og h. Live Kirstine Baltzersdatter. De fikk 1862 sønnen Ole Kristian, 1864 sønnen Laurits Bernhard. Også de flytter visst så vekk.

Folketellingen 1865 oppgir som «husmann uten jord» i «Bjuerød-Hagan» ''Lars Andersen'', f. 1830 i Våle, g.m. Gunhild Marie Olsdatter, f. 1829 i Hedrum. De hadde da 2 sønner, Ole Martin, f. 1859 i Botne, og Anton Gustav, f. 1865 på Bjuerød.

'''Sagbakken og Bjuerødbakken (Møllerplassen).'''

Sagbakken og Bjuerødbakken dannet en enhet fram til 1908. Sagbakken var husene som lå på østsiden av elva der saga lå. Bjuerødbakken lå på vestsiden, på samme side som mølla. «Møllerplassen» er det samme som Bjuerødbakken; mølleren (møllemesteren) bodde nok for det meste her.

Møller ''Thar Edvard Børulfsen'' bodde her i slutten av 1860-åra; g.m. Helene Hansdatter. De fikk 1866 datteren Petra Karoline.

I 1875 oppfører folketellingen som boende i Bjuerødbakken ''Hans Anton Larsen'', «inderst, dagarbeider og snekker», f. 1851 i Stokke, g.m. Olava Andersdatter, f. 1854 i Andebu (visstnok fra Hotvedt). De hadde da sønnen Laurits Anton, f. 1874; i 1876 fikk de datteren Ellevine Adina.

''Nils Larsen'' er «møllemester og husmann» fra ca. 1870 til henimot 1900. F. 1840 i Christiania, vokste opp på Falkensten i Borre; hadde tidligere bodd på Hesby i Sem og på Fossnes i Arnadal. G. 1) 1863 m. Berte Lovise Svendsdatter, f. 1839 på Gjennestad i Stokke, d. 1873 (visst i barselseng), 34 år gl. 5 barn sammen, det siste dødfødt: 1. Lars Anton (kalte seg Larsen), f. 1863 i Sem, d. 1951, skipper, først bosatt på Grønvold i Arnadal, senere kjøpmann på Sem; g.m. Andrine Gjein, f. 1872, dtr. av Ole Iversen. 2. Thorvald, f. 1865 i Sem, g.m. enke Inga Kristensdatter Møyland, f. 1859; ble gbr. på Møyland (kalte seg Møyland). 3. Singvald Adolf (beholdt Nilsen som etternavn), f. 1868 på Fossnes, ble møller på Hokksund; en sønn av ham var Jørgen Nilsen, møller på Borgen i mange år. 4. Anne Fredrikke, f 1871, d. 1872 snaut to år gammel. G. 2) 1877 m. Karen Andrea Hansdatter, f. 1849 i Stokke (fra Dyrsø eller Holt), d. 1933 på Nordre Haugan. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Anna Lovise, f. 1878, g.m. Kristian Myhre. 5. Hilda, f. 1879, g.m. Kristoffer Kjærås, Nordre Haugan. 6. Hans, f. 1881, ugift. 7. Marthine Konstanse, f. 1885, g.m. Lars Hundestuen. 8. Johan Jørgen, f. 1886, druknet i Bjuerøddammen. Ca. 1900 ble Nils Larsen ansatt som møller ved Borgen Aktiemølle; han var den første møller der. Han døde først i 1920-åra på Grønvold i Arnadal, over 80 år gl.

Ca. 1890 hører vi også om møllergutt ''Ludvig Konrad Hansen'', f. 1868 på Moss, g.m. Karoline Nilsdatter, f. 1857 på Modum. De fikk 1887 sønnen Nils, 1889 datteren Julie Audine og 1891 sønnen Hans.

''Hans Svendsen'' var møller her ca. 1900 og fram til 1905. F. 1860 på Hesby i Sem, g.m. Susanne Andrine Sørensdatter, f. 1862 på Gjersø i Arnadal. Vi hører om følgende barn: 1. Mathias, f. 1887. 2. Annette, f. 1888. 3. Anna, f. 1890. 4. Sofie, f. 1891. 5. Harald, f. 1894. 6. Sigurd, f. 1896. 7. Hella, f. 1898. 8. Else Marie, f. 1901, g. 1922 m. byggmester Sigurd Kolstad, Hof. f. 1895. Hans Svendsen kalles i folketellingen 1900 «møllemester og forpakter»; det er uvisst om «forpakter» refererer seg til Bjuerødbakken eller om han på denne tiden forpakter selve hovedbølet. Det siste er ikke umulig, da Ole Abrahamsen nylig var død, og det oppgis ingen oppsitter på hovedbølet i 1900. Hans Svendsen ble 1905 ansatt som møllemester ved Sundbyfoss mølle i Hof (utførlig personalia i Hof Bygdebok, s. 706—07).

Folketellingen av 1900 oppgir boende i «Sagbakken» ''Erik Johansen'', skogs-og jordbruksarbeider, f. 1861 i Sverige, g.m. Trine Larsdatter, f. 1856 i Andebu. De hadde da barna Elise, f. 1888, Ludvig, f. 1891, Hjalmar, f. 1893 og Tora, f. 1897. De bor her visst bare kort tid.
I 1908 ble Bjuerødbakken utskilt som eget bruk; se ovfr., bnr. 7. De gamle husene i Sagbakken ble revet ca. 1920, da Lars Mørk oppførte ny hovedbygnnig.

'''Bjuerødrønningen.'''

Det var muligens denne plassen de ovenfor nevnte husmenn Jørgen Hansen, Hans Kristian Svendsen og Ole Olsen hadde. I 1856 ble plassen utskilt fra bnr.
2 (se ovfr. bnr. 3) og solgt til Andreas Andersen Askjem, som fortsatt hadde husmannsfolk her. I 1875 finner vi i Bjuerødrønningen som husmann ''Lars Pedersen'', som tidligere hadde vært på plassen Haugen u. [[Askjem]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). I 1884 blir så Bjuerødrønningen solgt til en sønn av Lars, ''Anton Larsen''. Se videre ovfr., bnr. 3.

Den siste husmann vi har funnet nevnt på Bjuerød er ''Anders Andersen'', f. 1863, g.m. Charlotte Hansdatter, f. 1865. De fikk 1904 datteren Otilie Charlotte. Vi vet ikke hvilken plass de var på, eller hvor lenge de ble her.

Askjem

2026-10-10T02:18:53Z

Kristaga: /* Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar) */

'''18 Askjem'''

'''Navnet''' uttales ''a`ssjemm'' og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form ''Askheimr'' eller ''Askeimr'', av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — ''Torbjørnrød'' av mannsnavnet ''Torbjørn'' og ''ruð''.

'''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.

'''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 5
| | 12 kuer, 4 stuter
| | 8
| | 20
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 4
| | 12 kuer
| | 4
| | 10
| |
| | 60
| |Sår 16 t, trær 5t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3
| | 18
| |
| | 10
| |
| | 60
| |3 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 18 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| | 16 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| | 14 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 5 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 20
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ⅛ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 27 t havre, 22 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+3 plasser)
| | 8
| | 37
| |
| | 36
| | 2
| | 373 skpd.
| | 2 t hvete, 2 t rug, 4 ⅝ t bygg, 33 t havre, 36 t poteter
| | 6 à 8 8 7 à 8 4 à 7 5
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 8
| | 25
| | 11
| | 20
| | 2
| |
| | 2 t hvete, 3 ¼ t rug, 6 ¼ t bygg, 33 t havre, 30 ½ t poteter, ¼ t vikker, 60 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5
*1888: 4
*1904: 7
*1950: 22

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 50
*1865: 42
*1891: 24

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage.
*1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.

==Bruk 1==

''Henrik Erikssøn'' 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen

''Erik Henrikssøn'' 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen

''Mads Eriksen'' 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.

I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru ''Karen Winther'', som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.

Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover ''Helge Halvorsen'', muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.

I 1742 ble Askjem kjøpt av

premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.

I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.

I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.

M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen syden for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»

''Mikkel Nilsen'' 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn ''Nils Mikkelsen'', som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.

''Hans Mikkelsen'' 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen [[Nes]] i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (1/8 av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (1/8 av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).

===BRUK 1 a===
''Nils Hansen'' 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn

''Mikkel Hansen'' 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til [[Søndre Holt]], se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn

''Hans Mikkelsen'' ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.

''Kristoffer Iversen'' 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.a====
''Hans Hansen'' 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821, d. 1896, g. 1859 m. enkem. Anders Kristiansen Korsebrekke u. Fossnes i Arendalsogn f. 1815, d. 1876. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen [[Stålerød]] (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

====BRUK 1 b.b====
''Ingebret Ingebretsen'' 1824—26. F. 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til

''Anders Eriksen'' 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen [[Nes]] (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.

''Ole Pedersen'' 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen [[Møyland]], se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se [[Møyland]], bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

==Bruk 2==

''Kristen Erikssøn'' 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen
''
Anders Kristenssøn'', f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 farens gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se [[Skarsholt]]. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til [[Østre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lefsrød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3).

Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var

''Halvor Gulbrandsen'' 1756—83. Hadde tidligere vært på [[Østre Hasås]] (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården (¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.

''Nils Halvorsen'' 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården (¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Kristoffer Jakobsen'' 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.

''Henrik Kristoffersen'' 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, [[Nes]] i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,

''Jakob Kristoffersen'' 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til ''Kristoffer Henriksen'' på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.

===BRUK 2 b===
''Nils Halvorsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn

''Henrik Kristoffersen'' 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen

''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,99)===

Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.

Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).
[[Fil:018.001.001.jpg|mini|Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.]]

''Mathias Hansen'' 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. 1924 på Torp. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895 på Vestre Hallenstvedt. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

''Edvard Olsen'' 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn
[[Fil:018.001.002.jpg|mini|Borrone malt under krigen (1941) av Helga Gunnarsen]]
''Arne Askjem'' 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Torvald Trevland, f. 1935, d. 20002 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet. Arne drev gården tradisjonelt og flittig i alle år, med melkekyr, korn- og grassproduksjon samt poteter og kålrabi, men uten særlig endringer på bygningsmassen. Det ble fra ca. 1977 påbegynt et større utsalg av tomter fra gården, som utgjorde ialt 68 stk. og ca. 98 mål av eiendommen. Han overdro gården til sin sønn

''Arne Evard Askjem'' 1980—99. Arne Edvard fortsatte gårdsdriften mye på sammr vis, men fornyet gården ved å rive den gamle låven i 1983 og bygge ca 500 m2 nytt fjøs for melkekuer, og anla et gjødsellager på 790 m3. Dessuten ble framhuset så og si totalrenovert i 1991 ved at 2/3 av framhuset ble revet ned og 1/2 del av huset fikk utgravd kjeller. Tømmerkassen i 1/3 fikk bestå, mens hele huset ble oppgradert, og nytt inngangsparti kom på plass mot gårdsplassen. Se bilde;[[Medium:018.001.004.jpg|Framhuset i Borrone.]]Barn 1. Odd Kenneth, personalia se nedenfor. 2. Mai Kristin Askjem f. 1979, bosted Askjemfeltet, har 2 barn: Idde Sofie Klingen, f. 2000, og Alexandria Askjem Allerød, f. 2005. Overlot i sin tur gården til sin sønn, utenom tomtefeltet som ble delt mellom Anni Merete og Arne Edvard. Er bosatt i Ølen ved Haugesund.

''Odd Kenneth Askjem 1999—2012.'' F. 1975 Andebu, g. 1997–2008 m. Tove Iren Nilsen, f. 1977 Stokke, datter av Gunnar Nilsen f. 1949 og Inger B. Nilsen, f. 1951, d. 2008. Barn 1. Odd Jonas N. Askjem, f. 1996, snekker, bosted Andebu. 2. Ida Marie N. Askjem, f. 1999, elev ved Sandefjord vgs. bosted Andebu. 3. Jon Henrik N. Askjem, f. 2003, elev ved Andebu skole. Odd Kenneth begynte en mer intensiv drift av gården ved i tillegg å forpakte andre gårder, starte med gris og utvide besetningen av dyr og øke fjøsarealet. Se bilde;[[Medium:018.001.005.jpg| Driftsbygningen i Borrone.]] Forpaktet :
2001-2003 Gravdal (Gnr. 2, bnr.1 og 2). 2000-2008 Bjure (Gnr.1), Hagen (Gnr. 16 bnr.28), Søndre Holt (Gnr. 3) og Skjeggerød (Gnr. 16 bnr.6).
1999 – 2001: Hadde ca 16 melkekuer og 20–30 ungdyr.
2001 – 2003: Storfe og ammekuer i alt ca. 80 dyr.
1999 – 2003: Drev først med gris på Gravdal og flyttet besetningen hjem i 2003.
2003 – 2012: Etablerte 28 fødelinjer for gris, samt plass for smågris pluss slakteavdeling.
2003 – Restaurerte ca 550 m² av drftsbygningen.
2004 – Nybygg på ca 400 m² for griseproduksjon.
Odd Kenneth er utdannet elektriker og deleier i SET Elektro AS. Har vært klubbrådgiver i 4H i 6 år og er særlig interessert i jobb og jakt, fiske og friluftsliv. Han solgte gården for 6,65 mill kr. til
[[Fil:018.001.000.jpg|mini|Askjem bnr. 1 Borrone.]]

''Alf Solberg'' 2012—. F. 1988 Holmestrand, sønn av Anne Flåten, f. 1964 i Nykirke, og Bengt Solberg, f. 1962 i Holmestrand. Samboer 2011 m. Karianne Skilbred Lunde, f. 1993 i Re, datter av Janne Skilbred, f.1969 i Høyjord, og Vidar Lunde, f. 1965 i Ramnes. Alf Solberg flyttet til Andebu 2012, driver med 600 slaktegris pr. innsett, ialt ca. 2100 gris pr. år og forpakter i tillegg til egen jord ca. 450 mål for grassproduksjon beliggende i Hof, Re og Andebu. Driver ellers med leiekjøring av landbruksmaskiner og brøyting for vegvesenet, samt deltar i div. montasjejobber. Har planlagt utbygging av 840 m² fjøs for ammekuer i 2016. Har tilleggsisolert hele framhuset samt påbygget 30 m². Har vært styremedlem i Botne og Hillestad Bondelag 2009–13, leder for Botne og Hillestad bygdeungdomslag 2010–12, samt leder av hovedkomiteen for høstarrangementet og er leder i Andebu Bondelag fra 2014–. Har også et staselig gulvur som oldefar til kona, Halvor Ouff har laget i 2003. [[Medium:018.001.003.jpg|Se bilde her.]]

Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.

'''Marknavn:''' Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. '''Avling:''' Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2016 av bruksnr. 1.====

* '''Bebyggelse:'''Endringene i bebyggelsen er beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene, og både framhus og driftsbygning er revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er intensiv, lagt over fra dyr til griseproduksjon og nærmere beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,54)===

Kalt ''Nordigården.'' I mange år tingsted og skysstasjon.

Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier),
[[Fil:018.002.001.jpg|mini|200px|Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.]]
''Andreas Andersen Askjum'' 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, d. 1938, g. 1882 m. gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen
[[Fil:018.002.003.jpg|mini|Askjem bnr.2 Nordigården på 1980-tallet. Bygningene er oprinnelig fra 1780-tallet. Det var en tid skyss-stasjon på gården og det lille huset til høyre ble da brukt til overnatting. Foto; Arvid Askjem]]
''Anders Andreassen'' 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, d. 1995, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av [[Andebu prestegård]]). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, d. 1991 i Windholk, S.W. Afrika, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, d. 1987, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.

Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til

''Johan Hasås'' 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, d. 1982, g. 1932 m. enken etter foreg. bruker, Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, d. 2019, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930, d. 2008; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til

''Erik Rivelsrød'' 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også [[Ruelsrød]], bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, d. 2005, se ndfr. I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.

''Martha Furuheim'' 1971—87, f. 1918, d. 2005, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se [[Myre]], bnr. 18).

''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987—2004. Personalia; se bnr. 55.[[Askjem#Bruksnr._55.2C_.22Knopen.22.2C_Askjemveien_59_.281.2C80_m.C3.A5l.29|Knopen]]
[[Fil:018.002.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.2 i 2015.]]

''Ståle Kvernsmyr'' 2004–. F. 1972 Andebu, bonde og sjåfør/anleggsarbeider, sønn av Birgit og Kåre Kvernsmyr, g. 2000 m. Majken Bø, skilt 2010. Majken er f. 1975 i Andebu, datter av Øystein Bø og Cath Bodil Bø. Ståle er samboer m. Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975 i Høyjord, hjelpepleier, datter av Arnfinn og Elisabeth Lindås, Høyjord. Barn 1. Andrea Bø Kvernsmyr, f. 1995, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. 2. Elise Bø Kvernsmyr, f. 1999 i Andebu, d. 2009 i Andebu, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr.
Ståle driver enkeltmannsforetak, holder på med snøbrøyting og er spesielt interessert i ski- og snøscootersport.
[[Fil:018.002.000.jpg|mini|Askjem bnr.2 .]]
Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.

'''Marknavn:''' Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.

'''Antikviteter:''' 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke, hvilket nå er blitt gjort), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 2.====

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m², og andre trinn i 1993 med 150 m². Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987–90, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.
* '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlighetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.

====Bruksnr. 2 Tomt nr. 1====

Opprettet 1960 for hyttetomt til ''Edel Marie Svensen''.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,86)===

Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,

''Hans Kristian Kristoffersen'' 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til

[[Fil:018.003.001.jpg|mini|200px|Fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike]]
''Edvard Hansen'' 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen

''Hans E. Askjem'' 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor på Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor på Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.

I 1911 ble utskilt bnr. 11, i 1918 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen

''Einar Askjem'' 1948–80. F. 1913, d. 2003, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918, d. 2003. 4 barn: 1. Hans Georg, f. 1949, produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon, g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kasbo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold, f. 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn
[[Fil:018.003.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.3 sett fra vest.]]

''Sverre Askjem'' 1980–. F. 1957, bonde og miljøarbeider, g. 1983 m. Kari Synøve Vestøl Askjem, f. 1961 i Fredrikstad, datter av Reidar Vestøl, f. 1930 i Vegnsdal, og Gudrun Mathiesen Vestøl, f. 1928 i Fredrikstad, d. 1994, bosted Tønsberg. Barn 1. Annelise Askjem, f. 1985 i Andebu. 2. Øyvind Askjem, f. 1988 i Andebu, ingeniør. 3. Andreas Askjem, f. 1993 i Andebu, student. 4. Håvard Askjem, f. 1995 i Andebu, student. 5 Karen-Marie Askjem, f. 2001 Andebu, skoleelev. Sverre Askjem driver et enkeltmannsforetak og er utdannet agronom. Har vært leder av Andebu Krf. i tre år og er spesielt interessert i familieliv, friluftsliv og veteranbiler. Har som en kuriositet samlet Fanta-flasker fra forskjellige land, se foto: [[Medium:018.003.005.jpg|Fanta-samling.]]
[[Fil:018.003.000.jpg|mini|Askjem bnr. 3 (Sørøst).]]
Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-åra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.

Gården har hatt hestevandring (som fortsatt står på gården), se bilde; [[Medium:018.003.008.jpg|Driv-verket til hestevandringen]] støpt av tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem, se bnr.1, siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.

'''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10  000 kg, kålrot 12 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 3.====
Gården har ifølge skog & landskap 184 da dyrket jord og 126 da skog i tillegg til 10 da bebygd areal, og består av mange bygninger.

* '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.
* '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 5,95)===
[[Fil:018.004.003.jpg|mini|200px|Inngangspartiet på Askjem, typisk og flott i Andebu.]]

''Jakob Kristoffersen'' solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til

''Andreas Andersen'' 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5, i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til

''Rikard O. Askjem'' 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til

''Paul Pettersen'' 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, d. 1969, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900, d. 1970. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, d. 2017, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916, d. 2000; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, d. 2009, styrmann, g. 1961 m. Randi Hellum fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, d. 2016, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, d. 2016, lensmannsbetjent, g. 1958 m. Gerd Helene Basberg f. 1928, d. 2017; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til

''Hans Sommerstad'' 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, d. 2000, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911, d. 2000. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, d. 2023, g. 1957 m. gbr. John Arthur Haug fra Stokke, f. 1930, d. 2019,; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, d. 1991, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, d. 2014, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Ramnes, f. 1949; bor på Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn
[[Fil:018.004.004.jpg|mini|200px|Låvebygningen på Askjem (Sommerstad) bnr. 4.]]

''John Magnar Sommerstad'' 1970—2018. F. 1938, bonde og snekker, har ski og orientering som kjerneinteresse, g.m. Turid Bigseth fra Sem, f. 1947, lærer, datter av Irene Bigseth, f. 1924, og Finn Bigseth, f. 1924; bosted Eik. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973 Andebu, se ndfr. 2. Ingjerd, f. 1973 Andebu, lærer, g. m. Espen Røste, f. 1973, fysioterapeut, bosted Kongsberg. Deres barn er Synne Sommerstad Røste, f. 2005 på Kongsberg, og Simen Sommerstad Røste, f. 2007 på Kongsberg. I 2018 solgte John Magnar til eldste datter

''Bente Sommerstad'' 2018—. F. 1973 i Andebu, bioingeniør på blodbanken ved Sykehuset i Vestfold, g. m. Sigurd Hem Eid, f. 1971, lærer. 2 barn: 1. Halvard Sommerstad-Eid, f. 2010. 2. Johan Sommerstad-Eid, f. 2012.

[[Fil:018.004.000.jpg|mini|Askjem bnr. 4.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.

'''Marknavn:''' Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 4.====

Gården består ifølge Skog & Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.
* '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.

====Tomt hytte nr. 1 (0,85 m²)====
[[Fil:018.004.002.jpg|mini|Hyttetomter Askjem ved Askjemvannet sør]]
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 2 (0,60 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kåre Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 3 (0,50 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 4 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 5 (1,10 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 6 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 7 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 8 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 9 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 10 (0,45 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 11 (1,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 12 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 13 (1,00 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 14 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 15 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til ''Hans og Borghild Sommerstad'' og ''Gunnar Sommerstad'' 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 16 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 17 (0,98 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.

====Tomt hytte nr. 18 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.

====Tomt hytte nr. 19 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.

===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun===

Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av ''Hans Anton Hansen'' 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se [[Nordre Haugan]], bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se [[Døvle]], bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte ''K. Hotvedt'', Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntatt uthusbygningen) til ''Kamilla Revå'' (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløpig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av

''Julianna Storfjell'' 1960–82. F. 1905, d. 1991. Eiendommen ble overtatt av

''Marit Antonsen Storfjell'' 1982–2024. Barn: 1. Birgitte f. 1977, 2. Fredrik f. XXXX. Hun solgte til dattera

''Birgitte Storfjell'' 2024–. F. 1977, butikkmedarbeider. Tidligere samboer med Anders Lunde fra Lunde i Hedrum (nå Larvik kommune). Barn: 1. Julianne Birgitte Storfjell f. 2000.

===Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)===

Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til ''Edvard Hansen'', eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra ''Edv. Hansens enk''e og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til ''Ole A. Gravdal'' (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til ''Hans Anton Hansen Askjem'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). Parten gikk så over til dennes sønner ''Nils og Jørgen Askjem'' (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege ''Kaare Reitan''. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av ''Andreas Andersen for'' kr. 280 solgt til sønnen ''Anders Andreassen.'' Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.) med ''Erik Rivelsrød'', ''Martha Furuheim'' og ''Kåre og Birgit Marie Furuheim ''som eiere.

===Bruksnr. 8 Plassen (skyld 56 øre)===

Kalt Plassen.

Dette jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11 med ''Thor Hotvedt'', ''Karin Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' som eiere).

===Bruksnr. 9 Vesleeng (skyld 40 øre)===

Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til ''Hans Anton Hansen''. Videre som bnr. 8. Se ovenfor.

==='''Bruksnr. 10''', Tunheim===
[[Fil:018.010.001.jpg|300px|mini|Tunheim sett fra nord.]]
Het tidligere Nygård.

Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av ''Anders A. Askjem'' for kr. 1800 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (personalia, se [[Møyland]], bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn

tannlege ''Kaare Reitan'', Oslo 1950—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter

''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974—1996. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.

''Andebu kommune'' 1996–98.

''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 1998–2008.

Karin Dahl, f. 1951 Ramnes, førskolelærer, giftet seg 2.gang i 1983 med Sigbjørn Myhre, bygningsingeniør, født 1954, se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. De bygde i 1985 enebolig i Hasselveien 6 i Askjemfeltet, gnr. 18 bnr. 39 fnr.1, og flyttet dit. Askjemveien 44 som ble bygd av Thor Hotvedt og Karin i 1975, ble leid ut 1986 – 2007. I 1997 solgte de Hasselveien 6 og flyttet til Tunheim. Barn: 1. Håvard Myhre, se under. Sigbjørn og Karin flyttet til Askjemveien 44 etter å ha solgt Tunheim til sønnen Håvard i 2008. Personalia se også [[Andebu_prestegård#Bruksnr._11.2C_.C3.85sg.C3.A5rd_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Åsgård", gnr. 16. bnr.11.]]

''Håvard Myhre'' 2008–. F. 1984, har teknisk fagskole, er daglig leder i eget anleggsfirma med 16 ansatte, er opptatt av idrett. Gift 2010 med Susann Fevang, spesialpedagog, født i 1986 (se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården, gnr. 16. bnr. 92.]]), lærer ved Byskolen barneskole i Sandefjord. Barn: 1. Hans f. 2014 i Andebu. 2. Henni f. 2017

Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog iht. opprinnelig bygdebok. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre.

Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980–85. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988–97 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gnr. 16 bnr. 7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gnr. 44 bnr. 3. 1992?–1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gnr. 18 bnr. 1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 10.====

Tunheim består idag ifølge Skog & Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år.

* '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.
* '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)

===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===

Denne parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til

''Reidar Askjem'' 1938—68. F. 1903, d. 1985, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908, d. 1987. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn

''Leif Richard Askjem'' 1968—2013. F. 1941, pensjonert landpostbud, flyttet til Vivestad i 2013, byttet bolig med sin sønn Øystein, se foto; [[Medium:018.011.001.jpg|Laftet hus med grass på taket, Vivestad.]] g. 1966 m. Thorund Lunde, f. 1945 i Vivestad, datter av Ella og Øystein Lunde fra Vivestad. Barn 1. Rune , f. 1966 Sem, koordinator i postverket, samboer m. Heidi Nilsen, f. 1966, revisor; bosted Andebu. 2. Frode, f. 1969 i Andebu, mekaniker og bonde, g.m. Tone C. Askjem, f. 1966, ekspeditør; bosted Vivestad. 3. Øystein, f. 1971 i Andebu, se ndfr. Bnr. 11 ble i 2013 solgt til yngste sønn

''Øystein Askjem 2013–.'' F. 1971 i Andebu, R.O.V. supervisor (operatør av fjernstyrt undervannsbåt), samboer m. Hilde Bårseth, f. 1977, tannlegeassistent; bosted Andebu, tidligere Vivestad.

===Bruksnr. 12, Rønning (skyld 50 øre)===

Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til

''Anton Trolldalen'' 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, d. 2009, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, d. 2013, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912, d. 1984; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, d. 2019 sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927, d. 2016; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. 11 («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn

''Håkon Trolldalen'' 1950—2006. F. 1912, d. 2009, sagbrukseier og trelasthandler, g. 1950 m. Magnhild Trolldalen, f. Svalheim 1916 i Øvre Årdal, d .1999, bestyrerinne på Pleiehjemmet. Barn 1. Arne Trolldalen, f. 1951 i Andebu, journalist i NRK, g.m. Mette Karin Ninive, f. 1959, lærer; bosted Elverum, 2. Inger Lise Trolldalen Bastøe, f. 1952 Andebu, sykepleier, g.m. Per Øyvind Bastøe, f. 1953, avd.dir. i Utenriksdepartementet; bosted Asker. 3. Else Marie Trolldalen, f. 1960 i Andebu, sykelpeier, g.m. Steinar Jensen, f. 1959, rektor; bosted Tønsberg.

''Arne Trolldalen'', ''Inger Lise Trolldalen Bastøe'' og ''Else Marie Trolldalen'' 2006—2007.

''Therese Bakke'' 2007—2014.

''Linda Svensson'' 2014–.

Bnr. 12 og 16 har hatt en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917. Tomt for bror Ivar Trolldalen utskilt i 1951 som bnr. 23.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.

===Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter ''Inga Askjem'' 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren ''Hans Askjem'', og i 1965 av dennes enke '' Kristine Askjem'', som i 1982 for kr. 200 000 solgte til ''Elina Tobiassen'' og ''Odd Tobiassen'' som hadde det til 2006. Areal: 1,5 mål. Fra 2006 ''Per Ingar Jespersen'' (advokat) og ''Arnhild Kjellfrid Gråsletten''.

===Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)===

Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'', overtatt av Hella Trolldalen etter mannens død og senere datter Solveig Trolldalen i 1953, personalia; se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 følger fra 1975.

===Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974, ''Andebu kommune'' 1996 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 15 senere følger.

===Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)===

Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Anton Trolldalen''; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3. Overtatt av ''Sverre Askjem'' 1980.

===Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)===

Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til ''Det offentlige (Klokkergården)''; følger senere gnr. 17, bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)===

Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Kristian J. Møyland'' 1936—1982. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.

''Willy Møyland'' og ''Unni Svendsen'' 1982-1997.

''Astrid Therese Henriksen'' og ''Sven Henriksen'' 1997-2011.

''Reidar Kjær'' 2011-.

===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===

Denne skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor ''Einar Johannesen'', Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor ''Ruth Buer Johannesen'' og fra 1995 ''Haldis Buer Stamnes''.

===Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn ''Trygve Askjem'' 1944—2000. F. 1919, d. 1999, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922, d. 2000. Barn: 1. Tore, f. 1947, d. 2024, systemkonsulent, g.1971 m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g. 1974 m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet. Overtatt av ''Laila Askjem Bakke'' i 2000.

Areal ifølge Skog og Landskap: 48 da hvorav 20 da skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.

===Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta bnr. 24 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' i 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' i 1999. Sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter. Utgjør 13,3 mål.

===Bruksnr. 23, Haugen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til ''Ivar Trolldalen''. (personalia, se bnr. 12).

===Bruksnr. 24, Sagatomta (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med bnr. 22 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' 1999 sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter.

===Bruksnr. 25, Bjørnstad (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1960 og solgt til ''Håkon Trolldalen''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr.3. I 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 26, Askjem (skyld 22 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1962 og solgt til ''Reidar Askjem''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3 i 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 27, Sollia (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1965 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Arne Trolldalen'' og solgt i 1975 til ''Andebu kommune''
Etter at tomtene er arrondert, utgjør det resterende 1,5 mål til vegsystem i Askjemfeltet(1).

====Tomt nr. 1 (0,62 dekar) bnr.93====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jorun og Arne Ruud'' fra 1975 og ''Jorun Ruud Kortgård'' overtok alene i 1990. Sønn ''John Roar Kortgård'' overtok fra 1993. Tomten overført til bnr. 93.

====Tomt nr. 2 (0,69 dekar) bnr.47====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtfelt. ''Gunnbjørn Tangen'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 47, hvor personalia finnes.

====Tomt nr. 3 (0,84 dekar) bnr.43====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Oddvar Kjærås'' fra 1975 til 1993, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søìgården]]. Overtatt deretter av ''Tore og Ragne Haaland'' til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 43.

====Tomt nr. 4 (0,97 dekar) bnr.44====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jan Gerhard Nybak'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 44.

====Tomt nr. 5 (0,77 dekar) bnr.45====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Trond Gravdal'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 45.

====Tomt nr. 6 (0,84 dekar) bnr.46====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Gunnar Horntvedt'' fra 1975 til 2014. Overført s.å. til ''Kari Horntvedt'', og tomten er overført til bnr. 46.

====Tomt nr. 7 (0,79 dekar) bnr.94====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Aksel Sparre'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 94

====Tomt nr. 8 (0,34 dekar) bnr.140====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Magnar Paulsen'' fra 1977. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 140.

====Tomt nr. 9 (0,15 dekar) gnr.16 bnr.63 fnr.3====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Bent Erik Benzen'' fra 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' fra 1993 med hver sin halvdel. ''Dag og Maria Kolkinn'' fra 1996 med hver sin halvdel. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 63 fnr. 3.

===Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar)===
Utskilt fra bnr. 4 av Hans Sommerstad til sønnen ''John Magnar Sommerstad'' i 1969 og overdratt året etter til foreldrene

''Hans'' og ''Borghild Sommerstad'' 1970–80. Personalia se bnr. 4. De selger videre til sønnen

''Gunnar Sommerstad'' 1980–2014. Han dør i 2014 og eiendommen blir tilbakeført til broren

''John Magnar Sommerstad''. Personalia, se bnr. 4.

===Bruksnr. 29, Gravdal Transformatorstasjon (2,0 dekar)===
Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Andebu Elverk'' i 1970 og overdratt til ''Andebu kommune'' 1979 og videre til ''Arne Edvard Askjem '' i 1996.

===Bruksnr. 30, Åsly (1,30 dekar)===
Utskilt fra bnr. 2 av Martha Furuheim til ''Kåre Kvernsmyr'' i 1973. Overdratt til ''Gerd Vigdis og Bjørn Olav Åsenden'' 1987 og videre til ''Birger og Judith Synnøve Persson'' som overtok i 1991 med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 31, Gravdal Renseanlegg (2,1 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem til ''Andebu kommune'' i 1975.

===Syrinveien 8 (Bruksnr. 32, Tidl. Bokeveien 8 - 0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Arne Edvard Askjem'' i 1977 og overdratt til ''Hans Kristian Hoff'' 1981 og videre til ''Else Marie Hoff'' i 1990. ''Geir Årset'' og ''Stine Hagtvedt'' overtok i 1999 med hver sin halvdel og solgte videre i 2002 til nåværende eier ''Kjell Møyland'', f. 1935 på Sem, flyttet til Andebu i 2006, nå pensjonist, har realskole og skogskole; sønn av Kristian Møyland, f. 1900, og Ellen Møyland, f. 1902. G. 1965 m. Berit Møyland, f. Stokke 1942 i Ramnes, datter av Halvor Stokke, f. 1909, og Ester Stokke, f. 1912, Vivestad. Barn 1. Kristian Møyland, f. 1967 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Hilde Mørken Wang, f. 1966, sykepleier; bosted Andebu. 2. Hallvard Møyland, f. 1969 i Andebu, innkjøper, g. m. Stine Sørhagen, f. 1970, regnskapsansvarlig; bosted Horten. 3. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973 i Andebu, arbeider med økonomi og administrasjon, g. m. Andre Halum, f. 1977, anleggsmaskinfører; bosted Andebu.

===Bruksnr. 33, Askjemfeltet 2 (68,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1978 for ''Andebu kommune'' til tomtefelt. Overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996.

==== Syrinveien 3 (Tidl. Bokeveien 3 - tomt nr. 1) - 0,80 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Reidar Møyland''.

====Syrinveien 5 (Tidl. Bokeveien 5 - tomt nr. 2) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ingolf Sparre''. Overtatt av ''Erik Sparre'' 1986 og videreført til ''Bjørn og Hilde Skatvedt'' 1996 med hver sin halvdel. Overtatt hele av ''Hilde Skatvedt'' 2008.

====Syrinveien 7 (Tidl. Bokeveien 7 - tomt nr. 3) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Geir Wegger''. Overtatt av ''Jan Aadne'' og ''Inger Hustuft Aadne'' 1995 og videreført til ''Inga Britt Hellenes'' 2005 til dd.(2015).

====Syrinveien 9 (Tidl. Bokeveien 9 - tomt nr. 4) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Finn Røyne''. Overtatt av ''Sigurd Wærås'' 1985 og videreført til ''Kristian Møyland'' og ''Beate Kihle'' 1992 med hver sin halvdel. ''Geir Hvål'' overtok i 1999 og ''Hilding Gravdal'' og ''Mona Kværne'' med hver sin halvdel til dd.(2015).

====Syrinveien 11 (Tidl. Bokeveien 11 - tomt nr. 5) - 0,73 dekar====
[[Fil:018.033.005.jpg|mini|Bokeveien 11]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Harald Skatvedt 1978-''. F. 1946 Andebu, finansrådgiver, sønn av Lars Skatvedt (Bjurebakken), f. 1912, og Hedvig B. Skatvedt, f. 1914, personalia; se [[Bjuerød#Bruksnr._7.2C_Bjuer.C3.B8dbakken_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Bjuerødbakken, (gnr.1 bnr.7)]]. G1. m. Sissel Minge Skatvedt, sekretær, f. 1948, Oslo, d. 1982 Sandefjord/Andebu, datter av Margit f. Simensen og Arnt Minge; bosted Oslo. G2. m. Gro Kjersti Skatvedt, f. Skullerud 1961 i Oslo, arbeidsleder, datter av Judith H. Skullerud, f. 1930 i Øsfold, d. 2003, og Erling Skullerud, f. 1926 i Østfold, d. 1998. Barn: 1. Kaja Skatvedt, f. 1990 i Andebu, journalist; bosted Oslo. 2. Guro Skatvedt, f. 1992 i Andebu, student; bosted Trondheim. Harald Skatvedt har assurandøreksamen og er utdannet Autorisert finansrådgiver. Har sittet i Andebu kommunestyre for Høyre og vært formann i Andebu Ungdomslag, samt sittet i styret for menighetshuset i 12 år. Er spesielt interessert i familie, hus, hytte og friluftsliv.

====Syrinveien 13 (Tidl. Bokeveien 13 - tomt nr. 6) - 1,00 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''John Ove Holte'' 1978-1983. Se også; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABV.C3.A5rvang.C2.BB|Vårvang]]

''Thor Sunde'' 1983 1988.

''Elisabeth Rørvik'' og ''Gunnar Straand'' 1988-1993.

'' Elisabeth Rørvik'' 1993-2003.

''Vivian Røvik Hernandez'' og ''Hernandez Arturo David Pulido'' 2003-.

====Syrinveien 15 (Tidl. Bokeveien 15 - tomt nr. 7) - 0,95 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Helge Myhre'' 1978-?. Se også [[Gran#Bruksnr._22.2C_Gran.C3.A5s_.28skyld_12_.C3.B8re.29|gnr. 209 bnr. 29 Granås]]. Gift med Gerd Kirsten Myhre. Barn: 1. Øystein f. 1971, bosted Horten, 2. Marianne f. 1976, gm. Thomas Odberg fra Hvarnes, bosted Oslo.

''Gerd Kirsten Myhre'' ?-2009.

''Frode Bergseter'' og ''Rita Sibylle Myhre'' 2009-2013.

''Rita Sibylle Myhre'', ''Christine Teien Bergseter'' og ''Katrine Teien Bergseter'' 2013-2013.

''Mariusz Robert Karpowicz'' og ''Malgorzata Beata Karpowicz'' 2013-.

====Syrinveien 17 (Tidl. Bokeveien 17 - tomt nr. 8) - 0,94 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Jan Erik Sparre'' 1978-2000.

''Eva Gunilla Rønnblom Henningsen'' og ''Pål Henningsen'' 2000- med hver sin halvdel.

====Syrinveien 19 (Tidl. Bokeveien 19 - tomt nr. 9) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Per Kristian Sjølyst'' 1978-1983.

''Inger Marie Hillestad'' 1983-1993.

''Monika Bjørnsrud'' og ''Hans Anders Kjærås'' 1993-1998.

''Monika Bjørnsrud'' 1998-2000.

''Vidar Kristiansen'' og ''Janne Fredriksen'' 2000-2004.

''Janne Fredriksen'' 2004-2005.

''Gry Moland Sandland'' og ''Svein Asle Sandland'' 2005-.

====Syrinveien 2 (Tidl. del av Bokeveien 2 ) - "Kinnås"====
Se Gnr.16 bnr. 58. - [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Bokeveien 2, (gnr.16 bnr.58)]]

====Syrinveien 4 (Tidl. Bokeveien 4 - tomt nr. 10) - 0,69 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Martin og Merete Sommerstad'' 1978-88. Overtatt 1988 av ''Merete Sommerstad'' 4/6, ''Henny Hillestad'' 1/6 og ''Johan Sommerstad'' 1/6. Fra 2002 ''Johan Sommerstad''. F. 1933 i Andebu, gårdbruker, d. 2013, sønn av Bredo Sommerstad, f. 1898 i Andebu, d. 1947 og Agnes Sommerstad, f. Rød 1903, d. 1975. G. m. Synnøve Sommerstad, f. Johansen 1935 i Stokke, datter av Hans Johansen Solli, f. 1900 i Stokke, og Emma Johansen, f. Bjure 1909 i Andebu. Barn: 1. Eva Sommerstad Nilsen, f. 1959 i Andebu, slakteriarbeider, g. m. Magnar Nilsen, sagbrukseier, f. 1955; bosted Stokke. 2. Bjarne Sommerstad, f. 1964 i Andebu, snekker og ordfører, g. m. Siv Marthine Martinsen, f. 1968, student; bosted Andebu. 3. Irene Sommerstad, f. 1968 Andebu, daglig leder og kokk; bosted Svinevoll Våle.

====Syrinveien 6 (Tidl. Bokeveien 6 - tomt nr. 11) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Svein Helge Bakke'' 1978-2001.

''Lise Skinnes'' og ''Bjørnar Skinnes'' 2001-.

====Syrinveien 8 (Tidl. Bokeveien 8 - tomt nr. - 18/32) ====
Se gnr. 18 bnr. 32.

====Syrinveien 10 (Tidl. Bokeveien 10 - tomt nr. 12) - 0,84 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Leif Thorbjørn Lund'' 1978-. Overført til bnr. 99 hvor personalia er opgitt.

====Syrinveien 12 (Tidl. Bokeveien 12 - tomt nr. 13) - 0,91 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Dag Skjelbred'' 1978-1992.

''Skjelbred Kran og Transport'' 1992-1998.

''Mona Solheim'' 1998-.

====Syrinveien 14 (Tidl. Bokeveien 14 - tomt nr. 14) - 0,96 dekar====
[[Fil:018.033.014.jpg|mini|Bokeveien 14]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ernst-Birger Doksrød'' 1978-. F. 1943 Andebu, pensjonert lærer, utdannet cand. real ved Universitetet i Oslo, sønn av Ragnhild Doksrød, f. 1919 i Sandefjord, og Birger Doksrød i Sandefjord, f. 1918; begge døde i Sandefjord. Han flyttet til Andebu 1976. G. 1969 m. Inger-Lise Doksrød, pensjonert lærer, f. Jørgensen 1943 i Sandar, datter av Ingrid Jørgensen, f. 1913 i Sandefjord, og Robert Jørgensen, f. 1912 i Sandefjord; begge døde Sandefjord . Barn 1. Tone Katharina Gran, f. 1971 i Oslo, tannlege, g. m. Ole Jacob Gran, f. 1970; bosted Andebu. 2. Tron Simen Doksrød, f. 1974 i Lørenskog, lege, g. m. Alfrida Doksrød, f. 1974, lege; bosted Sandefjord.

====Syrinveien 16 (Tidl. Bokeveien 16 - tomt nr. 15) - 1,02 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Gunnar Gåsland Andersen'' 1978-2002. Omfatter også gnr.16 bnr.135. ''Grethe Fevang'' og ''Rolf Fevang'' 2002-. Rolf Fevang, f. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. 1935, og Gunnar Fevang, f. 1931. Barn 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, g/sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård, 2. Maria Viik, f. 1982 Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg, 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g. m. Håvard Myhre, f. 1984, Bosted Andebu (Tunheim).

====Syrinveien 1 (Tidl. Bokeveien 1 - tomt nr. 16) - 0,11 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Rolf A. Jæger'' 1978-1999, som del av tomt, se, gnr.16 bnr.63 fnr.23, [[Andebu_prestegård#Feste_nr._26.2C_.C2.ABBokeveien_1.C2.BB_0.2C74_m.C3.A5l|Bokeveien 1]].

====Briskeveien 20 (tomt nr. 17) - 0,63 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Jan Fredriksen'' 1979 - 1984.

''Edgar Stålerød'' 1984-1998.

''Kjetil og Trine Terjesen'' 1998-2001, med hver sin halvdel.

''Inger Lise Langerød'' og ''Per Thomas Arnesen'' 2001-2002.

''Inger Lise Langerød'' 2002-2003.

''Kirsten Ruud Haugen'' 2003-2012.

''Ole-Kristian Stålerød'' og ''Elisabeth Næss'' 2012-.

====Briskeveien 22 (tomt nr. 18) - 0,76 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Ragnar Johan Aske'' 1979-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 1984-1998.

====Briskeveien 24 (tomt nr. 19) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arve Pettersen'' 1979-1980.

''Tom Pettersen'' 1980-2000.

''Tom Pettersen'' 2000-2003.

''Arne Sollund'' 2003-2004.

''Wenche Kleven Sollund'' 2004-2006.

''Lillian Løke Hvitstein'' 2006-.

====Briskeveien 35 (tomt nr. 20) - 0,86 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Alfredsen'' 1979-2002.

''Jens Morten Johannesen'' 2002-.

====Briskeveien 41 (tomt nr. 21) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Viggo Askjem'' 1979-1988.

''Kent-Ove Rystad'' 1988-2003.

''Alf Myrvollen'' og ''Synnøve Myrvollen'' 2003-.

====Granheimveien 24 (tomt nr. 22) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 som del av tomt til ''Yngvar Knippen'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABGranheimveien_24.C2.BB_0.2C8_m.C3.A5l|Granheimveien 24]]

====Briskeveien 33 (tomt nr. 23) - 0,92 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Frank Peder Johansson'' 1979-.

====Briskeveien 26 (tomt nr. 24) - 0,52 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Sverre Gallis'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]

====Briskeveien 37 (tomt nr. 25) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Vidar Skjeggerød'' 1979-1990.

''Arne og Synnøve Rugseter'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Arne Rugseter'' 1999-.

====Briskeveien 29 (tomt nr. 26) - 1,01 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Bjørnar Eriksen'' 1979-.

====Briskeveien 39 (tomt nr. 27) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thorbjørn Larsen'' 1979-1991.

''Ann Karin Johnsen Grimholt'' og ''Kjetil Øyen'' 1991-1993.

''Jens Morten Johannesen og ''Gry Kjersti Johannesen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Tine Johannesen Svendsen'' og ''Lars Johannesen Svendsen'' 2007-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 27 (tomt nr. 28) - 0,96 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Hans Hjalmar Granerød'' 1979-1985.

''Geir Hansen'' 1985-1989.

''Hjemmet for Døve'' 1989-1997.

''Øystein og Helen Elisabeth Lien'' våren 1997-1997, med hver sin halvdel.

''Per Christensen Vinje'' og ''Lill-Johanne Eilertsen'' høsten 1997-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 31 (tomt nr. 29) - 0,99 dekar====
[[Fil:018.033.029.jpg|mini|200px|Briskeveien 31]]
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Tom Pettersen'' 1979 - 1980.

''Rolf Valstad'' 1980-1990.

''Heidi og Trond Mailund'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Heidi Valstad'' 1999-.

====Briskeveien 4 (tomt nr. 30) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Magnar Sletvold'' 1979-.

====Briskeveien 6 (tomt nr. 31) - 0,80 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Knut Valstad'' 1979-2000.

''Karin Valstad'' og ''Kathe Johansen'' 2000-.

====Briskeveien 8 (tomt nr. 32) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Elisabeth Fugle Mailund'' 1980-2000.

''Kristian og Grete Sunde Rød'' 2000-.

====Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Andersen'' 1979 - 1983.

''Rigmor Elisabeth Andersen'' 1983-1999.

''John Gurijordet'', ''Laila Gurijordet'', ''John Andre Gurijordet'' og ''Heidi Nyland'' 1999-2003, med hver sin fjerdedel.

''John Gurijordet'' og ''Laila Gurijordet'' 2003-. John, f. 1946 Stokke d. 2023, flyttet til Andebu 2002, pensjonist, utdannet stuert og i posten, har handelskole, sønn av Borghild Gurijordet, f. 1921, og Kristian Gurijordet, f. 1913; begge døde. G.m. Laila Gurijordet, f. 1948 i Andebu, datter av Åse Halvorsen, f. 1914 og Olgar Halvorsen, f. 1903; begge døde, personalia se;[[Bjuerød#Bruksnr._6.2C_Gravdal_Bakeri_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Gnr.1 Bnr.6 Gravdal Bakeri.]]. Barn: 1. John Andre Gurijordet, gårdbruker, f. 1970 i Stokke, g. m. Heidi Nyland Gurijordet, kjøkkensjef; bosted Stokke. 2. Janicke Gurijordet, f. 1974, g. m. Stig Magne Hansen Gurijordet; bosted Stokke.

====Briskeveien 12 (tomt nr. 34) - 0,90 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Bjørn H. Erga'' 1980-.

====Briskeveien 14 (tomt nr. 35) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Audun Anglevik'' 1980-.

====Briskeveien 16 (tomt nr. 36) - 0,81 dekar====
[[Fil:018.033.036.jpg|mini|200px|Briskeveien 16]]
Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Jon-Henry Hoff'' 1980-1987.

''Knut Åsenden'' og ''Vigdis Vermelid'' 1987-1990.

''Knut Åsenden'' 1990-.

====Briskeveien 18 (tomt nr. 37) - 0,77 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Einar Askjem'' 1980-2000.

''Hans Askjem'', ''Ellen Sofie Askjem Kasbo'', ''Kari Øllegård Askjem Ellingsen'' og ''Sverre Askjem'' 2000-2004.

''Robert Olsrud'' og ''Mona Bøe'' 2004-.

====Briskeveien 19 (tomt nr. 38) - 0,69 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Stig Smedsrud'' 1980-1985.

''Bernt Martin Huseby'' 1985-.

====Briskeveien 21 (tomt nr. 39) - 1,11 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Svein Askjem'' 1980-2013.

'' Bjørn Erling Askjem'', ''Christine Askjem'' og ''Trond Willy Askjem'' 2013-2013.

''Rasa Sabutis Alfonsdottir'' og ''Skuli Eggertsson'' 2013-.

====Briskeveien 23 (tomt nr. 40) - 1,00 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Kjell Gjermundrød'' 1980-.

====Briskeveien 25 (tomt nr. 41) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Anne Bergan Nicolaysen Nihei'' 1980-1993.

''Leif Espen Jonsrud'' 1993-2012.

''Morten Jonsrud'', ''Christoffer Jonsrud'', ''Irene Jonsrud Kjøs'', ''Eva Jonsrud'', ''Tove Jonsrud'' og ''Vibeke Jonsrud'' 2012-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 2012-.

====Eikeveien 2 (tomt nr. 42) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Hans Johan Lind'' 1981-.

====Eikeveien 4 (tomt nr. 43) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Terje Holm'' 1981-.

====Eikeveien 8 (tomt nr. 44) - 0,79 dekar====
[[Fil:018.091.001.jpg|mini|200px|Eikeveien 8]]
Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 1981-. Opprettet som bnr 91 i 2005 etter kjøp av grunn fra Arne Edvard Askjem.

====Eikeveien 10 (tomt nr. 45) - 0,85 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Frank Robert Gaasholt'' 1981-.

====Eikeveien 14 (tomt nr. 46) - 0,78 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Rolf Otto Sommerstad'' 1981-.

====Eikeveien 16 (tomt nr. 47) - 0,62 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-.

====Eikeveien 18 (tomt nr. 48) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Tom Moland'' 1981-.

====Eikeveien 3 (tomt nr. 49) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001.

''Jarle Kjeldsen'' 2001-2004.

''Bente Mørken Nilsen'' og ''Kurt Morgan Nilsen'' 2004-2010.

''Kurt Morgan Nilsen'' 2010-2013.

''Anders Martin Granberg Andersen'' og ''Aliki Del Carmen Evensen'' 2013-.

====Eikeveien 1 (tomt nr. 50) - 0,15 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu Kommune'' 1995-1998.

''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Eikeveien 12 (tomt nr. 51) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Arne Askjem'' 1981-.

====Briskeveien 2 (tomt nr. 52) - 0,76 dekar====
[[Fil:018.033.052.jpg|mini|Briskeveien 2]]
Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arnt Stålerød'' 1982-1994. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Ragna Stålerød'' 1994-2000. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Hans og Bjørg Elisabeth Myhre'' 2000-, med hver sin halvdel. Hans Myhre, f. 1938 i Andebu, snekker, har Andebu Praktiske Framhalsskole, sønn av Marta Myhre, f. 1909, og Hilmar Myhre, f. 1906, personalia, se ; [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Gnr. 69 Bnr. 4. «Nordigården»]]. G. 1963 m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940 i Andebu, datter av Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 i Ramnes(368-2) og Edvard Gran, f. 1912 i Andebu, personalia, se [[Gran#Bruksnr._5_.28skyld_mark_4.2C30.29|Gnr. 9 Bnr. 5. «Nedistua.»]]. Barn: 1. Hans Marius Myhre, f. 1973 i Andebu, bosted Andebu. 2. Jostein Myhre, f. 1975 i Andebu, g.m. Anette Skarsholt, f. 1982, helsefagarbeider; bosted Andebu.

====Briskeveien 1 (tomt nr. 53) - 0,31 mål====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984.

''Martin og Asora Vesetrud'' 1984-1996.

''Asora Karete Vesetrud'' 1996-2001.

''Thorolf Vesetrud'' 2001-2006.

''Grethe Moland Hansen'' og ''Kjell Hansen'' 2006-.

====Briskeveien 3 (tomt nr. 54) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Bjørg Marit (Molvik) Andersen'' 1982-.

====Briskeveien 5 (tomt nr. 55) - 0,79 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Tor Almgren'' 1982-1983.

''Andebu kommune'' 1983-. Slettet 1983.

====Briskeveien 7 (tomt nr. 56) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Viggo Skarsholt'' 1982-.

====Briskeveien 9 (tomt nr. 57) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Else Bjørg Hotvedt'' og ''Kent Rystad'' 1982-1988, med en halvdel hver.

''Else Bjørg Hotvedt'' 1988-2000.

''Mareno Berntzen'' 2000-2005.

''June Beatrice Haig Zeiner'' 2005-2011.

''Andreas Lie'' og ''Lise Langseth'' 2011-.

====Briskeveien 11 (tomt nr. 58) - 0,91 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Karl Einar Løverød'' 1982-2002.

''Jekaterina Haugen'' og ''Inge Haugen'' 2002-.

====Briskeveien 13 (tomt nr. 59) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Eva Aasenden Reitan'' 1982-.

====Briskeveien 15 (tomt nr. 60) - 0,92 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Jan og Åse-Miriam Smidsrød'' 1983-2013.

''Kine Hvistendahl Skjelbred'' og ''Johann Gudmundsson'' 2013-.

====Briskeveien 17 (tomt nr. 61) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Per Roger Madsen'' 1983-1989.

''Ingrid Nedreberg'' 1989-2003.

''Leif Nedreberg'' 2003-2006.

''Kari Oline Haus'' 2006-2012.

''Ingrid Johanne Nedreberg'' og ''Anna Lena Nedreberg'' 2012-2012.

''Kjell Harald Nesengmo'' og ''Rita Iversen'' 2012-.

====Eikeveien 6 (tomt nr. 62) - 0,75 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Grete-Torild Risdal'' 1983-2011.

''Trond Jensen'' og ''Lise Jensen'' 2011-.

===Bruksnr. 34, Bokeveien 2 ( 16/58)===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1978 som tillegg for ''Odd H. Kolkinn'' i forb. m. arrondering av gnr.16 bnr. 58.[[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]]

===Bruksnr. 35, Furuveien Øst ===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1979 for tomter og overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996-.

====Furuveien 3, (tomt nr. 1) - 1,07 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Magnar Almenning'' 1983-2003.
''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2003-2005. Andel.

''John Robert Ingemar Karlsson'' og ''Elisabeth Jensen'' 2005-2008.

''Jan Kåre Undrum'' 2008-.

====Furuveien 5, (tomt nr. 2) - 1,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Frank Karlsen'' 1983-1995.

''Knut og Lise Jørnsen Herland'' 1995-2000.

''Knut Herland'' 2000-.

====Furuveien 7, (tomt nr. 3) - 1,21 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Kis Amund og Britt Aase Lindhjem'' 1983-1985.

''Astrid Vexal Hamer'' 1985-1987.

''Trond Kvam'' 1987-1989.

''August Wikstøl'' 1989-1989.

''Kjell Madsen'' og ''Randi Elisabet Haugen'' 1989-1998, med hver sin halvdel.

''Karin Moland'' og ''Roy Moland'' 1998-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 9, (tomt nr. 4) - 1,16 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Oddgeir Annar Pettersen'' 1983-1991.

''Torill W. Pettersen'' 1991-2001.

'' Oddgeir Annar Pettersen'' 2001-.

===Bruksnr. 36, Askjemfeltet 2 (8,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1980 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' i 1987, med hver sin halvdel.

====Eikeveien 16, (tomt nr. 1) - 0,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 47.

====Eikeveien 18, (tomt nr. 2) - 0,62 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Tom Moland'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 48.

====Eikeveien 11, (tomt nr. 3) - 0,71 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Kjell Hovde'' 1981-2006.

''Ronny Schröder'' 2006-2012.

''Thomas Overvik'' og ''Annette Gaasholt'' 2012-.

====Eikeveien 9, (tomt nr. 4) - 0,83 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Øystein Bøe'' 1981-1984.

''Liv Lysøbakk'' og ''Jan Roaldset'' 1984-2004.

''Sandra Marie Ydse'' og ''Narve Kristian Ydse'' 2004-2012.

''Narve Kristian Ydse'' 2012-.

====Eikeveien 7, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====
[[Fil:018.036.005.jpg|mini|200px|Eikeveien 7]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Arild Dahl'' 1981-1993.

''Nils Anton og Alvhid Kjærås'' 1993-2004, med hver sin halvdel.

''Unni Helene Steidel'' og ''Jan Skoie'' 2004-2005.

''Solveig Beate Andersson Karlstrøm'' 2005-.

====Eikeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,63 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Bent Muller-Nilssen'' 1983-2003.

''Anne Cecilie Hytten'' og ''Hans-Thorleif Hytten'' 2003-.

====Eikeveien 3, (tomt nr. 7) - 0,42 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001. Se bnr.33 fnr. 49, Eikeveien 3

====Eikeveien 1, (tomt nr. 8) - 0,60 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu kommune'' 1995-1998.

''Andebu kommunale stiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Briskeveien 1, (tomt nr. 9) - 0,45 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984, se bnr. 33 fnr. 53 Briskeveien 1.

====Briskeveien 3, (tomt nr. 10) - 0,06 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Bjørg Marit Molvik'' 1982-, se bnr. 33 fnr. 54 Briskeveien 3.

===Bruksnr. 37, "Lauvåsen" - Askjemveien 60 (2,2 dekar)===

Utskilt av Anne Merete Fasting Reitan Parker fra bnr. 6 og overdradd til ''Knut Moland'' 1981.
[[Fil:018.037.015.JPG|200px|mini|Gnr. 18 bnr. 37 Lauvåsen]]
Knut Moland, f. 1949, montør, sønn av Edvald Moland, f. 1915, d. 1981, og Ambjørg Othilde f. Skatvedt 1920, d. 1997, personalia se [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre Moland]].
G. m. Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu, hjelpepleier i vernepleien, datter av Jakob Kjærås, f. 1911. d. 1996, og Åse Kjærås, f. Skjelland 1914, d. 2013, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Kjærås kalt "Sø`igården"]]. Barn: 1. Gry Moland Sandland, f. 1976 i Andebu, barnevernspedagog, g. m. høvleriformann Svein Asle Sandland, f. 1966 i Tønsberg; bosted Andebu. 2. Jørgen Moland, f. 1980 i Andebu, agronom/fagarbeider, g. m. Ingvild Haugo Moland, f. 1980, barnehageassistent; bosted Andebu. 3. Asgeir Moland, f. 1984 i Andebu, innkjøper Carlsen/Fritzøe, sambo m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande, resepsjonist, datter av Anne og Harald Bråthen fra Sande; bosted Andebu. Knut Moland har vært aktiv skytter og innehar 4 Vestfoldmesterskap, hvorav 3 er i seniorklassen. Se bilder av premiene; [[Medium:018.037.016.JPG|skyttermedaljer fra mesterskap]] og [[Medium:018.037.017.JPG|merker og skyttermedaljer fra militæret]]. Har også drevet med elgjakt i en 25-års periode, og innimellom noe rådyr- og harejakt. Er særlig opptatt av antikviteter, gamle sykler og motorsykler, spesielt Tempo Villiers. Eier også en Triumph sportsbil. Se bilder; [[Medium:018.037.018.JPG|Tempo 1951.]] og [[Medium:018.037.019.JPG|Triumph Herald 1961.]]

===Bruksnr. 38, Askjemfeltet 3 (22,5 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987, med hver sin halvdel.

====Hasselveien 5, (tomt nr. 1) - 0,80 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Elin K. og Terje Larsen'' 1984-1989.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1989-1991, med hver sin halvdel.

''Roar Gulli'' 1991-1997.

''Erik Axelsen'' og ''Mona Bøe'' 1997-2005, med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen'' 2005-.

====Hasselveien 7, (tomt nr. 2) - 0,90 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Egil Bråvold'' 1984-1991.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1991-2002, med hver sin halvdel.

''Jan Tore Johannessen'' og ''Anita Johnsen'' 2002-2005.

''Oddbjørn Lea'' og ''Siv Marit Hynne Lea'' 2005-.

====Hasselveien 9, (tomt nr. 3) - 0,85 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Reidar Olav Lund'' 1984-1993.

''Hans Kristian Linnestad'' og ''Linda Sørensen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Freddy Rasmussen'' og ''Solveig Renate Hem'' 2007-.

====Hasselveien 10, (tomt nr. 4) - 0,20 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Kåre Pettersen'' og ''Rahnja E. Pettersen'' 1984-1989, med hver sin halvdel.

''Rahnja E. Andreassen'' 1989-2012.

''Rahnja E. Eriksrød'' 2012-.

====Hasselveien 3, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Marianne Hillestad'' 1985-1989.

''Anton og Henny Hillestad'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad'' 2008-.

====Furuveien 45, tidl. Askeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Finn Arne Aadne'' og ''Ingveig Skatvedt'' 1985-1989, med hver sin halvdel.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Tom-Olaf Brynjulfsen'' og ''Nina Hunsrød'' 2008-2010.

====Furuveien 46, tidl. Askeveien 6, (tomt nr. 7) - 0,80 dekar====
[[Fil:018.038.007.jpg|mini|200px|Askeveien 6]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Jan Hvitstein'' 1985-1997 og solgt til,

''Britt Røed Lohne'' og ''Bent Dyrøy Lohne'' 1997-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 47, tidl. Askeveien 7, (tomt nr. 8) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Bjørn og Helga Nystuen'' 1985-2012, med hver sin halvdel og solgt til

''Kristin Hove-Ødegård'' og ''Kjetil Svendsrød'' 2012-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 49, tidl. Askeveien 9, (tomt nr. 9) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Magne Ivar Sommerstad'' 1985-1989 og solgt til

''Svein Knutsen'' 1989-2012.

20.06.2012 - Solgt til ''Sigurd Hem Eid og Bente Sommerstad''

====Furuveien 44, tidl. Askeveien 4, (tomt nr. 10) - 0,86 dekar====
Senere bnr. 127.
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Ole Kristian Kjærås'' 1985-1998.

''Ole Kjærås'' 1998-2007.

''Rigmor Kjærås'' 2007-.

====Hasselveien 2, (tomt nr. 11) - 0,05 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen'' 1985-2012.

====Furuveien 43, tidl. Askeveien 3 (tomt nr. 12) - 0,95 dekar====
Senere bnr. 125.

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Ellinor Eilertsen'' 1985-1999, som var enke etter lensmannsbetjent Eilertsen ved Andebu Lemsmannskontor.

''Vigdis Vermelid'' og ''Arnt Rolf Dahl'' 1999-2006, med hver sin halvdel.

''Arnt Rolf Dahl'' 2006-2008. Personalia for Arnt Rolf Dahl; se [[Kleppan#Bruksnr._15.2C_Hauen_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Hauen", Gnr. 91, bnr. 15]]

''Helene Merete Rød'' og ''Magnar Rød'' 2008-. Magnar Rød ,f. 1946 på Rise i Stokke, pensjonert gårdbruker, flyttet til Andebu i 2008, sønn av Ole Rød, f. 1915 på Rise Stokke, d. 1999, og Magnhild Rød, f. Horntvedt 1920 i Stokke, d. 2006. G. 1970 m. Helene Merete Rød, f. Bjune 1949 i Ramnes, kontordame, datter av Adolf Bjune, f. 1915 i Ramnes, d. 1988, og Olaug Bjune, f. Jahre 1916, d. 1987 i Ramnes. Barn: 1. Oddbjørn Rød, f. 1971 i Stokke, g. m. Gro Anita Rød, f. Andersen 1973; bosted Rise i Stokke, 2. Arvid Rød, f. 1975 i Stokke, sambo m. Hege Agnete Rødland, f. 1971, Høyjord; bosted Andebu, 3. Merete Rød Humstad, f. 1979 i Stokke, g. m. Kim Espen Humstad, f. 1975 i Åfjord Sør-Trøndelag; bosted Tønsberg.
Magnar Rød har landbruksutdannelse, har en periode i Stokke kommunestyre og vært formann i Bondelaget, samt representantskaspsmedlem i slakteriet Gilde. Hovedinteressene er landbruk, jordvern, sport, korsang og familie- og slektsgransking.

====Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til

''Sjur Gunnar Fevang'' 1985—1989.

''Signo Stiftelsen'' 1989—1991''.

''Inger Borghild Bratteli'' 1991—2001.

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2001—2012 med hver sin halvdel.

''Majken Bø'' og ''Atle Bø'' 2012—.

====Hasselveien 1 (tomt nr. 14) - 0,98 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til ''Hans Anders Kjærås'' og ''Astrid Kjærås'' 1987-1991.
[[Fil:018.038.114.jpg|mini|Hasselveien 1]]
''Astrid (Kjærås) Thornæs'' 1991-1996.

''Gro Elin Kolkinn'' og ''Roar Skjelland'' 1996-, med hver sin halvdel. Roar Skjelland, f. 1970 Andebu, kjedesjef i Home & Cottage, styreformann i Fruene AS, høyskoleutdannet i økonomi/ledelse, offiser i militæret, glad i trening og bil. Sønn av Torbjørn og Solveig Skjelland personalia; se [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Gnr. 3, bnr, 6 "Fjellbo"]] og g. m. Gro Elin Kolkinn Skjelland, f. 1972 Andebu, daglig leder Fruene AS, personalia; se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Gnr. 16, bnr, 58 "Kinnås"]]. Barn: 1. Ida Kolkinn Skjelland, skoleelev videregående, f. 1996 i Andebu; bosted Andebu, 2. Tomas Kolkinn Skjelland, skoleelev, f. 1999 i Andebu; bosted Andebu, 3. Matias Kolkinn Skjelland, f. 2001, skoleelev; bosted Andebu. Gro Elin er medeier i Fruene AS, som ble stiftet av henne og Mona Solheim i 2009 med 50% hver. Fruene selger gaver, hobby og leker og har en populær kaffebar.

====Furuveien 41, tidl. Askeveien 1 (tomt nr. 15) - 1,20 dekar====
[[Fil:018.038.015.jpg|mini|200px|Furuveien 41, tidl. Askeveien 1]]

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til '' Odd Borgerud Jacobsen'' 1986-2004.

''Lisbeth Jacobsen'' 2004-2006.

''Tonje Jacobsen og Edgar Wache 2006-.''

===Bruksnr. 39, Askjemfeltet 3 (7,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Edvard Askjem 1984 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt.

====Hasselveien 6 (tomt nr. 1) - 1,25 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Karin Margaret Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre 1984-1997''. Personalia se gnr. 16 bnr. 11.

''Arna Kristine Evjen Pedersen og Jan Erik Pedersen 1997-''

====Hasselveien 8 (tomt nr. 2) - 1,00 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Bjørn Harald Gurijordet og Margaret Gurijordet 1984-1993', med hver sin halvdel.

''Margaret Haala Gurijordet 1993-2003''

''Tomas Borge og Nette Hagtvedt Borge 2003-''

====Hasselveien 10 (tomt nr. 3) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til Rhanja E. Pettersen og Kåre Pettersen 1984-1989.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 4.

''Rahnja E. Andreassen 1989-2012''

''Rahnja E. Eriksrød 2012-''

====Hasselveien 5 (tomt nr. 4) - 0,08 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Elin K. og Terje Larsen 1984-1989''.

''Jon Henry Bråvold og Cathrine Hammer 1989-1991'', med hver sin halvdel.

''Roar Gulli 1991-1997''

''Erik Axelsen og Mona Bøe 1997-2005'', med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen 2005-''

====Hasselveien 3 (tomt nr. 5) - 0,22mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Marianne Hillestad 1985-1989''.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 5.

''Anton og Henny Hillestad 1989-2008'', med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad 2008-''

====Hasselveien 4 (tomt nr. 6) - 0,88 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Bernht Olav Korneliussen 1985-1986''.

Kari og Finn Hødnebø 1986-

====Hasselveien 2 (tomt nr. 7) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen 1985-6''.
Tomt omfatter også bnr. 38 fnr. 11

===Bruksnr. 40, Saga (5,15 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem og sammenføyd 1999 med bnr.22.

===Bruksnr. 41, G/S-vei Andebu-Gravdal (4,28 dekar)===

Utskilt fra gnr. 2, bnr. 2 og 42 og gnr. 18, bnr. 1, 21 og 22 i 1992.

===Bruksnr. 42, Askjemveien (31,5 dekar)===

Breddeutvidelse.

===Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Oddvar Kjærås'', personalia se gnr. 20 bnr. 2.[[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Sø`igården]] Han solgte i 1993 til ''Tore og Ragne Haaland'' med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 på Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland, f. 1920, og Helene Lovise Haaaland, f. 1929 på Sem. G. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 på Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926, og Inger Nordnes, f. 1946 i Tønsberg. Barn: 1. Andreas Haaland, f. 1993 i Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 i Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.

===Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Jan Gerhard Nybak''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 i Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak, f. hhv. 1919 og 1926 i Stange. G. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 på Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset, f. hhv. 1908 og 1909 på Nesna. Barn: 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 i Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal, f. 1969, lærer; bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 i Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal; bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i "Kjærås og Nybak Regnskapskontor".

===Bruksnr. 45, Granheimveien 9 (0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 5 for Andebu kommune i 1994 og overdratt til ''Trond Gravdal''.

===Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Gunnar Horntvedt''. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt, f. 1939 i Sandefjord, d. 2014 i Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt, f. 1911, og Ragna Horntvedt, f. 1910. G. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 i Kodal, nå pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 i Geithus, og Ingeborg Gjerstad f. 1917 i Kodal. Barn: 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 i Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli, f. 1968, sivilingeniør; bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 i Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt, f. 1978; bosted Stokke.

Eiendommen overdratt til ''Kari Horntvedt'' i 2014-.

===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 dekar)===
[[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 i Andebu, bygningsingeniør, nå pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916, og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold "Søistua"]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 i Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 i Gvarv, og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 i Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn: 1. Anders Tangen, f. 1968 i Kristiansand, foreldre er Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000. G. m. Therese Tangen, f. 1968, og har barna Sagalinn, f. 1998, og Sunniva, f. 2002; bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 i Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet; bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten «Elvelangs ved Svartåa» da han var elev ved Tønsberg gymnas, (18 år gammel). Han var medforfatter til boka «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900–2000» og av idrettslaget BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.
Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.
Gunnbjørn Tangen har til nå vært aktiv i Andebu idrettslag i 50 år, og hatt sitt virke i kommunen i over en generasjon og gjort en solid innsats for bygda si, noe som er nærmere redegjort for her i sin CV. Trykk på; [[Medium:018.047.002.jpg|Curruculum Vitae]].

===Bruksnr. 48, G/s vei (0,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 10 for Andebu kommune til arrondering av gang- og sykkelvei.

===Bruksnr. 49, Askjemområdet Sør ; Rogne- og Ospeveien (23,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 3 av ''Sverre Askjem'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' til tomtefeltet Askjem Sør.

Primtall er i Rogneveien 15-29 og partall er i Ospeveien 16-30.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 1 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Synnøve Ruggesæter'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 2 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Remy Andre og Anita Krøger Hallvig'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 3 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Sten Rune Ludvigsen'' og ''Monica Jensen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 4 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Kristin Murud Jacobsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 5 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''May Lisbeth Setre'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 6 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Jan Olav Dahl'' og ''Maritha Hennie Dahl'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 7 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Pål Richard og Ann Karin Tårnby Hansen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 8 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Hans-Thorleif og Ann Cecilie Hytten'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 9 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Tom Nikolas Sar Panayotopulos'' og ''Susanne Flatmo'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 10 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Toril Haraldsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 11 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Renate Gulbrandsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 12 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Ann-Kristin G. Dingen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 13 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Anita Stulen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 14 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Lise Solberg Hansen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 15 ====
[[Fil:018.049.017.jpg|mini|Rogneveien 15/17]]
Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Britt Helene Persson'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 16 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Eric Gottlieb Erdmann'' i 2000.

===Bruksnr. 50, Askjemområdet Sør (35,0 dekar) ===

Etablert fra bnr. 2 av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' i 1999 til tomtefeltet Askjem Sør.

===Bruksnr. 51, Rogneveien 20 ===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit og Kåre Kvernsmyr for ''Stian Kvernsmyr'' i 1998.

===Bruksnr. 52, Tunheim 58,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 av Andebu kommune for ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1998, med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 53, Båtplass 1,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 for ''Andebu kommune'' 1993.

===Bruksnr. 54, Ospeveien 7 (0,95 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 49 for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Aina Skjeggerød Jakobsen'' og ''Ole Kristian Jakobsen'' 1999-2013.

''Ole Kristian Jakobsen'' 2013-.

===Bruksnr. 55, "Knopen", Askjemveien 59 (1,80 dekar)===
[[Fil:018.055.003.jpg|300px|mini|Stor bolle av kote bearbeidet av Kåre Kvernsmyr]]
Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999-2004. Personalia se bnr. 2.

''Birgit Marie Kvernsmyr'' og ''Kåre Kvernsmyr'' 2004-. Kåre Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, anleggsarbeider og utdannet pølsemaker, sønn av Ingrid og Erling Kvernsmyr, personalia se (Døvle gnr. 44 bnr. 9) [[Døvle#Bruksnr._9.2C_Nyg.C3.A5rd_.28skyld_mark_1.2C30.29|Nygård]], g. 1971 m. Birgit Marie Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, d. 2016, datter av Gudrun og Halvor Furuheim, personalia se (Myre gnr. 69 bnr. 18 ) [[Myre#Bruksnr._18_Solli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|Solli]]. Barn: 1. Ståle Kvernsmyr, f. 1972 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Ragnhild Lindås Myhre, bosted bnr. 2, kalt Nordigården. 2. Stian Knippen Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, g. m. Lene Knippen Kvernsmyr; bosted Andebu.
Kåre Kvernsmyr forteller at det på Arbeidsskolen på Gulli ble det møbelsnekret 2 flotte spisestuer for salg, og den ene står i stua her, [[Medium:018.055.001.jpg|se foto her]], arvet etter Elise Døvle. Den andre ble kjøpt på Kolkinn, Nordistua hvor den står idag. Kåre er lidenskapelig interessert i trearbeider og har laget mange boller og krus av koter i forskjellige treslag og størrelser, [[Medium:018.055.002.jpg|se foto her.]]

===Bruksnr. 56, Rogneveien 18 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Narve Skretting'' 1999-.

===Bruksnr. 57, Rogneveien 16 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000.

''Jan Erik Sparre'' 2000-2004.

''Tormod Mansåker'' og ''Mette Erdal Mansåker'' 2004-2007.

''Linda Sørensen Linnestad'' og ''Hans Kristian Linnestad'' 2007-2018.

05.04.2018 - Solgt til ''Elisabeth Randen'' og ''Fredrik Askjer.''

23.12.2021 - Solgt til ''Armand Munther Gustavson'' og ''Frida Munther Gustavson.''

===Bruksnr. 58, Rogneveien 14 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Ernst Rolf Andersen'' og ''Astrid Kvitberg Andersen'' 1999-2010, med hver sin halvdel.

''Ernst Rolf Andersen'' 2010-2010.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 2010-.

===Bruksnr. 59, Rogneveien 12 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' i 1999.

''Mona Kværne'' og ''Hilding Gravdal'' 1999-2000, med hver sin halvdel.

''Kim-Arve Sørensen'' og ''Nina Hunsrød Sørensen'' 2000-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Morten Andre Eriksen'' og ''Linda Marie Johnsen'' 2007-2007.

''Lisbet Fasting'' og ''Per Erik Fasting'' 2007-2007.

''Anette Berntsen'' og ''Daniel Maslø-Hansen'' 2007-2007.

===Bruksnr. 60, Rogneveien 10 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Hege Møyland Lasken'' 1999-2004, med hver sin halvdel.

''Lars Petter Mathisen Lauritzen'' og ''Anita Finnskog'' 2004-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Jan Vidar Klowning'' og ''Gro Anita Dalen'' 2007-2010.

''Jan Vidar Klowning'' 2010-.

===Bruksnr. 61, Rogneveien 8 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2005.

''Alf Johan Balto Sørensen'' og ''Synnøve Lie Sørensen'' 2005-.

===Bruksnr. 62, Rogneveien 6 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

'' Vibeke Longva Stavdal'' og ''Henning Stavdal'' 1999-.

===Bruksnr. 63, Rogneveien 4 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Eirik Knippen'' og ''Elisabeth Bu'' 2000-2005.

''Eirik Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 64, Rogneveien 2 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Thomas Blume Drivarbekk'' 2000-2003.

''Morten Hundsnes'' og ''Mette Hundsnes'' 2003-.

===Bruksnr. 65, Ospeveien 1 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2010.

''Camilla Mørken'' 2010-2015.

16.06.2015 - Solgt til ''Hans-Martin Rød'', ''Ivar Rød'', ''Linn-Therese Hytten.''

16.12.2021 - Andel overdratt fra Linn-Therese Hytten til ''Hans-Martin Rød.''

===Bruksnr. 66, Ospeveien 3 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2006.

''Terje Halvorsen'' 2006-.

===Bruksnr. 67, Ospeveien 5 (0,6 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Heidi Haug'' og ''Sven Erik Haug'' 1999-.

===Bruksnr. 68, Ospeveien 9 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Frode Rindedal'' 2000-.

===Bruksnr. 69, Ospeveien 11 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2005.

''Magnar Lossius Almenning'', ''Susann Bråvold Almenning'', ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2005-2007.

''Magnar Lossius Almenning'' 2007-2009.

''Jan Tore Haugerød'' 2009-.

===Bruksnr. 70, Ospeveien 13 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2004.

''Bente Haugen'' 2004-.

===Bruksnr. 71, Ospeveien 15 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2001.

''Kenneth Ree'' og ''Monica Ree'' 2001-2013.

''Irene Svinsholt Trevland'' 2013-.

===Bruksnr. 72, Ospeveien 17 (0,5 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-

''Oddbjørn Gjermundrød'' og ''Karoline Kathrin Gjermundrød 2005-2007''.

''Arvid Fredriksen'' og ''Mary Ann Waggestad Gjermundrød'' 2007-.

===Bruksnr. 73, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 74, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 75, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 76, Ospeveien 29 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Jan-Terje Gåsholt'' og ''May-Bente Andersen'' 2006-.

===Bruksnr. 77, Ospeveien 31 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Steinar Therkelsen'' 2006-.

===Bruksnr. 78, Ospeveien 33 (0,85 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 2000-''

===Bruksnr. 79, Ospeveien 35 (0,75 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-

===Bruksnr. 80, Ospeveien 37 (0,70 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-.

===Bruksnr. 81, Askjem Syd (25,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 2000.

===Bruksnr. 82, Askjem Syd (5,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 1999 med 14 seksjoner.

====Bruksnr. 82 seksjon 1, Rogneveien 1====

Etablert til ''Anne-Lise Newton'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 2, Ospeveien 2====

Etablert til ''Thomas Holmen'' og ''Camilla Hagemann'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 3, Rogneveien 2====

Etablert til ''Jan Tore Haugerød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 4, Ospeveien 4====

Etablert til ''Toril Haraldsen'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 5, Rogneveien 5====

Etablert til ''Gerd Gulli'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 6, Ospeveien 6====

Etablert til ''Rita Sibylle Myhre'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 7, Rogneveien 7====

Etablert til ''May Britt Lysnes'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 8, Ospeveien 8====

Etablert til ''Liv Haugerød'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 9, Rogneveien 9====

Etablert til ''Roger Erga'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 10, Ospeveien 10====

Etablert til ''Kjell Hasle'' og ''Inger Lise Hasle'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 11, Rogneveien 11====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 12, Ospeveien 12====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 13, Rogneveien 13====

Etablert til ''Arvid Rød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 14, Ospeveien 14====

Etablert til ''Tone Andreassen'' 2006-.

===Bruksnr. 83 Tomt nr. 8 ===

Etablert 2003 som del til tomt gnr. 16 bnr. 140.

===Bruksnr. 84 Ospeveien 19 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Roger Aaslie'' 2005-2007.

''Jeanette Wadel Prebensen'' 2007-.

===Bruksnr. 85 Ospeveien 21 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Tore Fredrik og Elise Kaupang'' 2004-.

===Bruksnr. 86 Ospeveien 23 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Maja og Ozrenko Ackar'' 2004-.

===Bruksnr. 87 Ospeveien 25 ( 0,45 dekar)===

Etablert til ''Marius Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 88 Ospeveien 27 ( 0,44 dekar)===

Etablert til ''Espen Næss'' 2007-.

===Bruksnr. 89 Furuveien 11 ( 0,85 dekar)===

Etablert til ''Ludmilla Elisabeth M. Duinstra'' og ''Ahmed Hadi Mamer'' 2008-.

===Bruksnr. 90 Furuveien 13 ( 0,88 dekar)===

Etablert til ''Arne Edvard Askjem'' 2005-.

===Bruksnr. 91 Eikeveien 8 (1,06 dekar)===

Etablert til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 2005-.

===Bruksnr. 92 Briskeveien 5 (0.79 dekar)===

Etablert til ''Bjarne Kristiansen'' 2006-.

===Bruksnr. 93 Granheimveien 1 (0.77 dekar)===

Etablert til ''John Roar Kortgård'' 2006-.

===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre, f. 1950 i Andebu, formann i asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhatten]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 i Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn: 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 i Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre, f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider; bosted Stokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 i Andebu, regnskapssjef.

===Bruksnr. 95, Askjemområdet Sør-Øst (64,4 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 3 for ''Tyrolerhus Invest AS'' 2007.

===Bruksnr. 96, Eikeveien 12 (0,83 dekar)===

Etablert av Arne Askjem fra bnr. 33 for ''Andebu kommune'' 1978-1981.

''Arne Askjem'' 1981-1996.

''Arne Edvard Askjem'' 1996-2007.

===Bruksnr. 97, Bokeveien 16 (0,64 dekar)===

Etablert fra bnr. 33 for ''Rolf og Grethe Fevang'' 2008-. Ref bnr. 33, tomt nr. 15 hvor personalia finnes, [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16]]. Tomten omfatter også gnr. 16, bnr. 135.

===Bruksnr. 98, Askjemveien 44 (3,1 dekar)===

Opprettet fra bnr. 8 for ''Sigbjørn og Karin Margaret Dahl Myhre'' 2008-. Nytt bolighus bygget på Åsgård 1975, utskilt i 2008 som gnr. 18, bnr. 98. I 1989 ble det bygget nytt redskapshus med korntørke ved Askjemveien 44. Personalia, se [[Andebu_prestegård#Dramatisk_fors.C3.B8k_p.C3.A5_postran|"Åsgård", gnr. 16, bnr. 11]] og [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18, bnr. 10]]

===Bruksnr. 99, Bokeveien 10 (0,8 dekar)===

Opprettet i 2008 fra opprinnelig bnr. 33, tomt nr. 12 i 1978 som også ble opprettet for ''Leif Thorbjørn Lund'' 2008-, f. 1951 i Stokke, lektor i spesialpedagogik og fagsjef, flyttet til Andebu 1975, sønn av Ruth Synnøve Lund, f. 1924, og Sverre Lund, f. 1921 i Stokke. G. 1975 m. Bjørg Lund, f. Trolldalen 1951 i Andebu, konsulent, datter av Kristine, f. Møyland 1922, og Odd Trolldalen, f. 1921. Barn: 1. Magnus Lund, f. 1978 i Andebu, HMS-/QR-ansvarlig, g. m. Linn-Therese Skjeggestad, sykepleier; bosted Andebu. 2. Pål Lund, f. 1982 i Andebu, førskolepedagog og pedagogisk leder, bosted Andebu. Leif Lund er utdannet ved Eik lærerskole og har tatt hovedfag ved universitetet i Oslo. Har 2 valgperioder i lokalplitikken som fast medlem av kulturstyret og som varamann til kommunestyret, (møtte fast i en periode på 1 år). Er spesielt opptatt av jobb, idrett, samfunnet og natur, og har hatt diverse tillits-og trenerverv i idrettsklubber.

===Bruksnr. 100, Askjemveien 63 (1,7 dekar)===

===Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til sønnen ''Ståle Kvernsmyr'' 1999–2011. Overført som gave fra Ståle Kvernsmyr til broren

''Stian Knippen Kvernsmyr'' 2011–. Stian Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, vaktmester i Andebu kommune og utdannet tømrer med fagbrev, har 3 årig videregående skole, er nestleder i Adebu I.L. og Andebu skigruppe og er generelt interessert i idrett, filuftsliv og jakt, sønn av Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr, personalia se gnr. 18, bnr. 55. G. 2004 m. Lene Knippen Kvernsmyr, f. 1979 i Andebu, spesialpedagog (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9 Ødegården). Barn: 1. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004 i Andebu, bosted Andebu. 2. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007, bosted Andebu.

===Bruksnr. 102-109, Seljeveien===

===Bruksnr. 110, Hasselveien 12 (1,7 dekar)===

Fra ''Ståle Kvernsmyr'' til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe'' i 2014.

===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===

==Husmenn==

Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: ''Askjemplassen'', ''Borrone-eiet'' og ''Haugen''. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.

''Ole Olsen'' var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.

''Ketil (Kittil) Svendsen'' (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på ''Askjem-plassen''. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).

''Lars Andersen'' fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — ''Kristoffer Askjem-eie'' og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — ''Martinius Askjem-eie'' og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.

''Ole Jakobsen'' var «husm. m. jord» på ''Borrone-plassen'' ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.

I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.

''Erik Jensen'', husm. på ''Askjemplassen'' ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se [[Ruelsrød]], Husmenn, hvor alle personalia er gitt).

''Jørgen Hansen Askjem-pl.'', husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.

''Nils Hansen'' kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — ''Erik Olsen'', husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. ''Hans Abrahamsen'', husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.

''Hans Hansen'', husm. «uten jord» på ''Askjemplassen'' ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.

''Nils Andreassen'', husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.

''Lars Pedersen'', husm. «med jord» på plassen ''Haugen'' ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.

''Anton Villumsen (Vilhelmsen)'', husm. på pl. ''Haugen'' rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.

Lerskall

2026-10-03T01:48:25Z

Kristaga: /* Bruksnr. 12 */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 av Trygve Bakkeland og solgt til

''Einar Stålerød'' 1953—

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Skilt ut fra bnr. 4 i 1964 til

Einar Stålerød. 1964– Personalia se bnr. 4.

Seinere eier er

''Reidun Møyland Stålerød'' –2024. F. 1934. Hun selger til

''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen'' 2024–.

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Lerskall

2026-10-02T22:53:59Z

Kristaga: /* Bruksnr. 5 Tun */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 av Trygve Bakkeland og solgt til

''Einar Stålerød'' 1953—

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.

30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Lerskall

2026-10-02T22:25:09Z

Kristaga: /* Bruksnr. 6 Hedde */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===

Utskilt fra bnr. 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød'' 1955— xxxx

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.

30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Lerskall

2026-10-02T22:22:48Z

Kristaga: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 1,26) */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===

Utskilt fra bnr. 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød'' 1955— xxxx

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953 – 1980. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'' solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981.) Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.

30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Tolsrød

2026-10-02T22:15:18Z

Kristaga: /* Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål */

'''57. Tolsrød'''

'''Navnet''' uttales ''tø'lse'' og skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh og Kiær NG]] antagelig av gno. ''tyrðill'' «møkk, gjødsel» og -''løysi'', som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

'''Bålag:''' Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

'''Skylden.''' Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 4 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2
| | 2
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | 6 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 5 ½ t poteter
| | 6 4 4 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 65 skpd.
| | ⅛ t hvete, 9/16 t bygg, 5 ¼ t havre, 7 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 2
* 1888: 5
* 1904: 7
* 1950: 22

'''Antall personer.'''
* 1711: 2
* 1801: 6
* 1845: 7
* 1865: 12
* 1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn'' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød]] og [[Haugberg]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen'' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen'' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på [[Kolkinn]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. [[Langbrekke]]) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen'' 1757—80. Kom hit fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen'' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til [[Bakke]] (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark'' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef'' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,69)===

''Halvor Paulsen'' 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen'' 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

[[Fil: 057.001.003.jpg|400px|mini|Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel); Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:) Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt; Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød; Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).]]

''Anders Abrahamsen'' 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til [[Ruelsrød]], bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til [[Gjelstad]], bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se [[Skarsholt]], bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn
[[Fil:057.001.002.jpg|200px|mini|left|Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.]]
''Abraham A. Tolsrød'' 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se [[Bråvoll]], bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn
[[Fil:057.001.004.jpg|mini|200px|Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Anton Hynne'' 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

[[Litt fra julehandel i den gamle landhandelen]].

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

''Bjarne Hynne'' 1955—1997. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—.
[[Fil:057 001-Tolsrød.jpg|200px|mini|Tolsrød bnr. 1]]
Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. '''Avling:''' 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

====Oppdatering 2016====

* '''Areal:''' I følge jordregisteret (NIBIO) hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal.

===Bruksnr. 2 (skyld 2 øre, 20,6 mål)===

Kalt '''Åsen'''. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønnen

''Torbjørn Lie'' 1974—2002.

''Jan Erik Gran'' 2002—2015. Jan Erik Gran, f. 1954, har bygd hus her.

''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

===Bruksnr. 3 (skyld 18 øre)===
Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

''Asgaut Pedersen'' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen'' [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter'' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn ''Edvard Johansen'' V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til ''Anton Hynne'', eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

====Oppdatering 2016====
Eiendommen sammenføyd med bnr. 1 i 1995.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Ingeborg Svarstad'' 2000—. F. 1918.

===Bruksnr. 5, Løkken, (skyld 7 øre) 7,9 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

''Anton A. Tolsrød'' 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

''Lars Tolsrød'' 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

''Kristian Løverød'' 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor
på «Solum» like ved «Løkken», som står ubebodd. Eiendommen overført til sønnen

''Karl Einar Løverød'' 1994—. F. 1958. Karl Einar har gård på Bjørgum i Ramnes og bor der.

===Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen, (skyld 3 øre) 2,3 mål===
Kalt «'''Svingen'''».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

''Bredine Tolsrød'' ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

''Bernhard Tolsrød'' ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

''Agnes Elise Tolsrød'' 1965—1986. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

''Håvard Dahl'' 1986—. Håvard Dahl f. 1940, se Bøe bnr. 16. Han bruker huset som hytte.

===Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre)===
[[Fil:057.007.001-Gamleskolen Tolvsrød ca.1895.jpg|mini|250px|Gamleskolen på Tolvsrød: Alfheim. Seinere ombygd til vanførehjem. Andrine Martine Hansdatter og datter Inga Marie g. Askjem. Mor og søster til Ole Bråvoll.]]
[[Fil:057.001.005.jpg|mini|150px|left|Lærer Ole Bråvoll.]]
Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer ''Ole Bråvoll'' 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).
Eiendommen ble i 1983 solgt til

''Oddvar Stålerød'' 1983—2022. F. 1937, d. 2022. G.m. Shirley Jean. Barn: 1. Johnny Ingar. 2. Darlene. 3. Charles. 4. Karen. 5. Vickie.

''Shirley Jean Stålerød'' 2022–26. Hun selger til

''Madeleine Ruggesæter'' og ''Vegard Mathias Haukeland'' 2026–. Madeleine f. 1991 og Vegard Mathias f. 1987.

===Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre) - 3,1 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til ''Andebu kommune''. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458). På 1930 tallet ble det oppført et påbygg over sløydsalen og her ble det innredet en mindre leilighet. Denne fungerte i mange som bolig for pedell / vaktmester. I 1974 ble det oppført et tilbygg til skolen. Tilbygget inneholdt bl.a. lærerværelse, toaletter og garderober med dusjer. Byggearbeidene ble utført av Kristian Løverød. Året etter ble uthuset ombygd til leskur og boder. Utedoene ble da fjernet.

Skoledriften opphørte våren 2003. Samme år ble skolebygningen med en tomt på 2,1 mål fradelt og solgt til

''Steinar Edh'' 2003-2007. Skolebygningen ble en tid leid ut som bolig.

''Bjørg Holene'' 2007-. Bjørg f. 1947 i Nordreisa i Troms. Hun har utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun er en betydelig kunstner med en lang CV.
Hun har foretatt en rekke utbedringer på den gamle skolebygningen. Her driver hun nå bl.a undervisning for hobbymalere i bygda.

[[Fil:057 009 Hilda Solum.jpg|mini|150px|Hilda Solum]]
===Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre) - 1,4 mål===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877 på Langebrekke, d. 1966, sydame, dtr. av Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857, d. 1939
og Kristoffer Hansen, Haugan, f. 1855, d. 1884. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908, d. 1998; ug.

''Bertha Solum'' 1962—1986.

''Kristian Løverød'' 1986—2024. Kristian og Betty solgte i 2003 bnr. 24 og flyttet hit samme år. Etter Kristian dør i 2024 selger arvingene, søsknene Anne Gina Løverød og Karl Einar Løverød, til

''Marianne Popkema'' og ''Michiel Popkema'' 2024–

===Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Edvard H. Torp'', eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9===
Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til

''Henrik Stålerød'' 1920–32. (Personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav Kjærås'', f. 1888, d. 1958 g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke) d. 1988. Hun var disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1932—81. F. 1904 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Svein Dahl'' 1982—87.

''Kjell Dahl'' 1987—91 (se også bnr. 9 under [[Lerskall]])

''Roger Christiansen'' 1991—97 (personalia, se bnr. 31 under [[Østre Nøklegård]]).

''Anne Marit Fjeld'' og ''Knut Øystein Løberg'' 1997—2009. Anne Marit f. 1974 på Nøtterøy, barnehageassistent. Knut Øystein Løberg f. 1973 på Nøtterøy. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann (se også bnr. 11 under [[Våle]])

''Knut Øystein Løberg'' 2009—.

===Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

===Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.
Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

===Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

''Oddvar Stålerød'' 1983—. Oddvar f. 1937.

===Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—. Inngår som en del av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre) - 2,1 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

''Anton Dahl'' 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). Se på lenken [[Berg#Bruksnr._29.2C_Eikebakken|Eikebakken]]. 2. Jan Erland, f. 1950, d. 2011, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås, seinere Haugberg. Overdratt til sønnesønn

''Erlend Dahl'' 1998—. F. 1971, samboer med Tonje Svendsen fra Høyjord. Barn: 1. Annika f. 2XXX.

===Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre) - 3,6 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer ''Asbjørn Lie'' 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951, ekteskapet oppløst. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926—39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

''Torbjørn Lie'' 1974—2004. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

''Anita Bakke'' og ''Terje Egon Karlsson'' 2004—.

===Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre) - 2,0 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

''Ove Stålerød'' 1961—1968, (personalia, se Stålerød, bnr. 12

''Sverre Taranrød'' fra 1968—2004. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922.

''Mary Johanne Taranrød'' 2004-2005.

''Gunnar Dag Kyrkjebø'' 2005—2009.

''Tonje Ramona Karlsen'' og ''Morten Kvamme'' 2009-2010.

''Morten Kvamme'' 2010-2014.

''Mantas Maciunskas'' 2014-. Se bnr. 51.

===Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007. Etter Sverre dør i 2007 blir eiendommen solgt til nevøen

''Bjørn Anton Wegger'' 2007—.

===Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre) - 0,6 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen'' 1959—66, ''Gudrun Sandland'' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen'' 1971—75, ''Alf Kr. Holm'' fra 1975.

===Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål===
Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

''Harald Torp'' 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til

''Ole Hotvedt'' 1950 (personalia, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35)), som kort etter solgte videre til

''Olaf Lakskjønn'' 1950—1969. Denne solgte 1969 til

''Jakob Holtan'' 1969—1991 (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

''Cathrine Holmen'' 1991—2007. (Personalia se [[Våle]] bnr. 15). Hun selger til faren

''Lars Viggo Holmen'' 2007—26. Han selger til

''Ronny Simon Thomassen'' og ''Torild Holmen Thomassen'' 2026–.

===Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød'' (personalia, se bnr. 5).
Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 23, Brøndstykke (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1948. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 1 og overdratt til

''Kristian Løverød'' 1959—2003. F. 1924, gm. Betty Hynne. Se også [[Løverød]] bnr. 2. Kristian som er tømrer og snekker bygde sin egen bolig her. Barn: 1. Anne Gina f. 1952, sykepleier bosatt i Ramnes (har barna Kristin f. 1981 og Heidi f. 1984). 2. Karl Einar f. 1958, byggmester og gårdbruker i Ramnes. Var gift med Inger Rustad f. 1960, d. 2014. Har barna Anders f. 1987 og Veronica f. 1990. Kristian har bygd mange hus både i og utenfor Andebu. Han har oppført ca. 60 eneboliger. De første husa ble satt opp med tømmervegger som var laftet ved Trolldalssaga. Kristian lærte lafting av Karl Hynne. På Vidaråsen har han sammen med sønnen Karl Einar som er byggmester, satt opp mange store bygninger. Blant annet Andreaskapellet, Kristofferhallen, fjøset, sykehjemmet og flere store familiehus. På grunn av sin spesielle arkitektur, er dette krevende bygninger å oppføre. Ytterveggene har ofte ikke samme høyde, slik at alle stolper/stendere må spesielt tilpasses. Takene har også en form hvor nesten ingen sperrer er like. Etter at Karl Einar kjøpte gård i Ramnes har Kristian aktivt deltatt i arbeidet med ombygging/restaurering av gårdsbebyggelsen. Her foregår det nå stor griseproduksjon. Han selger til

''Lise Norum'' og ''Øyvind Østenby'' 2003—. Lise f. 1972, Øyvind f. 1970.

===Bruksnr. 25 Fjellheim (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1951. Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 26 Bakken (skyld 0,03) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12 i 1952.

''Anton Hynne'' 1952—1987. Anton bygde butikk og bolig her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007.

''John Agnar Hynne'' og ''Ingrid Adelheid Skarsem'' 2007—. John Agnar f. 1978, Ingrid f. 1978.

===Bruksnr. 27 Nyaas (0,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 og overdratt til

''Asbjørn Lie'' 1954—1978.

''Alf Kristian Holm'' 1978—. Eiendommen ligger helt inn til Nøklegårsveien. Holm har benyttet eiendommen til parkering for sin hytteeiendom i Aasen bnr. 20.

===Bruksnr. 28 Midttun (1,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og overdratt til

''Thor Gjersøe'' 1955—1964.

''Østlandske Vanførelag'' 1964—1983.

''Oddvar Stålerød'' 1983—1998.

''Darlene og Viggo Askjem'' 1998—. Darlene og Viggo har bygd hus og bor her.

===Bruksnr. 29 Leikvoll (skyld 0,10)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.
Her ble anlagt leikeplass for elevene på Torp skole. Løpebane og plen for ballspill.

===Bruksnr. 30 Skaustua (skyld 0,02) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 19 i 1970 og overdratt til

''Arnt Edvardsen'' 1970—1984. Eiendommen var bebygd med hytte.

''Marta Edvardsen'' 1984—1995. Solgte noe eiendom til Tolsrødfeltet.

''Bjørn Oddvar Thorsen'' 1995—1998. Bygde hus her.

''Sven Erik Falleth'' 1998—2020.

''Dina Velic'' og ''Tommy Antonsen'' 2020-

===Bruksnr. 31 Fjellhammer II (skyld 0,01) - 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 32 Finnsroa (skyld 0,01) - 2,2 mål===
Utskilt i fra bnr. 15 i 1979 og overdratt fra Bjarne Hynne til sønnen

''Finn Agnar Hynne'' 1980—. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g. 1. gang i 1978 m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955. 2 barn: 1. John Agnar f. 1978. 2. Bjarne f. 1982. G. 2. gang i 1988 m. Grethe Gjersøe fra Ramnes. 2 barn: 3. Ann-Mari f. 1988. 4. Martin. Bygde hus og bor her.

===Bruksnr. 33 Tolsrødfeltet===
Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

===Bruksnr. 34 Tolsrødveien 29 (1,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Erling Guthu'' 1984—91. Guthu bygde hus her. Solgt til

''Gudmund Harald Hermansen'' 1991—95.

''Roy Terje Haugen'' 1995—2023

''Aleksander Myhre Elgesem'' 2023–. F. 1998, se også [[Trolldalen]] bnr. 1.

===Bruksnr. 35 Tolsrødveien 27 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Nils Asmund Horntvedt'' 1984—89. Bygde hus her. Solgte til foreldrene da han tok over gården [[Torp]] bnr. 6.

''Gustav'' og ''Astrid Horntvedt'' 1989—2009. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6.

''Nils Asmund Horntvedt'' og ''May Gunn Horntvedt'' 2009—18. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6. Nils d. i 2014 og May Gunn sitter aleine med eiend. Ny samboer kjøper seg inn i 2018:

''May Gunn Horntvedt'' og ''Trond Becker Eriksen'' 2018—. May Gunn f. i 1956, Trond f. i 1952.

===Bruksnr. 36 Tolsrødveien 25 (1,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Signe Knippen'' 1984—2000. Signe f. 1916, se Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9, bygde hus her.

''Jan-Petter Knutzen'' 2000—05.

''Håkon Bentzen'' 2005—14. Håkon f. 1977, sønn av Randi Elisabeth og Bent-Erik Bentzen.

''Martin Gustav Horntvedt'' 2014—. Personalia se bnr. 6.

=== Bruksnr. 37 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

=== Bruksnr. 38 Tolsrødveien 21 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Erlend Orerød'' 1986—93. Bygde hus her. Arvingene solgte eiendommen til

''Karen'' og ''Arne Martin Jensen'' 1994—2013.

''Linda Marie Hafsås'' 2013—21. Linda f. 1975 Stokke, hjelpepleier. Datter av Steinar Hafsås f. 1954 og Ellen Marie Gjersøe f. 1955 bosatt i Tolsrødveien 1 (bnr. 45) i Andebu. Linda var gift med Finn Møller f. 1972 i Sandefjord, reisemekaniker. Ekteskapet oppløst. Sønn av Wenche Møller f. 1948 og Hans Petter Piglmaier f. 1944, begge Sandefjord. Barn. 1. Minna Marie Møller f. 2010. 2. Molly Eline Møller f. 2010 (tvilling). Linda solgte i 2021 og flytta til Tuddal.

''Tov Trondrud'' 2021—2024. Solgt til

''Einar Grimsrud'' 2024—. F. 2001.

=== Bruksnr. 39 Tolsrødveien 23 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Marianne Hoff'' og ''Øyvind Frøyseth'' 1986—1994. Bygde hus her.

''Sølvi Frydenlund'' 1994—2022. F. 1959.

13.01.2022 - solgt til ''Anton Johannes Gustafsson'' og ''Camilla Kristine Olsen''

=== Bruksnr. 40 Tolsrødveien 15 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1987 og solgt til

''May-Liss'' og ''Rune Pettersen'' 1987—2013. Bygde hus her. May-Liss og Rune har kjøpt tomt og bygd hus på parsell av Hegereid, Møyland gbnr. 17/12. Eiendommen i Tolsrødveien er solgt til

''Lise Lotte Svendsen og Truls Skagestad Rognan'' 2013.

=== Bruksnr. 41 Tolsrødveien 19 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1988 og solgt til

''Irene Hansen'' og ''Torbjørn Bentzen'' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.
Torbjørn f.1965, maskiningeniør, sønn av Randi Haugen f. 1945 og Bent Erik Bentzen f. 1940. Barn 1. Martin f. 1991, skoleelev, 2. Jenny f. 1993, skoleelev, 3.Mathias f. 2000, skoleelev.

=== Bruksnr. 42 Tolsrødveien 17 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1989 og solgt til

''Hans Petter Leifsen'' 1989—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 43 Tolsrødveien 7 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1992 og solgt til

''Mona Skarsholt'' og ''Stein-Runar Hotvedt'' 1992—95. De bygde hus her. Mona selger andelen sin i 1995 til

''Stein-Runar Hotvedt'' 1995—2009.

''Monica Studsrød'' og ''Pål Espen Tønnesen'' 2009—2010.

''Mette Woll-Hauge'' 2010—11.

''Ronnie Overvåg'' 2011—16.

''Ingve Alexander Handeland Bjørnevik'' og ''Renate Bjørnevik'' 2016—22, se [[Lille-Dal]] bnr. 13 for personalia. Renate selger andelen sin i 2022 til

''Ingve A. H. Bjørnevik'' 2022—

=== Bruksnr. 44 Solbakken (2,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1995 og overdratt til

''Eva Hynne Larsen'' og ''Vidar Å. Larsen'' 1995—1999. De bygde hus her.

''Eva Hynne'' 1999—2013. Personalia se bnr. 1.

''Linda Beate Hov og Rolf Andreas Aas'' 2013-.

=== Bruksnr. 45 Tolsrødveien 1 (0,7 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1997 og solgt til

''Ellen Marie Gjersø Hafsås'' og ''Steinar Hafsås'' 1997–2020. Ellen Marie f. 1955. Steinar f. 1954. Barn: 1. Richard, f. 1974. 2. Linda Marie f. 1975. 3. Julie f. 1979.

''Vegard Fjellheim'' 2020–

=== Bruksnr. 46 Tolsrødveien 9 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2000 og solgt til

''Richard Hafsås'' 2000—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 47 Torp skole (2,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 8 i 2003 og solgt til

''Steinar Edh'' (Edh Invest AS) 2003—2007.

''Bjørg Holene'' 2007—.

Mer om Torp skole se bnr. 8.

=== Bruksnr. 48 Nøklegårdsveien 15 (1,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 2 i 2006 og overdratt til

''Trude Camilla Jåvoll Hagen'' og ''Jon Jåvoll Hagen'' 2006—2011. Bygd hus her. De solgte eiendommen til

''Linda Marie Hafsås'' 2011—2013. F. 1975, se Tolsrød bnr. 38 for personalia.

''Marie Askjem Thoresen'' og ''Stian Andre Nesholen Thoresen'' 2013—17. Stian selger i 2017 andelen sin til

''Marie Askjem'' 2017—. F. 1988.

=== Bruksnr. 49 Tolsrødveien 3A (0,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2007 og solgt til

''John-Reidar Pettersen'' 2007—2014. John-Reidar kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune. Solgte så til

''Martin Aske'' 2014—. F. 1990 i Elta (se [[Ruelsrød]] bnr. 2).

=== Bruksnr. 50, Tolsrødveien 3 B (0,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 og solgt til

''Morten Skarsholt Hoff'' 2007—. Morten kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune.

===Bruksnr. 51, Lakskjønnveien 96===

8.04.2021 - solgt fra Mantas Maciunskas til ''Jolanta Halastra''

===Bruksnr. 52===
26.01.28024 - tomt solgt fra ''Fredrik Andre Soltvedt'' og ''Kine Elise Soltvedt'' til ''Henning Framnæs Jørgensen'' og ''Renate Framnæs Jørgensen''

==Husmenn==

Iflg. tradisjonen skal ''Steinsrønningen'' ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husmann der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

Tolsrød

2026-10-02T22:11:51Z

Kristaga: /* Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål */

'''57. Tolsrød'''

'''Navnet''' uttales ''tø'lse'' og skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh og Kiær NG]] antagelig av gno. ''tyrðill'' «møkk, gjødsel» og -''løysi'', som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

'''Bålag:''' Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

'''Skylden.''' Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 4 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2
| | 2
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | 6 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 5 ½ t poteter
| | 6 4 4 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 65 skpd.
| | ⅛ t hvete, 9/16 t bygg, 5 ¼ t havre, 7 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 2
* 1888: 5
* 1904: 7
* 1950: 22

'''Antall personer.'''
* 1711: 2
* 1801: 6
* 1845: 7
* 1865: 12
* 1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn'' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød]] og [[Haugberg]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen'' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen'' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på [[Kolkinn]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. [[Langbrekke]]) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen'' 1757—80. Kom hit fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen'' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til [[Bakke]] (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark'' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef'' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,69)===

''Halvor Paulsen'' 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen'' 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

[[Fil: 057.001.003.jpg|400px|mini|Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel); Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:) Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt; Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød; Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).]]

''Anders Abrahamsen'' 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til [[Ruelsrød]], bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til [[Gjelstad]], bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se [[Skarsholt]], bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn
[[Fil:057.001.002.jpg|200px|mini|left|Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.]]
''Abraham A. Tolsrød'' 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se [[Bråvoll]], bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn
[[Fil:057.001.004.jpg|mini|200px|Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Anton Hynne'' 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

[[Litt fra julehandel i den gamle landhandelen]].

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

''Bjarne Hynne'' 1955—1997. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—.
[[Fil:057 001-Tolsrød.jpg|200px|mini|Tolsrød bnr. 1]]
Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. '''Avling:''' 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

====Oppdatering 2016====

* '''Areal:''' I følge jordregisteret (NIBIO) hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal.

===Bruksnr. 2 (skyld 2 øre, 20,6 mål)===

Kalt '''Åsen'''. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønnen

''Torbjørn Lie'' 1974—2002.

''Jan Erik Gran'' 2002—2015. Jan Erik Gran, f. 1954, har bygd hus her.

''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

===Bruksnr. 3 (skyld 18 øre)===
Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

''Asgaut Pedersen'' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen'' [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter'' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn ''Edvard Johansen'' V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til ''Anton Hynne'', eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

====Oppdatering 2016====
Eiendommen sammenføyd med bnr. 1 i 1995.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Ingeborg Svarstad'' 2000—. F. 1918.

===Bruksnr. 5, Løkken, (skyld 7 øre) 7,9 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

''Anton A. Tolsrød'' 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

''Lars Tolsrød'' 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

''Kristian Løverød'' 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor
på «Solum» like ved «Løkken», som står ubebodd. Eiendommen overført til sønnen

''Karl Einar Løverød'' 1994—. F. 1958. Karl Einar har gård på Bjørgum i Ramnes og bor der.

===Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen, (skyld 3 øre) 2,3 mål===
Kalt «'''Svingen'''».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

''Bredine Tolsrød'' ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

''Bernhard Tolsrød'' ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

''Agnes Elise Tolsrød'' 1965—1986. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

''Håvard Dahl'' 1986—. Håvard Dahl f. 1940, se Bøe bnr. 16. Han bruker huset som hytte.

===Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre)===
[[Fil:057.007.001-Gamleskolen Tolvsrød ca.1895.jpg|mini|250px|Gamleskolen på Tolvsrød: Alfheim. Seinere ombygd til vanførehjem. Andrine Martine Hansdatter og datter Inga Marie g. Askjem. Mor og søster til Ole Bråvoll.]]
[[Fil:057.001.005.jpg|mini|150px|left|Lærer Ole Bråvoll.]]
Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer ''Ole Bråvoll'' 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).
Eiendommen ble i 1983 solgt til

''Oddvar Stålerød'' 1983—2022. F. 1937, d. 2022. G.m. Shirley Jean. Barn: 1. Johnny Ingar. 2. Darlene. 3. Charles. 4. Karen. 5. Vickie.

''Shirley Jean Stålerød'' 2022–26. Hun selger til

''Madeleine Ruggesæter'' og ''Vegard Mathias Haukeland'' 2026–. Madeleine f. 1991 og Vegard Mathias f. 1987.

===Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre) - 3,1 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til ''Andebu kommune''. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458). På 1930 tallet ble det oppført et påbygg over sløydsalen og her ble det innredet en mindre leilighet. Denne fungerte i mange som bolig for pedell / vaktmester. I 1974 ble det oppført et tilbygg til skolen. Tilbygget inneholdt bl.a. lærerværelse, toaletter og garderober med dusjer. Byggearbeidene ble utført av Kristian Løverød. Året etter ble uthuset ombygd til leskur og boder. Utedoene ble da fjernet.

Skoledriften opphørte våren 2003. Samme år ble skolebygningen med en tomt på 2,1 mål fradelt og solgt til

''Steinar Edh'' 2003-2007. Skolebygningen ble en tid leid ut som bolig.

''Bjørg Holene'' 2007-. Bjørg f. 1947 i Nordreisa i Troms. Hun har utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun er en betydelig kunstner med en lang CV.
Hun har foretatt en rekke utbedringer på den gamle skolebygningen. Her driver hun nå bl.a undervisning for hobbymalere i bygda.

[[Fil:057 009 Hilda Solum.jpg|mini|150px|Hilda Solum]]
===Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre) - 1,4 mål===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877 på Langebrekke, d. 1966, sydame, dtr. av Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857, d. 1939
og Kristoffer Hansen, Haugan, f. 1855, d. 1884. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908, d. 1998; ug.

''Bertha Solum'' 1962—1986.

''Kristian Løverød'' 1986—2024. Kristian og Betty solgte i 2003 bnr. 24 og flyttet hit samme år. Etter Kristian dør i 2024 selger arvingene, søsknene Anne Gina Løverød og Karl Einar Løverød, til

''Marianne Popkema'' og ''Michiel Popkema'' 2024–

===Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Edvard H. Torp'', eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9===
Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til

''Henrik Stålerød'' 1920–32. (Personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav Kjærås'', f. 1888, d. 1958 g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke) d. 1988. Hun var disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1932—81. F. 1904 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Svein Dahl'' 1982—87.

''Kjell Dahl'' 1987—91 (se også bnr. 9 under [[Lerskall]])

''Roger Christiansen'' 1991—97 (personalia, se bnr. 31 under [[Østre Nøklegård]]).

''Anne Marit Fjeld'' og ''Knut Øystein Løberg'' 1997—2009. Anne Marit f. 1974 på Nøtterøy, barnehageassistent. Knut Øystein Løberg f. 1973 på Nøtterøy. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann (se også bnr. 11 under [[Våle]])

''Knut Øystein Løberg'' 2009—.

===Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

===Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.
Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

===Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

''Oddvar Stålerød'' 1983—. Oddvar f. 1937.

===Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—. Inngår som en del av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre) - 2,1 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

''Anton Dahl'' 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). Se på lenken [[Berg#Bruksnr._29.2C_Eikebakken|Eikebakken]]. 2. Jan Erland, f. 1950, d. 2011, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås, seinere Haugberg. Overdratt til sønnesønn

''Erlend Dahl'' 1998—. F. 1971, samboer med Tonje Svendsen fra Høyjord. Barn: 1. Annika f. 2XXX.

===Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre) - 3,6 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer ''Asbjørn Lie'' 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951, ekteskapet oppløst. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926—39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

''Torbjørn Lie'' 1974—2004. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

''Anita Bakke'' og ''Terje Egon Karlsson'' 2004—.

===Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre) - 2,0 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

''Ove Stålerød'' 1961—1968, (personalia, se Stålerød, bnr. 12

''Sverre Taranrød'' fra 1968—2004. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922.

''Mary Johanne Taranrød'' 2004-2005.

''Gunnar Dag Kyrkjebø'' 2005—2009.

''Tonje Ramona Karlsen'' og ''Morten Kvamme'' 2009-2010.

''Morten Kvamme'' 2010-2014.

''Mantas Maciunskas'' 2014-. Se bnr. 51.

===Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007. Etter Sverre dør i 2007 blir eiendommen solgt til nevøen

''Bjørn Anton Wegger'' 2007—.

===Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre) - 0,6 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen'' 1959—66, ''Gudrun Sandland'' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen'' 1971—75, ''Alf Kr. Holm'' fra 1975.

===Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål===
Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

''Harald Torp'' 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til

''Ole Hotvedt'' 1950 (personalia, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35)), som kort etter solgte videre til

''Olaf Lakskjønn'' 1950—1969. Denne solgte 1969 til

''Jakob Holtan'' 1969—1991 (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

''Cathrine Holmen'' 1991—2007. (Personalia se [[Våle]] bnr. 15). Hun selger til faren

''Lars Viggo Holmen'' 2007—26. Han selger til

''Ronny Simon Thomassen'' og ''Torild Holmen Thomassen'' 2026–.

===Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød'' (personalia, se bnr. 5).
Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 23, Brøndstykke (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1948. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 1 og overdratt til

''Kristian Løverød'' 1959—2003. F. 1924, gm. Betty Hynne.Personal se [[Løverød]] gbnr. 31 / 2. Kristian som er tømmermann og snekker bygde sin egen bolig her. Barn: 1. Anne Gina f. 1952, sykepleier bosatt i Ramnes. (Har barna Kristin f. 1981 og Heidi f. 1984.) 2. Karl Einar f. 1958, byggmester og gårdbruker i Ramnes. Var gift med Inger Rustad f. 1960, d. 2014. Har barna Anders f. 1987 og Veronica f. 1990. Kristian har bygd mange hus både i og utenfor Andebu. Han har oppført ca. 60 eneboliger. De første husa ble satt opp med tømmervegger som var laftet ved Trolldalsaga. Kristian lærte lafting av Karl Hynne. På Vidaråsen har han sammen med sønnen Karl Einar som er byggmester, satt opp mange store bygninger. Blant annet Andreaskapellet, Kristofferhallen, fjøset, sykehjemmet og flere store familiehus. På grunn av sin spesielle arkitektur, er dette krevende bygninger å oppføre. Ytterveggende har ofte ikke samme høyde, slik at alle stolper/stendere må spesielt tilpasses. Takene har også en form hvor nesten ingen sperrer er like. Etter at Karl Einar kjøpte gård i Ramnes har Kristian aktivt deltatt i arbeidet med ombygging/restaurering av gårdsbebyggelsen. Her foregår det nå stor griseproduksjon.

''Lise Norum'' og ''Øyvind Østenby'' 2003—. Lise f. 1972, Øyvind f. 1970.

===Bruksnr. 25 Fjellheim (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1951. Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 26 Bakken (skyld 0,03) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12 i 1952.

''Anton Hynne'' 1952—1987. Anton bygde butikk og bolig her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007.

''John Agnar Hynne'' og ''Ingrid Adelheid Skarsem'' 2007—. John Agnar f. 1978, Ingrid f. 1978.

===Bruksnr. 27 Nyaas (0,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 og overdratt til

''Asbjørn Lie'' 1954—1978.

''Alf Kristian Holm'' 1978—. Eiendommen ligger helt inn til Nøklegårsveien. Holm har benyttet eiendommen til parkering for sin hytteeiendom i Aasen bnr. 20.

===Bruksnr. 28 Midttun (1,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og overdratt til

''Thor Gjersøe'' 1955—1964.

''Østlandske Vanførelag'' 1964—1983.

''Oddvar Stålerød'' 1983—1998.

''Darlene og Viggo Askjem'' 1998—. Darlene og Viggo har bygd hus og bor her.

===Bruksnr. 29 Leikvoll (skyld 0,10)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.
Her ble anlagt leikeplass for elevene på Torp skole. Løpebane og plen for ballspill.

===Bruksnr. 30 Skaustua (skyld 0,02) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 19 i 1970 og overdratt til

''Arnt Edvardsen'' 1970—1984. Eiendommen var bebygd med hytte.

''Marta Edvardsen'' 1984—1995. Solgte noe eiendom til Tolsrødfeltet.

''Bjørn Oddvar Thorsen'' 1995—1998. Bygde hus her.

''Sven Erik Falleth'' 1998—2020.

''Dina Velic'' og ''Tommy Antonsen'' 2020-

===Bruksnr. 31 Fjellhammer II (skyld 0,01) - 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 32 Finnsroa (skyld 0,01) - 2,2 mål===
Utskilt i fra bnr. 15 i 1979 og overdratt fra Bjarne Hynne til sønnen

''Finn Agnar Hynne'' 1980—. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g. 1. gang i 1978 m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955. 2 barn: 1. John Agnar f. 1978. 2. Bjarne f. 1982. G. 2. gang i 1988 m. Grethe Gjersøe fra Ramnes. 2 barn: 3. Ann-Mari f. 1988. 4. Martin. Bygde hus og bor her.

===Bruksnr. 33 Tolsrødfeltet===
Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

===Bruksnr. 34 Tolsrødveien 29 (1,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Erling Guthu'' 1984—91. Guthu bygde hus her. Solgt til

''Gudmund Harald Hermansen'' 1991—95.

''Roy Terje Haugen'' 1995—2023

''Aleksander Myhre Elgesem'' 2023–. F. 1998, se også [[Trolldalen]] bnr. 1.

===Bruksnr. 35 Tolsrødveien 27 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Nils Asmund Horntvedt'' 1984—89. Bygde hus her. Solgte til foreldrene da han tok over gården [[Torp]] bnr. 6.

''Gustav'' og ''Astrid Horntvedt'' 1989—2009. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6.

''Nils Asmund Horntvedt'' og ''May Gunn Horntvedt'' 2009—18. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6. Nils d. i 2014 og May Gunn sitter aleine med eiend. Ny samboer kjøper seg inn i 2018:

''May Gunn Horntvedt'' og ''Trond Becker Eriksen'' 2018—. May Gunn f. i 1956, Trond f. i 1952.

===Bruksnr. 36 Tolsrødveien 25 (1,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Signe Knippen'' 1984—2000. Signe f. 1916, se Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9, bygde hus her.

''Jan-Petter Knutzen'' 2000—05.

''Håkon Bentzen'' 2005—14. Håkon f. 1977, sønn av Randi Elisabeth og Bent-Erik Bentzen.

''Martin Gustav Horntvedt'' 2014—. Personalia se bnr. 6.

=== Bruksnr. 37 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

=== Bruksnr. 38 Tolsrødveien 21 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Erlend Orerød'' 1986—93. Bygde hus her. Arvingene solgte eiendommen til

''Karen'' og ''Arne Martin Jensen'' 1994—2013.

''Linda Marie Hafsås'' 2013—21. Linda f. 1975 Stokke, hjelpepleier. Datter av Steinar Hafsås f. 1954 og Ellen Marie Gjersøe f. 1955 bosatt i Tolsrødveien 1 (bnr. 45) i Andebu. Linda var gift med Finn Møller f. 1972 i Sandefjord, reisemekaniker. Ekteskapet oppløst. Sønn av Wenche Møller f. 1948 og Hans Petter Piglmaier f. 1944, begge Sandefjord. Barn. 1. Minna Marie Møller f. 2010. 2. Molly Eline Møller f. 2010 (tvilling). Linda solgte i 2021 og flytta til Tuddal.

''Tov Trondrud'' 2021—2024. Solgt til

''Einar Grimsrud'' 2024—. F. 2001.

=== Bruksnr. 39 Tolsrødveien 23 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Marianne Hoff'' og ''Øyvind Frøyseth'' 1986—1994. Bygde hus her.

''Sølvi Frydenlund'' 1994—2022. F. 1959.

13.01.2022 - solgt til ''Anton Johannes Gustafsson'' og ''Camilla Kristine Olsen''

=== Bruksnr. 40 Tolsrødveien 15 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1987 og solgt til

''May-Liss'' og ''Rune Pettersen'' 1987—2013. Bygde hus her. May-Liss og Rune har kjøpt tomt og bygd hus på parsell av Hegereid, Møyland gbnr. 17/12. Eiendommen i Tolsrødveien er solgt til

''Lise Lotte Svendsen og Truls Skagestad Rognan'' 2013.

=== Bruksnr. 41 Tolsrødveien 19 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1988 og solgt til

''Irene Hansen'' og ''Torbjørn Bentzen'' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.
Torbjørn f.1965, maskiningeniør, sønn av Randi Haugen f. 1945 og Bent Erik Bentzen f. 1940. Barn 1. Martin f. 1991, skoleelev, 2. Jenny f. 1993, skoleelev, 3.Mathias f. 2000, skoleelev.

=== Bruksnr. 42 Tolsrødveien 17 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1989 og solgt til

''Hans Petter Leifsen'' 1989—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 43 Tolsrødveien 7 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1992 og solgt til

''Mona Skarsholt'' og ''Stein-Runar Hotvedt'' 1992—95. De bygde hus her. Mona selger andelen sin i 1995 til

''Stein-Runar Hotvedt'' 1995—2009.

''Monica Studsrød'' og ''Pål Espen Tønnesen'' 2009—2010.

''Mette Woll-Hauge'' 2010—11.

''Ronnie Overvåg'' 2011—16.

''Ingve Alexander Handeland Bjørnevik'' og ''Renate Bjørnevik'' 2016—22, se [[Lille-Dal]] bnr. 13 for personalia. Renate selger andelen sin i 2022 til

''Ingve A. H. Bjørnevik'' 2022—

=== Bruksnr. 44 Solbakken (2,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1995 og overdratt til

''Eva Hynne Larsen'' og ''Vidar Å. Larsen'' 1995—1999. De bygde hus her.

''Eva Hynne'' 1999—2013. Personalia se bnr. 1.

''Linda Beate Hov og Rolf Andreas Aas'' 2013-.

=== Bruksnr. 45 Tolsrødveien 1 (0,7 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1997 og solgt til

''Ellen Marie Gjersø Hafsås'' og ''Steinar Hafsås'' 1997–2020. Ellen Marie f. 1955. Steinar f. 1954. Barn: 1. Richard, f. 1974. 2. Linda Marie f. 1975. 3. Julie f. 1979.

''Vegard Fjellheim'' 2020–

=== Bruksnr. 46 Tolsrødveien 9 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2000 og solgt til

''Richard Hafsås'' 2000—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 47 Torp skole (2,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 8 i 2003 og solgt til

''Steinar Edh'' (Edh Invest AS) 2003—2007.

''Bjørg Holene'' 2007—.

Mer om Torp skole se bnr. 8.

=== Bruksnr. 48 Nøklegårdsveien 15 (1,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 2 i 2006 og overdratt til

''Trude Camilla Jåvoll Hagen'' og ''Jon Jåvoll Hagen'' 2006—2011. Bygd hus her. De solgte eiendommen til

''Linda Marie Hafsås'' 2011—2013. F. 1975, se Tolsrød bnr. 38 for personalia.

''Marie Askjem Thoresen'' og ''Stian Andre Nesholen Thoresen'' 2013—17. Stian selger i 2017 andelen sin til

''Marie Askjem'' 2017—. F. 1988.

=== Bruksnr. 49 Tolsrødveien 3A (0,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2007 og solgt til

''John-Reidar Pettersen'' 2007—2014. John-Reidar kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune. Solgte så til

''Martin Aske'' 2014—. F. 1990 i Elta (se [[Ruelsrød]] bnr. 2).

=== Bruksnr. 50, Tolsrødveien 3 B (0,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 og solgt til

''Morten Skarsholt Hoff'' 2007—. Morten kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune.

===Bruksnr. 51, Lakskjønnveien 96===

8.04.2021 - solgt fra Mantas Maciunskas til ''Jolanta Halastra''

===Bruksnr. 52===
26.01.28024 - tomt solgt fra ''Fredrik Andre Soltvedt'' og ''Kine Elise Soltvedt'' til ''Henning Framnæs Jørgensen'' og ''Renate Framnæs Jørgensen''

==Husmenn==

Iflg. tradisjonen skal ''Steinsrønningen'' ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husmann der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

Tolsrød

2026-10-02T22:00:05Z

Kristaga: /* Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9 */

'''57. Tolsrød'''

'''Navnet''' uttales ''tø'lse'' og skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh og Kiær NG]] antagelig av gno. ''tyrðill'' «møkk, gjødsel» og -''løysi'', som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

'''Bålag:''' Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

'''Skylden.''' Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 4 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2
| | 2
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | 6 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 5 ½ t poteter
| | 6 4 4 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 65 skpd.
| | ⅛ t hvete, 9/16 t bygg, 5 ¼ t havre, 7 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 2
* 1888: 5
* 1904: 7
* 1950: 22

'''Antall personer.'''
* 1711: 2
* 1801: 6
* 1845: 7
* 1865: 12
* 1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn'' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød]] og [[Haugberg]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen'' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen'' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på [[Kolkinn]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. [[Langbrekke]]) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen'' 1757—80. Kom hit fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen'' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til [[Bakke]] (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark'' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef'' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,69)===

''Halvor Paulsen'' 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen'' 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

[[Fil: 057.001.003.jpg|400px|mini|Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel); Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:) Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt; Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød; Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).]]

''Anders Abrahamsen'' 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til [[Ruelsrød]], bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til [[Gjelstad]], bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se [[Skarsholt]], bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn
[[Fil:057.001.002.jpg|200px|mini|left|Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.]]
''Abraham A. Tolsrød'' 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se [[Bråvoll]], bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn
[[Fil:057.001.004.jpg|mini|200px|Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Anton Hynne'' 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

[[Litt fra julehandel i den gamle landhandelen]].

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

''Bjarne Hynne'' 1955—1997. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—.
[[Fil:057 001-Tolsrød.jpg|200px|mini|Tolsrød bnr. 1]]
Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. '''Avling:''' 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

====Oppdatering 2016====

* '''Areal:''' I følge jordregisteret (NIBIO) hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal.

===Bruksnr. 2 (skyld 2 øre, 20,6 mål)===

Kalt '''Åsen'''. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønnen

''Torbjørn Lie'' 1974—2002.

''Jan Erik Gran'' 2002—2015. Jan Erik Gran, f. 1954, har bygd hus her.

''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

===Bruksnr. 3 (skyld 18 øre)===
Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

''Asgaut Pedersen'' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen'' [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter'' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn ''Edvard Johansen'' V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til ''Anton Hynne'', eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

====Oppdatering 2016====
Eiendommen sammenføyd med bnr. 1 i 1995.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Ingeborg Svarstad'' 2000—. F. 1918.

===Bruksnr. 5, Løkken, (skyld 7 øre) 7,9 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

''Anton A. Tolsrød'' 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

''Lars Tolsrød'' 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

''Kristian Løverød'' 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor
på «Solum» like ved «Løkken», som står ubebodd. Eiendommen overført til sønnen

''Karl Einar Løverød'' 1994—. F. 1958. Karl Einar har gård på Bjørgum i Ramnes og bor der.

===Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen, (skyld 3 øre) 2,3 mål===
Kalt «'''Svingen'''».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

''Bredine Tolsrød'' ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

''Bernhard Tolsrød'' ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

''Agnes Elise Tolsrød'' 1965—1986. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

''Håvard Dahl'' 1986—. Håvard Dahl f. 1940, se Bøe bnr. 16. Han bruker huset som hytte.

===Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre)===
[[Fil:057.007.001-Gamleskolen Tolvsrød ca.1895.jpg|mini|250px|Gamleskolen på Tolvsrød: Alfheim. Seinere ombygd til vanførehjem. Andrine Martine Hansdatter og datter Inga Marie g. Askjem. Mor og søster til Ole Bråvoll.]]
[[Fil:057.001.005.jpg|mini|150px|left|Lærer Ole Bråvoll.]]
Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer ''Ole Bråvoll'' 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).
Eiendommen ble i 1983 solgt til

''Oddvar Stålerød'' 1983—2022. F. 1937, d. 2022. G.m. Shirley Jean. Barn: 1. Johnny Ingar. 2. Darlene. 3. Charles. 4. Karen. 5. Vickie.

''Shirley Jean Stålerød'' 2022–26. Hun selger til

''Madeleine Ruggesæter'' og ''Vegard Mathias Haukeland'' 2026–. Madeleine f. 1991 og Vegard Mathias f. 1987.

===Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre) - 3,1 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til ''Andebu kommune''. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458). På 1930 tallet ble det oppført et påbygg over sløydsalen og her ble det innredet en mindre leilighet. Denne fungerte i mange som bolig for pedell / vaktmester. I 1974 ble det oppført et tilbygg til skolen. Tilbygget inneholdt bl.a. lærerværelse, toaletter og garderober med dusjer. Byggearbeidene ble utført av Kristian Løverød. Året etter ble uthuset ombygd til leskur og boder. Utedoene ble da fjernet.

Skoledriften opphørte våren 2003. Samme år ble skolebygningen med en tomt på 2,1 mål fradelt og solgt til

''Steinar Edh'' 2003-2007. Skolebygningen ble en tid leid ut som bolig.

''Bjørg Holene'' 2007-. Bjørg f. 1947 i Nordreisa i Troms. Hun har utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun er en betydelig kunstner med en lang CV.
Hun har foretatt en rekke utbedringer på den gamle skolebygningen. Her driver hun nå bl.a undervisning for hobbymalere i bygda.

[[Fil:057 009 Hilda Solum.jpg|mini|150px|Hilda Solum]]
===Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre) - 1,4 mål===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877 på Langebrekke, d. 1966, sydame, dtr. av Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857, d. 1939
og Kristoffer Hansen, Haugan, f. 1855, d. 1884. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908, d. 1998; ug.

''Bertha Solum'' 1962—1986.

''Kristian Løverød'' 1986—2024. Kristian og Betty solgte i 2003 bnr. 24 og flyttet hit samme år. Etter Kristian dør i 2024 selger arvingene, søsknene Anne Gina Løverød og Karl Einar Løverød, til

''Marianne Popkema'' og ''Michiel Popkema'' 2024–

===Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Edvard H. Torp'', eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9===
Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til

''Henrik Stålerød'' 1920–32. (Personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav Kjærås'', f. 1888, d. 1958 g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke) d. 1988. Hun var disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1932—81. F. 1904 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Svein Dahl'' 1982—87.

''Kjell Dahl'' 1987—91 (se også bnr. 9 under [[Lerskall]])

''Roger Christiansen'' 1991—97 (personalia, se bnr. 31 under [[Østre Nøklegård]]).

''Anne Marit Fjeld'' og ''Knut Øystein Løberg'' 1997—2009. Anne Marit f. 1974 på Nøtterøy, barnehageassistent. Knut Øystein Løberg f. 1973 på Nøtterøy. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann (se også bnr. 11 under [[Våle]])

''Knut Øystein Løberg'' 2009—.

===Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

===Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.
Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

===Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

''Oddvar Stålerød'' 1983—. Oddvar f. 1937.

===Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—. Inngår som en del av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre) - 2,1 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

''Anton Dahl'' 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). Se på lenken [[Berg#Bruksnr._29.2C_Eikebakken|Eikebakken]]. 2. Jan Erland, f. 1950, d. 2011, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås, seinere Haugberg. Overdratt til sønnesønn

''Erlend Dahl'' 1998—. F. 1971, samboer med Tonje Svendsen fra Høyjord. Barn: 1. Annika f. 2XXX.

===Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre) - 3,6 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer ''Asbjørn Lie'' 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951, ekteskapet oppløst. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926—39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

''Torbjørn Lie'' 1974—2004. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

''Anita Bakke'' og ''Terje Egon Karlsson'' 2004—.

===Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre) - 2,0 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

''Ove Stålerød'' 1961—1968, (personalia, se Stålerød, bnr. 12

''Sverre Taranrød'' fra 1968—2004. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922.

''Mary Johanne Taranrød'' 2004-2005.

''Gunnar Dag Kyrkjebø'' 2005—2009.

''Tonje Ramona Karlsen'' og ''Morten Kvamme'' 2009-2010.

''Morten Kvamme'' 2010-2014.

''Mantas Maciunskas'' 2014-. Se bnr. 51.

===Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007. Etter Sverre dør i 2007 blir eiendommen solgt til nevøen

''Bjørn Anton Wegger'' 2007—.

===Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre) - 0,6 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen'' 1959—66, ''Gudrun Sandland'' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen'' 1971—75, ''Alf Kr. Holm'' fra 1975.

===Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål===
Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

''Harald Torp'' 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til

''Ole Hotvedt'' 1950 (personalia, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35)), som kort etter solgte videre til

''Olaf Lakskjønn'' 1950—1969. Denne solgte 1969 til

''Jakob Holtan'' 1969—1991 (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

''Cathrine Holmen'' 1991—2007.

''Lars Viggo Holmen'' 2007—.

===Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød'' (personalia, se bnr. 5).
Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 23, Brøndstykke (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1948. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 1 og overdratt til

''Kristian Løverød'' 1959—2003. F. 1924, gm. Betty Hynne.Personal se [[Løverød]] gbnr. 31 / 2. Kristian som er tømmermann og snekker bygde sin egen bolig her. Barn: 1. Anne Gina f. 1952, sykepleier bosatt i Ramnes. (Har barna Kristin f. 1981 og Heidi f. 1984.) 2. Karl Einar f. 1958, byggmester og gårdbruker i Ramnes. Var gift med Inger Rustad f. 1960, d. 2014. Har barna Anders f. 1987 og Veronica f. 1990. Kristian har bygd mange hus både i og utenfor Andebu. Han har oppført ca. 60 eneboliger. De første husa ble satt opp med tømmervegger som var laftet ved Trolldalsaga. Kristian lærte lafting av Karl Hynne. På Vidaråsen har han sammen med sønnen Karl Einar som er byggmester, satt opp mange store bygninger. Blant annet Andreaskapellet, Kristofferhallen, fjøset, sykehjemmet og flere store familiehus. På grunn av sin spesielle arkitektur, er dette krevende bygninger å oppføre. Ytterveggende har ofte ikke samme høyde, slik at alle stolper/stendere må spesielt tilpasses. Takene har også en form hvor nesten ingen sperrer er like. Etter at Karl Einar kjøpte gård i Ramnes har Kristian aktivt deltatt i arbeidet med ombygging/restaurering av gårdsbebyggelsen. Her foregår det nå stor griseproduksjon.

''Lise Norum'' og ''Øyvind Østenby'' 2003—. Lise f. 1972, Øyvind f. 1970.

===Bruksnr. 25 Fjellheim (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1951. Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 26 Bakken (skyld 0,03) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12 i 1952.

''Anton Hynne'' 1952—1987. Anton bygde butikk og bolig her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007.

''John Agnar Hynne'' og ''Ingrid Adelheid Skarsem'' 2007—. John Agnar f. 1978, Ingrid f. 1978.

===Bruksnr. 27 Nyaas (0,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 og overdratt til

''Asbjørn Lie'' 1954—1978.

''Alf Kristian Holm'' 1978—. Eiendommen ligger helt inn til Nøklegårsveien. Holm har benyttet eiendommen til parkering for sin hytteeiendom i Aasen bnr. 20.

===Bruksnr. 28 Midttun (1,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og overdratt til

''Thor Gjersøe'' 1955—1964.

''Østlandske Vanførelag'' 1964—1983.

''Oddvar Stålerød'' 1983—1998.

''Darlene og Viggo Askjem'' 1998—. Darlene og Viggo har bygd hus og bor her.

===Bruksnr. 29 Leikvoll (skyld 0,10)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.
Her ble anlagt leikeplass for elevene på Torp skole. Løpebane og plen for ballspill.

===Bruksnr. 30 Skaustua (skyld 0,02) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 19 i 1970 og overdratt til

''Arnt Edvardsen'' 1970—1984. Eiendommen var bebygd med hytte.

''Marta Edvardsen'' 1984—1995. Solgte noe eiendom til Tolsrødfeltet.

''Bjørn Oddvar Thorsen'' 1995—1998. Bygde hus her.

''Sven Erik Falleth'' 1998—2020.

''Dina Velic'' og ''Tommy Antonsen'' 2020-

===Bruksnr. 31 Fjellhammer II (skyld 0,01) - 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 32 Finnsroa (skyld 0,01) - 2,2 mål===
Utskilt i fra bnr. 15 i 1979 og overdratt fra Bjarne Hynne til sønnen

''Finn Agnar Hynne'' 1980—. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g. 1. gang i 1978 m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955. 2 barn: 1. John Agnar f. 1978. 2. Bjarne f. 1982. G. 2. gang i 1988 m. Grethe Gjersøe fra Ramnes. 2 barn: 3. Ann-Mari f. 1988. 4. Martin. Bygde hus og bor her.

===Bruksnr. 33 Tolsrødfeltet===
Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

===Bruksnr. 34 Tolsrødveien 29 (1,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Erling Guthu'' 1984—91. Guthu bygde hus her. Solgt til

''Gudmund Harald Hermansen'' 1991—95.

''Roy Terje Haugen'' 1995—2023

''Aleksander Myhre Elgesem'' 2023–. F. 1998, se også [[Trolldalen]] bnr. 1.

===Bruksnr. 35 Tolsrødveien 27 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Nils Asmund Horntvedt'' 1984—89. Bygde hus her. Solgte til foreldrene da han tok over gården [[Torp]] bnr. 6.

''Gustav'' og ''Astrid Horntvedt'' 1989—2009. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6.

''Nils Asmund Horntvedt'' og ''May Gunn Horntvedt'' 2009—18. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6. Nils d. i 2014 og May Gunn sitter aleine med eiend. Ny samboer kjøper seg inn i 2018:

''May Gunn Horntvedt'' og ''Trond Becker Eriksen'' 2018—. May Gunn f. i 1956, Trond f. i 1952.

===Bruksnr. 36 Tolsrødveien 25 (1,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Signe Knippen'' 1984—2000. Signe f. 1916, se Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9, bygde hus her.

''Jan-Petter Knutzen'' 2000—05.

''Håkon Bentzen'' 2005—14. Håkon f. 1977, sønn av Randi Elisabeth og Bent-Erik Bentzen.

''Martin Gustav Horntvedt'' 2014—. Personalia se bnr. 6.

=== Bruksnr. 37 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

=== Bruksnr. 38 Tolsrødveien 21 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Erlend Orerød'' 1986—93. Bygde hus her. Arvingene solgte eiendommen til

''Karen'' og ''Arne Martin Jensen'' 1994—2013.

''Linda Marie Hafsås'' 2013—21. Linda f. 1975 Stokke, hjelpepleier. Datter av Steinar Hafsås f. 1954 og Ellen Marie Gjersøe f. 1955 bosatt i Tolsrødveien 1 (bnr. 45) i Andebu. Linda var gift med Finn Møller f. 1972 i Sandefjord, reisemekaniker. Ekteskapet oppløst. Sønn av Wenche Møller f. 1948 og Hans Petter Piglmaier f. 1944, begge Sandefjord. Barn. 1. Minna Marie Møller f. 2010. 2. Molly Eline Møller f. 2010 (tvilling). Linda solgte i 2021 og flytta til Tuddal.

''Tov Trondrud'' 2021—2024. Solgt til

''Einar Grimsrud'' 2024—. F. 2001.

=== Bruksnr. 39 Tolsrødveien 23 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Marianne Hoff'' og ''Øyvind Frøyseth'' 1986—1994. Bygde hus her.

''Sølvi Frydenlund'' 1994—2022. F. 1959.

13.01.2022 - solgt til ''Anton Johannes Gustafsson'' og ''Camilla Kristine Olsen''

=== Bruksnr. 40 Tolsrødveien 15 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1987 og solgt til

''May-Liss'' og ''Rune Pettersen'' 1987—2013. Bygde hus her. May-Liss og Rune har kjøpt tomt og bygd hus på parsell av Hegereid, Møyland gbnr. 17/12. Eiendommen i Tolsrødveien er solgt til

''Lise Lotte Svendsen og Truls Skagestad Rognan'' 2013.

=== Bruksnr. 41 Tolsrødveien 19 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1988 og solgt til

''Irene Hansen'' og ''Torbjørn Bentzen'' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.
Torbjørn f.1965, maskiningeniør, sønn av Randi Haugen f. 1945 og Bent Erik Bentzen f. 1940. Barn 1. Martin f. 1991, skoleelev, 2. Jenny f. 1993, skoleelev, 3.Mathias f. 2000, skoleelev.

=== Bruksnr. 42 Tolsrødveien 17 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1989 og solgt til

''Hans Petter Leifsen'' 1989—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 43 Tolsrødveien 7 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1992 og solgt til

''Mona Skarsholt'' og ''Stein-Runar Hotvedt'' 1992—95. De bygde hus her. Mona selger andelen sin i 1995 til

''Stein-Runar Hotvedt'' 1995—2009.

''Monica Studsrød'' og ''Pål Espen Tønnesen'' 2009—2010.

''Mette Woll-Hauge'' 2010—11.

''Ronnie Overvåg'' 2011—16.

''Ingve Alexander Handeland Bjørnevik'' og ''Renate Bjørnevik'' 2016—22, se [[Lille-Dal]] bnr. 13 for personalia. Renate selger andelen sin i 2022 til

''Ingve A. H. Bjørnevik'' 2022—

=== Bruksnr. 44 Solbakken (2,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1995 og overdratt til

''Eva Hynne Larsen'' og ''Vidar Å. Larsen'' 1995—1999. De bygde hus her.

''Eva Hynne'' 1999—2013. Personalia se bnr. 1.

''Linda Beate Hov og Rolf Andreas Aas'' 2013-.

=== Bruksnr. 45 Tolsrødveien 1 (0,7 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1997 og solgt til

''Ellen Marie Gjersø Hafsås'' og ''Steinar Hafsås'' 1997–2020. Ellen Marie f. 1955. Steinar f. 1954. Barn: 1. Richard, f. 1974. 2. Linda Marie f. 1975. 3. Julie f. 1979.

''Vegard Fjellheim'' 2020–

=== Bruksnr. 46 Tolsrødveien 9 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2000 og solgt til

''Richard Hafsås'' 2000—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 47 Torp skole (2,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 8 i 2003 og solgt til

''Steinar Edh'' (Edh Invest AS) 2003—2007.

''Bjørg Holene'' 2007—.

Mer om Torp skole se bnr. 8.

=== Bruksnr. 48 Nøklegårdsveien 15 (1,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 2 i 2006 og overdratt til

''Trude Camilla Jåvoll Hagen'' og ''Jon Jåvoll Hagen'' 2006—2011. Bygd hus her. De solgte eiendommen til

''Linda Marie Hafsås'' 2011—2013. F. 1975, se Tolsrød bnr. 38 for personalia.

''Marie Askjem Thoresen'' og ''Stian Andre Nesholen Thoresen'' 2013—17. Stian selger i 2017 andelen sin til

''Marie Askjem'' 2017—. F. 1988.

=== Bruksnr. 49 Tolsrødveien 3A (0,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2007 og solgt til

''John-Reidar Pettersen'' 2007—2014. John-Reidar kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune. Solgte så til

''Martin Aske'' 2014—. F. 1990 i Elta (se [[Ruelsrød]] bnr. 2).

=== Bruksnr. 50, Tolsrødveien 3 B (0,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 og solgt til

''Morten Skarsholt Hoff'' 2007—. Morten kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune.

===Bruksnr. 51, Lakskjønnveien 96===

8.04.2021 - solgt fra Mantas Maciunskas til ''Jolanta Halastra''

===Bruksnr. 52===
26.01.28024 - tomt solgt fra ''Fredrik Andre Soltvedt'' og ''Kine Elise Soltvedt'' til ''Henning Framnæs Jørgensen'' og ''Renate Framnæs Jørgensen''

==Husmenn==

Iflg. tradisjonen skal ''Steinsrønningen'' ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husmann der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

Bråvoll

2026-09-28T11:56:55Z

Kristaga: /* Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, se bnr. 13. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd. leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim ([[Torp]], bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—84. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen (personalia, se bnr. 13). Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvold. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen (se bnr. 13). For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr. 9 og følger denne.

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Åsa f. 1938 var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929, d. 2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Etter Aage dør selger Åsa til dattera

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—. F. 1949.

Bråvoll

2026-09-28T11:46:26Z

Kristaga: /* Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, se bnr. 13. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd. leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim ([[Torp]], bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—84. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen (personalia, se bnr. 13). Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvold. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen (se bnr. 13). For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Åsa f. 1938 var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929, d. 2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Etter Aage dør selger Åsa til dattera

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—. F. 1949.

Bråvoll

2026-09-28T11:41:47Z

Kristaga: /* Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, se bnr. 13. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd. leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim ([[Torp]], bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—84. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen (personalia, se bnr. 13). Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvold. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen (se bnr. 13). For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:33:17Z

Kristaga: /* Bruksnr. 8 Myra */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:32:04Z

Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 2,20) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:30:19Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:27:51Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T10:01:05Z

Kristaga: /* Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T09:51:04Z

Kristaga: /* Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T09:43:36Z

Kristaga: /* Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Stålerød

2026-09-23T09:51:35Z

Kristaga: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 5,87) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1. Han selger til søster Karen Almas dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, forelder er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra gnr. 119 bnr. 16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, se bnr. 27. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim ([[Berg]] bnr. 14).

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim ([[Berg]] bnr. 14).

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-23T09:46:38Z

Kristaga: /* Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1. Han selger til søster Karen Almas dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, forelder er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-23T09:18:00Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 1,61) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1. Han selger til søster Karen Almas dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, forelder er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-22T11:52:03Z

Kristaga: /* Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted Berg. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn; foreldre er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-22T11:50:00Z

Kristaga: /* Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted Berg. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn; foreldre er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen, f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Møyland

2026-09-22T11:48:25Z

Kristaga: /* Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da) */

'''17 Møyland'''

'''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».

'''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

'''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

'''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 5
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 2
| | 6
| | 4
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 8 t, trær 4t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 9
| |
| | 8
| |
| | 32
| |½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t, 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 4
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 7à 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 3
| | 15
| |
| | 8
| | 1
| |
| | 1⅛ t hvete, ¾ t rug, 2 ⅛ t bygg, 13 ½ t havre 10 ½ t poteter
| | 5 à 8 8 4 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 3
| | 15
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 1 t rug, 2 ⅝ t bygg, 18 t havre, 13 ½ t poteter, 45 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 5
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 20
*1845: 18
*1865: 19
*1891: 31

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
*1820: God havn, skog til husbehov.
*1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 a====
''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

===Bruk 2===

''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

====BRUK 2 a====
Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

===Bruk 3===

''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).

===Bruk 4, Svebrekke===

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var
[[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]
Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1917. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.
[[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]
Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

====Ny oppdatering:====
Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen
[[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]]
''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d. 2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, d. 2008, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled, d. 1999; bopel bnr. 9 på Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen

''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.
[[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]
'''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

'''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====
Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
* '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====
Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).

14.03.2023 - solgt til ''Simen Kjærås''

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

''Anton Abrahamsen'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, d. 1960, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902, d. 1981; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. 1997 ug.

''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]

''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]
[[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

'''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====
Gården har nå i følge NIBIO inklusive "Stigen" totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

* '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===
Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===
Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===
Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.

===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===
Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til
[[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]
lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922, d. 2008. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''

Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''

Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)

Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''

Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)

Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''

Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904, d. 1987. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, d. 2018, sosionom, g. 1956 m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g. 1959 m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934, d. 2023, bopel Solås (Søndre Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

''Bjørn Steinar Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g. 1962 m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.

''Norab Eiendom as'' 2014–.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

'''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

'''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.

===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

''Nils Anton Kjæraas'' 1945—. F. 1911 i Struten, d. 2004, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød d. 2020. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

''Tove Kjæraas Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-2016. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

''Kristian'' og ''Tove Sjauff'' overtok Hegereid 2018.

===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.

===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.

===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===
Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.

''Birger Flaatnes'' 1981—1988.

''Thomas William Wilson'' 1988—2001.

''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.

===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.
Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930, d. 2019. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''

17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.

===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.

''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.

===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.
Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.

===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961.

''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.

''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.

===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.

===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===
Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.

''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.

''Svein Arne Brekke'' 1983—2022. Svein Arne, f. 1955.

25.10.2022 solgt til ''Kirsten Marie Brekke-Tatasoa''

===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.

===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===
Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G. 1957 m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad f. 1938. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.

====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====
Bortfestet i 1965 til

''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

''Bjørg Smedsrud'' 1996–.

====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.

''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.

====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.
Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971
Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.

====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til

''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.

====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

''Kristian Halum'' 1972-2000.

''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Olga Kortgård'' 1966-1994.

''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.

====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.

====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.

''Arne Allerød'' 1972-1974.

''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.

''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.

====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arnljot Pettersen'' 1968-1987.

''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.

''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974.

''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 196? til

''Vidar Helmersen'' 196?-1971.

''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.

''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.

====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.

''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.

''Synnøve Hauan'' 1985-1988.

''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.

''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.

====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 1975 til

''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.

====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

''Jan Oddvin Rekevik'' og "Sverre Simonsen'' 1977-1984.

''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.

''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.

''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.

====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Tore Hvaal'' 1970—76.

''Marit'' og ''John Hunsrød'' 1976—96. Barn: 1. Ellen f. 1973. 2. Nina f. 1977 (se [[Stålerød]] bnr. 16).

''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996—. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.

====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====
Bortfestet i 1970 til

''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.

===Bruksnr. 28 Gosen===
Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.

====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====
Bortfestet i 1964 til

''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.

====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====
Bortfestet i 1969 til

''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006.

Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990.

Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet.

Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====
Bortfestet i 1976 til

''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.

''Gerd Skoglund'' 1993 -.

===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===
Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.

===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===
Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''

===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til

''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.
I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.
Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.

===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.

===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.

''Astrid Vindvad'' 2011-.

===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.

====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====
Solgt i 2004 til

''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.

====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====
Solgt i 2004 til

''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.

====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====
Solgt i 2003 til

''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til

''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====
Solgt i 2003 til

''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.

====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====
Solgt i 2004 til

''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.
Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====
Solgt i 2004 til

''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.

====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====

Solgt i 2004 til

''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.

====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====
Solgt i 2003 til ?

''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.

====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====
Solgt i 2003 til

''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.

====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====
Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til

''Bertha Trollsås'' 2004-2008.

''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.

====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====
Solgt i 2004 til

''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.

====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====
Solt i 2005 til

''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===
Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.

===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.

===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.

===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.

===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.

''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.

===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.

14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''

===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.

===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.

===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.

''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.

===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.

===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.

===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.

===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.

===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.

===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.

19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''

===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.

===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.

===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.

===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.

''Erik Karlson'' 2013-.

===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.

===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.

===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013–19. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. De selger til foreldrene til Hans Halvor

''Finn'' og "Mai-Britt Røyne'' 2019–. Finn f. 1947 og Mai-Britt f. 1952.

==Husmenn==

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.